Hvordan tar dere vare på forholdet når dere har fått barn?

[Gjest Conservationista]

Syns det er så vanskelig jeg... Vi har en toåring og etter hun ble født så er vi mer som kollegaer som gir hverandre praktiske beskjeder og deler opp dagen i bolker. Jeg leverer, du henter, du lager middag, jeg går med bikkja, jeg legger ungen, du handler ... Det er mye småkrangling og vi lar småbarnsstresset gå utover hverandre. Nærheten er helt borte, får bare et lett kyss når vi drar på jobb og thats it. Blir litt nervøs, for dette er jo bare starten... vi er 30 og planlegger ett barn til med tiden. Vet ikke om jeg tør når forholdet har blitt sånn med bare ett barn å ta vare på...

Før vi fikk barn hadde vi det fint, og da vi var på en firedagers storbytur i høst var vi like forelsket som før. Men da vi kom hjem - var vi tilbake i samme tralten.

Så i spiriten til valentinsdagen og greier - Dere som har barn og lever i tidsklemma, hvordan tar dere vare på forholdet til mannen i hverdagen? Hva er hemmeligheten?

(var litt usikker på hvilket forum jeg skulle poste i, men tror den passer best her..)

[Gjest Gjest]

kveldene? når barnet har lagt seg. da er det jo ofte 2-4 timer før man selv skal legge seg. kan brukes til egentid og kjærestetid. blir flinkere til å leve i nuet for det er jo ikke så mye tid til sånt lenger, men noe tid er det og den er viktig.

tror også det er viktig å ikke krangle over alle bagateller. velg kampene med omhu. både overfor partner og trassig 2-åring.

[Eudyptula]

Vi skrur av tv og pc på kvelden og snakker sammen. Tar et glass vin sammen på lørdagskvelden. Kysser godnatt, hei og hadet. Har regelmessig sex, selv om vi egentlig ikke alltid orker. Er bevisst på at vi er kjærester, ikke bare foreldre. Jobber litt redusert for å minske presset.

Var det jeg kom på i farten.

[Gangerolv]

Syns det er så vanskelig jeg... Vi har en toåring og etter hun ble født så er vi mer som kollegaer som gir hverandre praktiske beskjeder og deler opp dagen i bolker. Jeg leverer, du henter, du lager middag, jeg går med bikkja, jeg legger ungen, du handler ... Det er mye småkrangling og vi lar småbarnsstresset gå utover hverandre. Nærheten er helt borte, får bare et lett kyss når vi drar på jobb og thats it. Blir litt nervøs, for dette er jo bare starten... vi er 30 og planlegger ett barn til med tiden. Vet ikke om jeg tør når forholdet har blitt sånn med bare ett barn å ta vare på...

Før vi fikk barn hadde vi det fint, og da vi var på en firedagers storbytur i høst var vi like forelsket som før. Men da vi kom hjem - var vi tilbake i samme tralten.

Så i spiriten til valentinsdagen og greier - Dere som har barn og lever i tidsklemma, hvordan tar dere vare på forholdet til mannen i hverdagen? Hva er hemmeligheten?

(var litt usikker på hvilket forum jeg skulle poste i, men tror den passer best her..)

Hei

Du er inne på et viktig tema, veldig viktig.

ja, det å få barn er en stor berikelse og man elsker dem (ofte høyere enn ektefellen). OG ja det blir mye praktisk, som du nevner.... Så får man flere barn og enda mer logistikk. Så blir det nå kan du reise på tur med venninner/firma, neste gang er det min tur. Man rømmer nesten fra hverdagen, leker at man er singel igjen...

Og så kommer det noen ganger, utroskap, og så er livet et helvete. Psykisk knekk, skuffelser, krangler og det ender ofte opp i skilsmisse og et liv som er verre enn før.

Så ja, vær obs. Ta vare på hverandre, ha barnefri, gå på kino/konserter m.m., reis på storbyferie. Ja rett og slett vær sammen.

Vet dette av erfaring, vi "glemte hverandre" og dermed var min kone utro og ved en rekke anledninger sammen med en kollega. Jeg har aldri hatt det så jævle, og separasjonspairene lå klare.Tror imidlertid vi har klart å redde oss inn, det vil tiden vise...

MEN ja, du peker på et tema som er veldig viktig dersom man skal være lykkelig å bevare familielivet.

Hilsen en med dyrekjøpt erfaring.

Lykke til

[AnonymBruker]

Hehehe det har jeg gitt opp!

Vi har to små på under 3 år, og det er alltid noe som må gjøres, så hverandre har vi ikke tid til rett og slett!

Den ene timen fra huset er ferdig rydda/vaket etter leggetid til jeg må legge meg, går til å surfe litt å slappe av... så er det i seng for å orke natta!

SÅ kjærstetid får vi ta når ungene flytter ut:)

Dvs vi har fått barnevakt så vi kan gå ut å spise på 10 års dagen vår, og det gleder vi oss enormt til!!

Anonym poster: 81243fe4e9af9a7731752d9d569be982

[Mafalda]

Jeg har også gitt litt opp- på den måten at det ikke kommer til å bli det samme, og vi ikke kommer til å kunne prioritere det, på ganske mange år ennå. Og det er helt greit.

Men! Vi er snille med hverandre, hver eneste dag. Gjør små tjenester for hverandre, husker på å takke for ting den andre gjør, viser at vi setter pris på hverandres innsats. Vi gjør ting sammen, i stedenfor å bare veksle i stafettløypa, når det er mulig. Og vi gir komplimenter, koser, og sender hyggelige sms'er til hverandre. Vi er rause med hverandre, og unner hverandre å ha det moro på hver vår kant- gå ut med venner, reising med jobben, osv.

Jeg tror den store drepen gjerne kommer når man fullstendig slutter å legge merke til hverandre, og bare tar den andre for gitt. At det ikke akkurat er red hot romance kan man leve med, men å bli behandlet som en del av interiøret går som regel dårlig etter en stund. Og det kan lett skje hvis man ikke er bevisst på at småkjefting, surmuling og masing har konsekvenser. Det blir ikke borte, men samler seg opp (mener selvsagt ikke at man skal la være å ta opp alvorlige ting. Men en god del hverdagskjefting og hverdagsmasing kan med fordel kuttes ut).

[Gjest Gjest]

blir litt oppgitt når jeg leser at "det har vi gitt opp - får komme om 20 år".

Man skal vel være kjærester etter at barna har kommet også? Selv om det såklart blir mindre tid til det

[Mafalda]

blir litt oppgitt når jeg leser at "det har vi gitt opp - får komme om 20 år".

Man skal vel være kjærester etter at barna har kommet også? Selv om det såklart blir mindre tid til det

Tja, jeg synes det er mer en realistisk justering av forventningene

Masse tid til romantikk, til å pleie forholdet, til å gjøre spennende ting sammen... ja for all del, gjerne det, men hvor skal den tiden, den energien og de pengene komme fra?

Det er jo supert for de som kan prioritere parhelger og alenekvelder støtt og stadig, ingenting er bedre enn det. Men i den fasen hvor det ikke er et alternativ å prioritere kjærestetid uten at det går ut over veldig mye annet, så er det da bedre å legge fokus over på low cost-hverdagskjærlighet i steden for å gå rundt og være skuffet over at man har lite tid til tosomhet?

[Eudyptula]

Noe må man vel gi opp, men man må ikke la det bli en hvilepute at "om 10 år blir alt bedre". Da kan det være for sent.

[Gjest Gjest]

hva mener du er kjærestetid da?

for meg kan det være en kveld med film og vin i sofaen - eller kanskje en middag ute om man er heldig å ha barnevakt.

Det trenger ikke være to uker på strand i Thailand. hvem sitter barnevakt så lenge?

[skruf]

Jeg er veldig enig med MrsTula... Gjør mye av det samme.

Nå er minsten blitt 9 år, men vi har alltid passet på å være kjærester oppi alt dette hektiske og travle logistikkordningen med småbarn:)

Slår av tvn om kveldene og legger bort dataen etter at hun har lagt seg, regelmessig sex selv om vi er trøtte, overrasker hverandre med småting i hverdagen (f.eks kan jeg stå opp tidligere for å dekke et godt frokostbord en helt vanlig onsdag), ta en tidlig kveld og gi hverandre massasje, barnevakt av og til så vi kan spise middag ute, gå på kafe....

Nå har vi dårlig med kjente i nærheten som kan ha minsten på helgaovernatting, men vi drar på weekendturer likevel, så tar vi henne heller med, og koser oss med litt vin etter at hun har sovnet om kvelden:)

[Gjest Gjest]

jeg er veldig nysgjerrig på hvordan weekendtur med barnet fungerer i praksis? det er aktuelt å prøve her også siden vi ikke har familie i nærheten som kan passe barnet

[skruf]

jeg er veldig nysgjerrig på hvordan weekendtur med barnet fungerer i praksis? det er aktuelt å prøve her også siden vi ikke har familie i nærheten som kan passe barnet

Vi drar på weekendturer med minsten, har gjort det hele tiden. Nå er hun 9 år, så holder seg litt lengre våken om kvelden, men senkvelder blir det jo ikke:)

Nå f.eks skal vi ta ei langweekend i vinterferien. Vi leier et litt større hotellrom, som har eget soverom, da får mor og far litt mere privatliv;) Vi bruker å tusle rundt i byen på dagtid, går på kafe, museumer, innom noen butikker, drar på Spa (mange har egne tidspunkter der barn kan være med), og om kvelden så går vi på restaurant og spiser. Blir jo litt tidligere ut å spise enn hva vi ville gjort hvis vi hadde vært alene, men minsten elsker å være med på restaurant, pynter seg i kjole og finsko, og føler seg litt voksen:) Etter at vi har spist så tusler vi tilbake til hotellet, jenta legger seg for kvelden, og mannen og meg koser oss med litt vin og kjærestetid:)

Hotellrom med eget soverom er forsåvidt ikke noe must, hun har et godt sovehjerte, og sover godt selv om det er litt lys på og vi snakker. Men de siste gangene så har vi hatt eget rom og hun sover i stuen. Ofte så er det bare noen hundre kroner dyrere pr natt for litt større hotellrom.

[Jens]

Vi har hjelp i huset, som gjør at vi ikke krangler og irriterer oss over rydding og rot.

Vi har regelmessig sex selv om vi ikke alltid orker

Vi er mye ute med venner og sosialiserer og bruker barnevakt

Vi tar oss ett glass vin hver kveld etter ungene har lagt seg, og skravler litt.

Vi har "voksentid" om kvelden. Det vil si at etter kl 2000 er det vår tid, og ikke ungene som bestemmer og herjer. Da kan de være i ett annet rom, og se på tv der etc...

Fredag og lørdag spiser vi etter at ungene har lagt seg. Da lager vi god middag med flere retter og vin til.

Har vært gift i snart 10, og barna er 5 og 8.

Ikke legg romantikken på hylla kun fordi dere har små barn. Om 10 år kan det være dere ikke finner tilbake til hverandre. Klassiske fella.

[skruf]

Vi har hjelp i huset, som gjør at vi ikke krangler og irriterer oss over rydding og rot.

Vi har regelmessig sex selv om vi ikke alltid orker

Vi er mye ute med venner og sosialiserer og bruker barnevakt

Vi tar oss ett glass vin hver kveld etter ungene har lagt seg, og skravler litt.

Vi har "voksentid" om kvelden. Det vil si at etter kl 2000 er det vår tid, og ikke ungene som bestemmer og herjer. Da kan de være i ett annet rom, og se på tv der etc...

Fredag og lørdag spiser vi etter at ungene har lagt seg. Da lager vi god middag med flere retter og vin til.

Har vært gift i snart 10, og barna er 5 og 8.

Ikke legg romantikken på hylla kun fordi dere har små barn. Om 10 år kan det være dere ikke finner tilbake til hverandre. Klassiske fella.

Bortsett fra hjelp i huset, så høres dette veldig likt ut som hjemme hos oss:)

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette, så forstår jeg egentlig at folk er utro. Når folk snakker om "å gi opp" til ungen flytter ut, ja da blir jeg rett og slett trist.

Anonym poster: 236ff5cc09dd7193dc0d59431787d3b5

[Gjest Gjest]

Nøyer oss med svært lite vil jeg si.. Har en generell holdning om at familien kommer først, og husker på å takke hverandre, gi et suss i farta og si hyggelige ting til hverandre.

Vi har ikke et sosialt liv sammen i det hele tatt. Og kveldene.. vel, når barna er små sover de, når de er tenåringer gjør de det ikke... og vi har begge deler. Humm...

Dagene ruller på.

[Anciol]

Går ut en gang i uken og tilbringer kvelden sammen etter at ungene sover:)

[AnonymBruker]

Nå har vi "bare" et barn og det er snart ett år, men det vi gjør i hverdagen er å lage oss gode middager på en vanlig hverdag, bake sammen, og ofte på kvelden så kan det være at vi tenner lys og spiser eller at vi leier film og spiser godteri. Ellers har vi en sponyan kjappis på stuegulvrt. Vi koser oss sammen med barnet på dagtid, men prøver samtidig å ikke bare være familien AS men også kjærester.

Jeg mener at om man skal vente med romantikk og kjærlighet då kan den dø. Man må lære seg å ta vare på den i hverdagen. Selv om det innimellom ikke er tid.

Anonym poster: a25ff1ee3daba92dab76e1b97728e49d

[Stinelin]

Middag ute, reiser osv høres fint ut, men er ikke så lett å få til her. Men vi er ganske flinke til å gjøre småting for forholdet.

-Vi er bevisste på å gi hverandre tid til å sove, slik at begge er mest mulig uthvilt.

-Er rause med hverandre slik at vi føler litt frihet, ved å ikke stresse den andre om det ikke er helt nødvendig.

-Er snille med hverandre, det er så lite som skal til! Starte bilen litt før når den andre skal ut i kulda, lage en kaffekopp når den andre trenger det, møte opp og være med å bære inn matvarer osv. Små ting som viser at man bryr seg om hverandre, det lager god stemning! Veien til sex er dermed mye kortere, og det er gull for forholdet, selv om man egentlig ikke orker.

-Små klemmer og kyss gjennom dagen eller uka er også koselig.

-Er ganske flinke til å ta opp ting og snakke om det før det blir et problem. Jeg har lett for å snakke, han er typen som prøver å tie ihjel problemene, men vi blir stadig bedre.

Endret 14. februar 2013 av Stinelin