Silfen Skrevet 13. februar 2013 #1 Skrevet 13. februar 2013 Studie i Wien viser at de minste har forhøyet kortisol, stresshormon, i 5 måneder etter de har begynt i barnehage. Dvs at de går i nesten et halvt år og er konstant stresset. De som har det høyeste stressnivået er det barna som er de roligste og som ikke gjør noe ut av seg. Trygge barn gråter mest og får dermed mest trøst. Utrygge barn gråter minst og får dermed minst omsorg. Dette gjelder altså muligens 80 % av norske barn, mest sannsynlig mindre, der reaksjoner kan være svekket læring og hukommelse, samt redusert immunforsvar. Syns dette er litt ekkelt. 10
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #2 Skrevet 13. februar 2013 Hvor gamle var de minste ved barnehagestart? 10-12 måneder? Tenker selv mye på dette, vil ikke sende et 12 måneder gammelt barn i barnehage, samtidig som jeg er redd det blir eneste løsning den dag jeg får barn. Anonym poster: 07807c01a186917ce9f2757c7f82067d 2
frøkna Skrevet 13. februar 2013 #3 Skrevet 13. februar 2013 En annen løsning er jo å ha dagmamma. Barnet blir vel ikke like stresset da? Er jo da snakk om en samme person som tar vare på deg, og man blir fort vant. 1
Silfen Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #4 Skrevet 13. februar 2013 Ja, de var 10-12 mnd. Og ikke visste forskerne noe om hva fremtidsutsiktene ble for barn som hadde levd med disse stressnivåene over tid. 1
Silfen Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #5 Skrevet 13. februar 2013 En annen løsning er jo å ha dagmamma. Barnet blir vel ikke like stresset da? Er jo da snakk om en samme person som tar vare på deg, og man blir fort vant. Jeg vet ikke, de sa ikke noe om det. Jeg vil tro at det kanskje er bedre. 1
Gjest pysepusen Skrevet 13. februar 2013 #6 Skrevet 13. februar 2013 Jeg vet ikke, de sa ikke noe om det. Jeg vil tro at det kanskje er bedre. Hvorfor er det bedre? De blir atskilt fra foreldrene sine og må være et "ukjent" sted hele dagen. Færre voksne å forholde seg til, ja, men likevel borte fra foreldrene. 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #7 Skrevet 13. februar 2013 En annen løsning er jo å ha dagmamma. Barnet blir vel ikke like stresset da? Er jo da snakk om en samme person som tar vare på deg, og man blir fort vant. Joda, selvsagt, men en dagmamma blir vel mer kostbart? (Jeg gjetter her, vet ikke hvor mye dagmammaer vanligvis koster.) Går jo også an at en eller begge foreldre jobber redusert, eller er hjemme, men er ikke alltid dette er gjennomførbart heller. Ja, de var 10-12 mnd. Og ikke visste forskerne noe om hva fremtidsutsiktene ble for barn som hadde levd med disse stressnivåene over tid. Tenkte meg det. Hadde vært interessant med en poll om hva forskjellige brukere her inne tenker om dette/om de i det hele tatt tenker på det, er nysgjerrig på hvor mange som har et bevisst forhold til barnehager og alder ved start. Anonym poster: 07807c01a186917ce9f2757c7f82067d
frøkna Skrevet 13. februar 2013 #8 Skrevet 13. februar 2013 Skriver det bare fordi jeg hadde dagmamma lenge pga jeg ikke fikk barnehageplass god og trygg barndom! Men kan tenke meg at mange er vokst opp med barnehage som ikke sliter veldig i dag? Vil tro dette kommer veldig an på barnet, sånn genetisk sett.
Gjest WendyClear Skrevet 13. februar 2013 #9 Skrevet 13. februar 2013 (endret) En annen løsning er jo å ha dagmamma. Barnet blir vel ikke like stresset da? Er jo da snakk om en samme person som tar vare på deg, og man blir fort vant. Det er ikke godt å si om det vil hjelpe på stressnivået. Studien er basert på barn i barnehage, men det forteller oss ikke om det er barnehagemiljøet, aktivitetene eller det å bli adskilt fra mor/far som er grunnen til stresset. Mary Ainsworths studier derimot (trygg vs. utrygge barn) viser at adskillelsen i seg selv er kjernen i stresset, men hennes studier går ikke over lenger tid. Endret 13. februar 2013 av WendyClear 5
Silfen Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #10 Skrevet 13. februar 2013 Hvorfor er det bedre? De blir atskilt fra foreldrene sine og må være et "ukjent" sted hele dagen. Færre voksne å forholde seg til, ja, men likevel borte fra foreldrene. Tja. Jeg gikk med sønnen min i Åpen bhg da han var liten. Der var det flere som plukket hverandre opp som dagmamma/arbeidsgiver. Jeg vil tro at det er bedre for barna der de faktisk kjente oss fra før. Jeg passet selv en meget usikker liten gutt, jeg tviler ikke på at han hadde stressnivåer gjennom taket. Men siden han omtrent bodde på armen min og hadde veldig mye 1-1 tid. Sønnen min var en happy chappy og kunne ikke brydd seg mindre med at moren var okkupert. Jeg tror ikke dette barnet hadde hatt det bedre i barnehage. Snakker vi om dagmammaer som har mange barn og like lite tid pr enkelt barn som de i barnehage, så er det sikkert nærmere. Men dette blir jo bare synsing. 2
SummerJoy Skrevet 13. februar 2013 #11 Skrevet 13. februar 2013 En annen løsning er jo å ha dagmamma. Barnet blir vel ikke like stresset da? Er jo da snakk om en samme person som tar vare på deg, og man blir fort vant. (Gode) barnehager har de samme personene der også. Gjerne 4-5 faste voksne, og en primærkontakt for barnet den første tiden. 2
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2013 #12 Skrevet 13. februar 2013 Så programmet og fikk styrket viljen min på at barnet mitt ikke begynner i barnehage til høsten. Her blir det nattevakter på hu mor til høsten, og så får vi heller sjonglere litt. Så pappa - du kan bare droppe den barnehagesøknaden du er så ivrig på ;-)
Silfen Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #13 Skrevet 13. februar 2013 (Gode) barnehager har de samme personene der også. Gjerne 4-5 faste voksne, og en primærkontakt for barnet den første tiden. Primærkontakter går mange bort fra. Fordi det skaper mer usikkerhet hos barnet dersom primærkontakten ikke er tilstede.
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #14 Skrevet 13. februar 2013 Som de sa i programmet så er det foreldrene som må se an barnet og hvordan det reagerer på barnehage. Syns ikke han gutten det handlet om så ut til å trives noe særlig. Han så mye trist ut, og stod og ventet lenge ved døren hver ettermiddag. Minste min gren ved adskillelse, men var blid og fornøyd hele dagen. Anonym poster: 7ce2984c9d7915bbf79e75fb9cef99aa 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #15 Skrevet 13. februar 2013 Må kommentere at jeg personlig tror det er selve adskillelsen, som ofte varer i mange timer per dag, er årsaken til mye av stresset. Mener å ha lest at det ofte er mye separasjonsangst i nettopp alderen 10-12 måneder. Anonym poster: 07807c01a186917ce9f2757c7f82067d 1
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #16 Skrevet 13. februar 2013 Åh, fikk virkelig vondt inni meg nå Barnet vårt var 1 år og 2 mnd da hun startet, men jeg vet hun ikke gjør så mye ut av seg både hjemme og i bhg- når hun er sjenert og det er nye mennesker. Fikk derfor veeldig vondt i meg av å lese dette, for selv om gode rapporter fra bhg og mye omsorg hjemme, så sa de selv at de rolige og "snille" barna ble fort skjøvet til side til fordel for de høylytte. Og at datteren vår aldri var den som er et av de barna som tar mest tid. Håper virkelig virkelig at de som kan, får denne rapporten på bordet og ikke tvinger foreldren(e) til å jobbe så fort igjen. Evt se på enkeltfamilier. Til tross for dette viser det tydelig at hun har godt av bhg, men også at hun hadde muligheten til å være hjemme oftere når hun enda er så liten. For noen dager har også hun en veldig dårlig dag, og vil virkelig ikke i barnehagen. Vi gjør ikke dette til en stor sak at hun ikke vil dra, men å venne ungen i en alder av 2 år til at "på arbeid må man, hver dag" allerede i barnehagen er litt vel tidlig.. Anonym poster: 00ddca8a7ca6a749b0eca25fe376bebb
SummerJoy Skrevet 13. februar 2013 #17 Skrevet 13. februar 2013 Primærkontakter går mange bort fra. Fordi det skaper mer usikkerhet hos barnet dersom primærkontakten ikke er tilstede. Primærkontaktens oppgave er jo i hovedsaklig og være hoved-bindeleddet mellom barnehagen og foreldrene. Det er jo selvsagt viktig at barnet ikke bare knytter seg til primærkontakten, men til alle de voksne.
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #18 Skrevet 13. februar 2013 Åh, fikk virkelig vondt inni meg nå (...) Anonym poster: 00ddca8a7ca6a749b0eca25fe376bebb Anonym poster: 07807c01a186917ce9f2757c7f82067d
Silfen Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #19 Skrevet 13. februar 2013 Primærkontaktens oppgave er jo i hovedsaklig og være hoved-bindeleddet mellom barnehagen og foreldrene. Det er jo selvsagt viktig at barnet ikke bare knytter seg til primærkontakten, men til alle de voksne. Så hvorfor nevner du da "en primærkontakt for barnet den første tiden"?
Stinelin Skrevet 13. februar 2013 #20 Skrevet 13. februar 2013 Huff, jeg har ikke lyst til å sende min i barnehage til høsten. (15mnd) Når senest må man svare på om man vil ha tildelt barnehageplass? 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå