Innestengt alene, med kjæresten..

[AnonymBruker]

Arh.. hvor skal jeg begynne. Jeg har alltid vært en sosial jente. De første årene på vidergående hadde jeg mange venninner, og var populær. Det siste året på vidergående fant jeg meg kjæreste, og vi gjorde den største feilen noen gang. Vi "låste" oss inne sammen og droppet omtrent alle sosiale eventer. Hvoror skulle vi fyke på byen, når vi hadde hverandre liksom?

Jeg kjente på den følelsen ganske lenge, og gjorde det så slutt med denne kjæresten etter noen år sammen. (også andre grunner.)

Så var jeg singel i rett under ett år. Jeg festet, var med venninner og fikk meg en danmarkstur med på kjøpet. Jeg hadde aldri før følt meg så fri. Venner fikk jeg, og hadde flere av. Så traff jeg min nåværende kjæreste. Han var omtent alt det jeg så etter. Desverre så hadde det seg slik at han hadde omtrent ingen venner, grunnet at han ikke er fra Norge. Mine venninner har minket betraktelig etter vi ble sammen, og verre har det egentlig blitt. Dersom jeg ønsker å gå ut en lørdagskveld, må jeg omtrent invitere meg selv.

Saken er, jeg føler meg ensom. Jeg har flere venninner nå, men jeg er ikke dems første prioritet. For hva er så spennendes med meg? Nei, jeg sitter jo inne for det meste, går på jobb, er med kjæresten.

Jeg har flere venninner nå som har reist så ufattelig mye sammen. Jeg får aldri gjort dette.

Det er nesten slik at jeg føler at jeg må gjøre det slutt med kjæresten min, og det vil jeg jo egentlig ikke. Men jeg vil jo også gjøre slike ting mens jeg er ung (reise osv.)

Det der samboerlivet er ikke så gøy så man skal ha det til gitt.. Og dere som sier, finn deg flere venner. Det nytter ikke. Jeg føler at jeg enten må ha en populær mann som har mange venner, eller være singel.

Anonym poster: 437962a2828dfa3c154b74305d05c1bc

[jupplo8]

At du ikke er første prioritet hos dine venner - kommer dette av at du har takket nei ved flere anledninger?

En som aviser invitasjon etter invitasjon kan ende opp å ikke bli spurt etterhvert.

Det høres ut som problemet ligger i hvordan du bruker fritiden din. Når du og typen er sammen, klart dere kan gå ut sammen?

Prater han norsk?

Kjenner også flere par som har søkt etter andre par å være sammen med gjennom annonser - noe de fleste har vært veldig fornøyde med

[Gjest Nigiria]

Det er nok mer vanlig enn du tror å ha en hverdag som består av jobb, sofaliv og samboer. Tror det er en veldig naturlig del av å bli eldre, man jobber mer, er mer sliten på ettermiddagene osv. Og veldig mange liker selvfølgelig også å være hjemme med samboeren. Det er noe du velger.

Og du skriver "Dersom jeg ønsker å gå ut en lørdagskveld, må jeg omtrent invitere meg selv.". Må ikke alle det? Jeg tar i alle fall alltid kontakt med noen hvis jeg vil ut med noen.

Kanskje du bare ikke er klar for kjæreste?

[hjertetihånden]

Jeg tenker at du ikke er klar for det livet ennå, jeg. Ikke brenn bort ungdomstiden din nå, så du angrer senere. Jeg aner ikke noe om alderen din, men får en følelse at du er relativt ung. Enten bør dere prøve å få venner som er i samme livssituasjon som dere, eller så må du forsøke å leve livet ditt slik du ønsker. Du trenger jo ikke avslutte forholdet hvis du virkelig er glad i han :-)

[AnonymBruker]

det er vel ikke pga kjæresten at du ikke er førsteprioritert blant venninnene?

uansett, hvorfor ikke organisere reisene selv i stedet for å vente på at andre skal be deg?

dra med kjæresten, venninner, alene eller meld deg på reisevenn.no

Anonym poster: 26174b2383fd368f880b949218512371

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke er klar for det livet ennå, jeg. Ikke brenn bort ungdomstiden din nå, så du angrer senere. Jeg aner ikke noe om alderen din, men får en følelse at du er relativt ung. Enten bør dere prøve å få venner som er i samme livssituasjon som dere, eller så må du forsøke å leve livet ditt slik du ønsker. Du trenger jo ikke avslutte forholdet hvis du virkelig er glad i han :-)

At du ikke er første prioritet hos dine venner - kommer dette av at du har takket nei ved flere anledninger?

En som aviser invitasjon etter invitasjon kan ende opp å ikke bli spurt etterhvert.

Det høres ut som problemet ligger i hvordan du bruker fritiden din. Når du og typen er sammen, klart dere kan gå ut sammen?

Prater han norsk?

Kjenner også flere par som har søkt etter andre par å være sammen med gjennom annonser - noe de fleste har vært veldig fornøyde med

Det er kanskje mye sant i det du skriver hjerteihånden ang. å ikke være klar for dette livet enda. Jeg har egentlig alltid vært den jenta i jentegjengen som har vært mest spenningssøkende og livlig. Merkelig nok er det jeg som alltid har vært i langvarige forhold, og den som har opplevd minst "ungdomsgjerninger" i livet. Men skal jeg gjøre det slutt da? Og heller satse på å finne en bra mann igjen senere? Er jo nesten for dumt å kaste bort en så bra mann også..

Han prater norsk ja. Desverre er han svært dårlig til å få seg mannlige venner. Han blir liksom aldri så godt likt av andre menn, selv om han alltid er blid og hyggelig. Jeg tror kanskje det har noe med at han prøver for hardt(?) eller ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg. Det har faktisk hendt at jeg har blitt invitert på fest, og ikke han.

Vi har gått en del ut sammen men det føles ikke nok for meg. Jeg vil ikke bare ha en bytur inni mellom. Jeg vil ha gode venner vi kan omgås ofte, jeg vil reise rundt i verden osv men det virker nærmest umulig når jeg er i ett forhold/sammen med han.

ts

Anonym poster: 437962a2828dfa3c154b74305d05c1bc

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for å brenne bort ungdomstiden. Eller ungdom og ungdom, jaja nå er jeg 24 år da. Men har som sagt kun hatt litt under ett år som "fri".

ts

Anonym poster: 437962a2828dfa3c154b74305d05c1bc

[hjertetihånden]

Det er kanskje mye sant i det du skriver hjerteihånden ang. å ikke være klar for dette livet enda. Jeg har egentlig alltid vært den jenta i jentegjengen som har vært mest spenningssøkende og livlig. Merkelig nok er det jeg som alltid har vært i langvarige forhold, og den som har opplevd minst "ungdomsgjerninger" i livet. Men skal jeg gjøre det slutt da? Og heller satse på å finne en bra mann igjen senere? Er jo nesten for dumt å kaste bort en så bra mann også..

Han prater norsk ja. Desverre er han svært dårlig til å få seg mannlige venner. Han blir liksom aldri så godt likt av andre menn, selv om han alltid er blid og hyggelig. Jeg tror kanskje det har noe med at han prøver for hardt(?) eller ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg. Det har faktisk hendt at jeg har blitt invitert på fest, og ikke han.

Vi har gått en del ut sammen men det føles ikke nok for meg. Jeg vil ikke bare ha en bytur inni mellom. Jeg vil ha gode venner vi kan omgås ofte, jeg vil reise rundt i verden osv men det virker nærmest umulig når jeg er i ett forhold/sammen med han.

ts

Anonym poster: 437962a2828dfa3c154b74305d05c1bc

Om du skal gjøre det slutt, vil jeg ikke svare på, for jeg aner jo ingenting om dere som par. Du må kjenne etter, inni deg. Hvordan føles det, hvis du tenker at han i morgen sier til deg at han ikke føler det samme for deg mer? Blir du trist? Får du litt panikk? Gjør det ikke så mye, det finnes flere fisker i havet? Og hvorfor føler du det du gjør? Redsel for å være alene? Redsel for å miste akkurat han? Tror du skal stille deg noen sånne spørsmål. Hva vil DU?

Hvis du ikke vil miste han av de enkle grunner at du faktisk ikke vil leve uten han, så tenker jeg at en skikkelig samtale om ønsker og drømmer om livet er på sin plass :-) Fortell han hvordan du føler. Hva tenker han om at du lever mer som du gjorde da du var fri og frank? Uten flørting osv da, selvsagt ;-)

Følg hjertet ditt :-)

[Gjest Jodi]

Hvorfor må du gjøre det slutt for å få oppleve ting? Du kan vel reise med venninner selv om du har kjæreste? Jeg dro da på 2 ukers ferie til USA med ei venninne jeg, selv om jeg hadde både samboer og barn.

Dessuten kan vel du og kjæresten også oppleve ting? Dere kan jo reise sammen? Ingen grunn til å skulle låse seg inne bare fordi man har kjæreste.

[jupplo8]

Hvorfor må du gjøre det slutt for å få oppleve ting? Du kan vel reise med venninner selv om du har kjæreste? Jeg dro da på 2 ukers ferie til USA med ei venninne jeg, selv om jeg hadde både samboer og barn.

Dessuten kan vel du og kjæresten også oppleve ting? Dere kan jo reise sammen? Ingen grunn til å skulle låse seg inne bare fordi man har kjæreste.

Enig her. Er viktig at du føler du kan gjøre som du vil av å til uten og måtte tenke på kjæresten. Er masse å oppeleve sammen! Akkurat det med at du vil reise, leve fritt osv, er det mange som vil! Er mer pengene og tida som setter grenser som oftes.

Tror ikke helt problemet ditt er kjæresten?

Selv som singel kan det være vanskelig å føle seg fri...

[AnonymBruker]

Hvorfor må du gjøre det slutt for å få oppleve ting? Du kan vel reise med venninner selv om du har kjæreste? Jeg dro da på 2 ukers ferie til USA med ei venninne jeg, selv om jeg hadde både samboer og barn.

Dessuten kan vel du og kjæresten også oppleve ting? Dere kan jo reise sammen? Ingen grunn til å skulle låse seg inne bare fordi man har kjæreste.

Enig! virker som om TS tror at det man bare kan ha det gøy som singel, og bare sitte inne og sture med kjæresten.

Gå ut mer, vær med venner og reis på tur - med eller uten kjæresten. Skjønner ikke hvorfor ikke han kan være med, med mindre det er jentekveld eller noe. Det er vel andre gutter på festene også? Hvis han ikke vet hvordan han skal te seg, kan du ikke vise ham da?

Anonym poster: 365b6f534f686b288b36fe2f86990231