og prøve å få barn nr 2...noen tanker...

[^me^]

vi har en aldeles nydlig liten gutt på snart 14 mndr og jeg vil gjerne at han skal få søsken å leke med og jeg elsker å gravid og kan nesten ikke vente med fødsel, det var en kjempefin opplevelse!

men så kommer tankene...

hvordan er det å gå gravid evt bli dårlig å ha en aktiv liten krabat som fremdeles trenger hjelp til alt og ikke skjønner nei enda?

hvordan er det å ha en liten baby og en liten gutt som er høyt og lavt hele tiden?

jeg er redd for at jeg kanskje ikke kan gi lillegutt det han trenger når nr 2 kommer...så jeg vet liksom ikke helt om det er rett å begynne å prøve enda...men hvor lenge kan jeg vente da liksom?kanskje det bare er det beste og hoppe i det?

setter stor pris på erfaringer fra andre mammaer her....

[Silfen]

Mens gutten er liten nå, så er han gjerne over to år før neste kommer. Og da er ting mye enklere i henhold til forståelse etc. Det har vært tre år mellom mine, som har vært perfekt, da de i stor grad har vært veldig selvstendige. Men hadde det skjedd et halvt år tidligere så tror jeg ikke det hadde utspilt seg helt store forskjellene.

[AnonymBruker]

Jeg har to år mellom de to første og det fungerte veldig fint syns jeg, og halvannet år mellom nummer to og tre. Det har også gått veldig fint. Hadde de samme tankene som deg både andre og tredje gangen jeg ble gravid, og jeg tror man alltid vil bekymre seg for et eller annet uansett om det er ett eller ti år mellom barna

Anonym poster: 2e998234ea4fd8e28b6714a9b2557e57

[AnonymBruker]

Jeg har 2,5 år mellom mine, og minste er 3 mnd...

Hadde de samme tankene som deg, men det har gått utrolig bra!

Storesøster er kjempe stolt, og skal hjelpe meg med det meste:)

Hun forstår også at hun må vente, hvis jeg er opptatt med lillebror.

Har heller ikke opplevd noe sjalusi enda:

MEN det som virkelig var tøfft var svangerskapet! Pga div, mageoperasjoner og arrdannelser var jeg fryktelig dårlig, fikk nesten ikke i meg mat, og var totalt utslitt, klarte i perioder ikke å ta meg av datteren min, og når jeg måtte være alene med henne. ble det mye lettvinne løsninger.... og dårlig samvittighet.

Kom meg igjennom det, men skal ikke gjøre det igjen!!

De virker til å trives med hverandre nå, så jeg håper jo at det holder seg og at de kan leke mye med hverandre i årene som kommer.

Så jeg synes du bare skal hoppe i det, kan jo ta litt tid å bli gravid, og i den alderen sønnen din er nå, er det myyye som skjer på 9 mnd:)

Lykke til

Anonym poster: badece2ba73e5dffaabab21766ed8b76

[Gjest 2]

He he. Må le bittelitt når du skriver at du elsker å være gravid. Jeg var i toppform med nr 1. Ikke sykemeldt en dag. Er gravid med nr 2 nå og er 17 uker på vei. Guttepjoken er rett rundt 2 år og super aktiv. Over normalen vil jeg si. Høyt og lavt. Jeg har vært helt j*** i formen denne gangen. Trodde aldri at det skulle være så ille og vare så lenge. Sykemeldt hele desember, spyr ca 2hverdag fortsatt. Føler jeg ikke strekker til som mor. Men sånn er det jo om man vil ha nr 2. (og jeg elsket forrige graviditet. Hater dette! )

[^me^]

He he. Må le bittelitt når du skriver at du elsker å være gravid. Jeg var i toppform med nr 1. Ikke sykemeldt en dag. Er gravid med nr 2 nå og er 17 uker på vei. Guttepjoken er rett rundt 2 år og super aktiv. Over normalen vil jeg si. Høyt og lavt. Jeg har vært helt j*** i formen denne gangen. Trodde aldri at det skulle være så ille og vare så lenge. Sykemeldt hele desember, spyr ca 2hverdag fortsatt. Føler jeg ikke strekker til som mor. Men sånn er det jo om man vil ha nr 2. (og jeg elsket forrige graviditet. Hater dette! )

akuratt det er det jeg er mest redd for....jeg hadde et totalt komplikasjonsfritt svangerskap til jeg kom i 3 trimester, jeg var i toppform og var på jobb hver dag som før...

neste svangerskap er ingen garanti for at det samme skjer...

[Adrianne]

Jeg kan bare uttale med om svangerskapsdelen foreløpig

Har termin med nummer 2 om 2 uker. Førstemann har akkurat fylt 2 år.

Jeg hadde også et svangerskap med minimale plager sist gang, og dette svangerskapet har vært omtrent identisk - heldigvis! Jobbet 100 % begge svangerskapene helt til 3 uker før termin.

Selvfølgelig er det tyngre denne gangen, med en 2-åring som ikke helt skjønner hvorfor mamman feks. kke klarer å leke på gulvet like mye som tidligere. Men pappan er veldig flink til å ta seg litt ekstra av han, når jeg ikke orker. I tillegg er det selvfølgelig ikke bare å legge seg på sofan og sove et par timer når man er sliten etter jobb, men det kommer man seg også gjennom. Men det har vært de kveldene jeg har gått å lagt meg samtidig som 2-åringen, fordi jeg har vært så sliten.

Vi har prøvd å forberede 2-åringen på at han skal bli storebror, og alt som det innebærer, så nå blir det veldig spennende å se hvordan han reagerer... hehe

[Ciara]

Det er klart det eldste barnet mister noe når mor blir gravid og får en baby til. Det er det ingen tvil om. Selv om man har lette svangerskap (som jeg hadde), er det ganske sannsynlig at man må bremse litt og at far må ta over noen oppgaver. Og når babyen blir født blir det enda mer slik.

Samtidig mener jeg at eldstebarnet får så utrolig mye mer enn det han/hun mister. Gradvis blir babyen større og kan passes mer av far slik at mor får mer tid med eldstemann igjen. Og gradvis har barna det morsommere sammen.

Ja, det har vært stunder hvor jeg har hatt vondt i hjertet på grunn av eldstemann, men i det store og det hele synes jeg det går utrolig bra. Og at eldstemann på kort tid ble veldig glad i lillebroren sin.

Dette går fint

[Gjest Minni]

Har en jente på 1,5 år som er i en veldig "min" fase nå. Sier aldri bare mamma lenger alltid "mamman min". Har tenkt litt på hvordan det ville ha vært om hun fikk en lillesøster eller lillebror i disse tider :-/ Det hadde nok gått seg til, men jeg er glad jeg ikke er gravid.