Hvor mye skal til for at mor mister omsorgen?

[AnonymBruker]

Samboeren min har barn med sin eks kjæreste. Hun mistet omsorgen for barnet når han var rundt 1 1/2 år pga omsorgssvikt. Men fikk han tilbake etter rettsak og forskjellige tiltak, blant annet at samboeren min skulle avlaste mor. Nå, 6 år etter fikk samboeren min tlf fra barnevernet som sier at de har fått inn bekymringsmel på mor. Utifra det som sto i mel er mor svært sint og skriker mye. Han har måttet legge seg uten mat kl 16 på ettermiddagen. Barnevernet følger opp saken men det er fortsatt uvisst om saken blir tatt opp i fylkesnemda. Mor og far har delt omsorg, men etter dette ønsker min samboer full omsorg. Dette er noe han er svært usikker på om han får, og hvor mye som skal til for at mor mister omsorgen?

Anonym poster: ad9bacc3d0fb62811dcd465ad73a6f0a

[Gjest Gjest]

Skaff advokat og kjør knallhardt momentant. At han sitter og lefler kan ende med at de velger fosterhjem fremfor far..!

[Gjest Gjest]

Øøøøh, hvorfor fikk ikke han gutten i første omgang?

[tily]

Vi er i kontakt med advokat. Det er konklusjonsmøte hos barnevernet nå i feb, så har blitt rådet av de til å avvente å høre hva de sier.

[AnonymBruker]

Skaff advokat og kjør knallhardt momentant. At han sitter og lefler kan ende med at de velger fosterhjem fremfor far..!

Anonym poster: ad9bacc3d0fb62811dcd465ad73a6f0a

[tily]

Har du noen erfaring med dette?

[pusekatta]

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

Det skal ganske mye til. Men at moren skriker og er svært sint (ofte?), og spesielt at han ikke får mat etter kl. 16.00 på ettermiddagen er alvorlig. Det er vanlig at man forsøker flere "hjelpetiltak" for å bedre situasjonen før man treffer vedtak om å overta omsorgen for barnet. Det er også ofte nødvendig at det som skjer, har skjedd mer enn èn gang, så sant det ikke er snakk om alvorlige overgrep/mishandling o.l. At han ikke har fått mat etter 16.00 på ettermiddagen kan i verste fall klassifiseres som alvorlig omsorgssvikt etter loven, hvis det har skjedd flere ganger/skjer mye. Håper det ordner seg for dere, hun høres helt gal ut.

Endret 17. februar 2013 av pusekatta

[Gjest Gjest]

Øøøøh, hvorfor fikk ikke han gutten i første omgang?

Fordi han ikke er en kvinne. Rett og slett.

[Gjest Gjest]

Ingenting med det å gjøre, nei.

Endret 17. februar 2013 av Gjest

[Gjest Gjest]

Ingenting med det å gjøre, nei.

Det har ingenting med at han ikke er kvinne å gjøre? Selvsagt har det det. Vi kvinner må omtrent være rusmisbrukere, pedofile og voldelige alt i ett for å bli fratatt omsorg. Det er en skam, men selv i 2013 er far relativt rettsløs når det gjelder sine egne barn ved samvlivsbrudd. Et godt eksempel på det er at far blir kjapt straffet dersom han ikke betaler bidrag, mens det er nær sagt umulig å straffe mor for å sabotere samvær.

[Gjest Gjest]

Det har ingenting med at han ikke er kvinne å gjøre? Selvsagt har det det. Vi kvinner må omtrent være rusmisbrukere, pedofile og voldelige alt i ett for å bli fratatt omsorg. Det er en skam, men selv i 2013 er far relativt rettsløs når det gjelder sine egne barn ved samvlivsbrudd. Et godt eksempel på det er at far blir kjapt straffet dersom han ikke betaler bidrag, mens det er nær sagt umulig å straffe mor for å sabotere samvær.

Det er vel så enkelt som at også faren er en dott. De bruker å være det de som ikke får omsorgen når ting går galt for mor. '

[Gjest Gjest]

Det er vel så enkelt som at også faren er en dott. De bruker å være det de som ikke får omsorgen når ting går galt for mor. '

Å gud, jeg så ikke i farta at jeg prøvde å diskutere med det vrangeste mennesket på KG. Du kunne sikkert sittet å påstått at 2+2 ikke er fire, bare for å være vanskelig, så det er jo ikke noe poeng å fortsette.

[Gjest Gjest]

Ingen vits i å bry seg om hva "gjest" sier. Hu er ei bitter og ufordragelig kjerring som kun er ute etter å gjøre livet surt for andre...

[Gjest RockOn]

Men hvis mor mister omsorgen for sitt barn, så trodde jeg det var automatisk at far får den? Hvis ikke han også er uegnet altså..

[AnonymBruker]

En i nær slekt var sammen med ei. Der kom barnevernet omtrent inn på fødeavdelinge for å ta fra dem barnet. Det var så vidt, han kjempet for omsorget og familien backet opp. Han fikk heldigvis fulle retten. Merket det er hardere for en far vinne, enn en mor.....

Anonym poster: ca7aa63b0c734f48db1e913052700bdf

[AnonymBruker]

Veldig mye skal til for at mor mister omsorgen. Jeg kjenner far til en liten jente som ikke fikk se barnet sitt før hun var 1.5 år. Det var da far nektet å betale bidrag for et barn som han ikke fikk se, hun lot han få møte jenta.

Mor hadde et barn eldre enn henne, og senere fikk hun ett til, men samme mann som er i fengsel. Hun gikk på dop. Hun lot møtte ikke opp på møter med barnevernet, og hvis de hadde alvtalt å komme til henne, var hun ikke hjemme.

Far måtte av og til ta alle tre barna i helgen han skulle ha sitt barn, ellers fikk han ikke ha datteren sin på besøk. Mor ble anmeldt til barnevernet av egne familiemedlemmer for bruk av dop, fordi de kom hjem til henne og fant hun helt neddopet mens barna måtte ta være på seg selv. Til slutt ga hun bort datteren sin til faren. Ikke fordi barnevernet tvang henne, men fordi hun ikke vil ha henne mer.

Heldigvis har hun nå mistet omsorg for de andre to.

Anonym poster: 178192e676abc63d3b6c42dcf6db60ce

[AnonymBruker]

Ingen vits i å bry seg om hva "gjest" sier. Hu er ei bitter og ufordragelig kjerring som kun er ute etter å gjøre livet surt for andre...

Det er hun ikke!

Anonym poster: 6d3a76286b6cd37ad6a3ed2accc0ef48

[Gjest Gjest]

Men hvis mor mister omsorgen for sitt barn, så trodde jeg det var automatisk at far får den? Hvis ikke han også er uegnet altså..

Nemlig.

[Kontormus]

Det har ingenting med at han ikke er kvinne å gjøre? Selvsagt har det det. Vi kvinner må omtrent være rusmisbrukere, pedofile og voldelige alt i ett for å bli fratatt omsorg. Det er en skam, men selv i 2013 er far relativt rettsløs når det gjelder sine egne barn ved samvlivsbrudd. Et godt eksempel på det er at far blir kjapt straffet dersom han ikke betaler bidrag, mens det er nær sagt umulig å straffe mor for å sabotere samvær.

Tull!! Noe begrenset kjennskap til virkeligheten skjønner jeg!

[Gjest Gjest]

Det er hun ikke!

Anonym poster: 6d3a76286b6cd37ad6a3ed2accc0ef48

Takk.