Har du troen på at folk kan forandre seg?

[AnonymBruker]

Før var jeg en annen person. Det er bare et par-3 år siden, men det jager meg fremdeles. Føler samvittigheten gnager inni meg hvert sekund, hver dag.

Altså, jeg var flørtende, hadde sex med flere, løy for folk som var nær meg. Mistet selvfølgelig venner, noe som ikke var så rart. Var aldri utro, gikk bare fra flørt til flørt. Hadde jeg kjæreste holdt jeg meg til han, men løgnene som kom var alltid om fortiden min, som jeg skammet meg så over.

Det ble bråslutt på flørtinga mi da sannheten kom frem for kjæresten min, og han gjorde det slutt med meg. Han ble helt knust, trodde jeg var verdens beste engel. Så fikk han vite at jeg egentlig bare hadde løyet for han.

Det ble slutt mellom oss, men vi fant tilbake til hverandre, utrolig nok. Jeg slutta alt av jobb, hobbyer, ble innesluttet, totalt asosial, var hjemme og kjente hvordan en depresjon kjentes.

Nå er det 2 år siden, vi er fremdeles sammen, og jeg har fremdeles kvelder hvor jeg gråter for meg selv for hvordan jeg oppførte meg. Har heldigvis begynt i ny jobb, men venner har jeg ikke akkurat så mye av. Folk som vet hvem jeg er har nok stemplet meg for den jeg var.

Jeg kommer aldri til å gå tilbake til den personen, jeg ønsker bare å være ærlig, trofast, snill og god. Ikke bare mot kjæresten, men folk rundt meg og. Jeg har blitt en ordentlig kvinne, på grensen til for seriøs.

Men jeg sliter med tanken på hva folk tenker om meg. Selv om depresjonen er borte, er jeg liksom "alltid" på vakt når jeg møter nye og gamle bekjente. Med mitt labre humør tenker jeg på om de tenker på det jeg har gjort. Om jeg fremdeles er den personen i deres øyne. Om de kanskje tenker at jeg har forandret meg.

Tror du folk kan forandre seg? Er du åpen for at noen som har vært en dårlig person tidligere, kan ha forandret seg nå? Tror du på det?

Anonym poster: e8e38a79bbc3c8f2933740fe30721967

[Gjest Gjest]

Før var jeg en annen person. Det er bare et par-3 år siden, men det jager meg fremdeles. Føler samvittigheten gnager inni meg hvert sekund, hver dag.

Altså, jeg var flørtende, hadde sex med flere, løy for folk som var nær meg. Mistet selvfølgelig venner, noe som ikke var så rart. Var aldri utro, gikk bare fra flørt til flørt. Hadde jeg kjæreste holdt jeg meg til han, men løgnene som kom var alltid om fortiden min, som jeg skammet meg så over.

Det ble bråslutt på flørtinga mi da sannheten kom frem for kjæresten min, og han gjorde det slutt med meg. Han ble helt knust, trodde jeg var verdens beste engel. Så fikk han vite at jeg egentlig bare hadde løyet for han.

Det ble slutt mellom oss, men vi fant tilbake til hverandre, utrolig nok. Jeg slutta alt av jobb, hobbyer, ble innesluttet, totalt asosial, var hjemme og kjente hvordan en depresjon kjentes.

Nå er det 2 år siden, vi er fremdeles sammen, og jeg har fremdeles kvelder hvor jeg gråter for meg selv for hvordan jeg oppførte meg. Har heldigvis begynt i ny jobb, men venner har jeg ikke akkurat så mye av. Folk som vet hvem jeg er har nok stemplet meg for den jeg var.

Jeg kommer aldri til å gå tilbake til den personen, jeg ønsker bare å være ærlig, trofast, snill og god. Ikke bare mot kjæresten, men folk rundt meg og. Jeg har blitt en ordentlig kvinne, på grensen til for seriøs.

Men jeg sliter med tanken på hva folk tenker om meg. Selv om depresjonen er borte, er jeg liksom "alltid" på vakt når jeg møter nye og gamle bekjente. Med mitt labre humør tenker jeg på om de tenker på det jeg har gjort. Om jeg fremdeles er den personen i deres øyne. Om de kanskje tenker at jeg har forandret meg.

Tror du folk kan forandre seg? Er du åpen for at noen som har vært en dårlig person tidligere, kan ha forandret seg nå? Tror du på det?

Anonym poster: e8e38a79bbc3c8f2933740fe30721967

Absolutt! Du sier jo selv at du har forandret deg. Ikke vær sammen med tidligere " venner" hvis de bryter deg ned, minner deg på sånn som du var før. Alle kan forandre seg, og takk og pris for det! Du bør heve hodet, være stolt av deg selv ts!

Klem fra meg

[makkapakka]

Det grunnleggende i deg som person er der hele tiden.

Men så er det perioder i livet der vi "går ut av vårt gode skinn" enten i ungdommen eller ved ev. en krise, eller etter endt utdanning osv.

tror nå jeg..

[AnonymBruker]

Absolutt! Du sier jo selv at du har forandret deg. Ikke vær sammen med tidligere " venner" hvis de bryter deg ned, minner deg på sånn som du var før. Alle kan forandre seg, og takk og pris for det! Du bør heve hodet, være stolt av deg selv ts!

Klem fra meg

Hoi, nå ble jeg rørt til tårer her. Så mye skal til!

Jeg tror kanskje det er min skyld at jeg blir påminnet hvordan jeg var før, det er mye i hodet mitt, og den dårlige samvittigheten er ikke enkel å legge bort. Dessuten er det en liten by, så det er fort gjort å møte på folk fra den tiden, og/eller folk som gjerne minner meg på det verbalt.

Tusen takk <3

Anonym poster: e8e38a79bbc3c8f2933740fe30721967

[{Isolde}]

Ja, jeg tror at noen kan forandre seg. Jeg tror ikke at alle kan forandre seg.

[Steinar40]

Kommer an på alder.

I ung alder forandrer de fleste seg mer eller mindre.

Etter fylte 30 år blir det mye verre. Da må det nok nesten en livskrise til først. Uten at det er noen garanti for endring da heller.

Endret 13. februar 2013 av Steinar40

[Eudyptula]

Jepp, jeg tror på at folk kan forandre seg. Men i møte med en person som tidligere hadde såret meg dypt med sin oppførsel, ville jeg nok vært litt skeptisk da. Det har med føleleser å gjøre, ikke nødvendigvis logisk tenkning.

[Gjest Herr Heftig]

Ja, men ikke over natta, og jeg er alltid skeptisk.

[hjertetihånden]

Ja, det tror jeg. Men som en over her skriver - ikke ofte etter fylte 30. Du er knalltøff!!! Du skriver selv at dette kanskje er mest inni hodet ditt, og det har du nok rett i. Det vil finnes de som ikke ønsker å tro på en endring, men deres mening betyr ikke noe. Hev hodet ditt og tilgi deg selv. Det er faktisk eneste måne å komme videre på. Du må tilgi deg selv. Det fortjener du <3

[Anglofil]

Ja, absolutt.

Mvh Yvonne

[Gjest LineaAlba]

Personligheten utvikler seg til man blir 25. Da blir man typisk flinkere til å tenke langsiktig og forutsi konsekvensene av handlingene sine. Så, mye kan skje før det. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men det høres ut som du har blitt «voksen» nå, og angrer veldig på hvordan du oppførte deg som «ung og dum». Det er ikke så unormalt å rase fra seg litt som ung, og det forstår de fleste. Jeg tror det er du som dømmer deg selv hardest, og at du har et angstpreget forhold til fortiden din. Du kan dessverre ikke gå tilbake i tid, så du må finne en måte å tilgi deg selv på. Kjæresten din har jo tilgitt deg, hvorfor kan du ikke tilgi deg selv?

[aquiz]

Jeg tror ikke at man kan forandre på mange ting.

Esensen vil være den samme uansett, men dette gjelder ikke for alle ungdommer generelt. Det er en tid hvor man skal finne seg selv og da gjør man dumme ting!

[VitaSana]

Jeg tror heller ikke man kan forandre på essensen. Men man kan veldig godt forandre på handlingene sine. Handlingene tror jeg ofte styres utfra følelser og hva som er viktig for deg som person. Og hva som er viktig for deg som person endrer seg noen gang etterhvert som man lever og møter utfordringer, og man kan også bevisst gå inn for å endre det.

Enten du søker bekreftelse fra menn/kvinner på at du er attraktiv, du er aggresiv og går til angrep på andre fordi du er redd, du gir og gir for å føle deg godtatt.... det er mange mekanismer vi bruker for å beskytte oss selv eller andre og for å bli godtatt.

Jeg tenker at mennesker som har opplevd litt ha ofte bedre forståelse for andre og dømmer ikke andre så hardt. Man vet at verden ikke er svart/hvit og at alle mennesker trår feil innimellom. Håper jeg i alle fall

[Gjest ungmø]

Alle forandrer seg. Spørsmålet er bare hva de velger å forandre bevisst......

[Gjest .-L-.]

Jeg vet at folk kan forandre seg, men jeg synes egentlig ikke du burde fokusere på hva de tenker om deg. Sett strek for det som var og se heller fremover. Det som er gjort er gjort, latt det gå.

[Rubies_]

Ja...

[Gjest Gjest]

Alle som vil kan få innsikt i seg selv og dermed velge å handle annerledes enn de tidligere har gjort.

Jeg tenker umiddelbart at årsaken til at du VAR som du var fortsatt er den samme som gjør at du så lenge etterpå sliter.. Og at det ligger i et fryktelig dårlig selvbilde, ønske om bekreftelse og stadige bevis på at du er god nok. Nå har det smellt tilbake og du sitter med bekreftelse på det du trodde; at du er verdiløs... ond sirkel.

Jeg vil anbefale en terapeut.

[AnonymBruker]

Ville bare vært åpen med folk om det, jeg. Nevnt litt sånn i forbifarten at "ja, jeg var jo litt vill da jeg var yngre, men jeg vokste opp jeg også" eller noe. Folk tilgir en angrende synder.

Anonym poster: 953102b7eccc25a395f885a931c0738f

[Steinar40]

Hovedsaken er å lære av sine feil.

[Gjest Crazycatlady]

Tja, noen kanskje, men jeg er nok ganske skeptisk til det.

Jeg vet jo hvor vanskelig det er å forandre på meg selv. Det krever mye arbeid.

Hvis man har gjort mye tull og/eller var en drittsekk så kan man ikke forvente annet enn at folk er skeptiske. Man må gi folk tid.