Våkner uopplagt med kjæresten

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har erfart å sove dårlig kun med kjæresten? For oss går det i bølgedaler, i noen perioder sover jeg helt normalt og i andre kan jeg sove hos ham i seks netter og være helt fucka, redusert og elendig.

Jeg er helt sikker på at dette er et psykisk problem, så det er ikke noe poeng i å foreslå et åpent vindu eller leggerutiner osv.

Jeg trodde det handlet om at jeg tvilte på at jeg ville være med ham, at i de periodene sov jeg dårlig, men nå er jeg helt trygg på at vi hører sammen og likevel våkner jeg helt tom for energi natt etter natt når jeg er på besøk hos ham. Sovepiller er helt uaktuelt, siden jeg vet det er psykisk.

Vær så snill, jeg er helt desperat.

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

[AnonymBruker]

Slik du oppsumerer det så er det egentlig bare en ting å gjøre, siden det er psykisk, ikke sov der da.

Anonym poster: b1b93b5ce3fd71728efba8139742278b

[AnonymBruker]

TS her, jeg må legge til at jeg har et godt sovehjerte ellers, sover godt med venner og alene. Dette gjelder bare når jeg er med ham. Vi har vært sammen i to år, vi har det kjempebra sammen, kanskje det er ham jeg ender opp med, liksom.

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

[AnonymBruker]

Slik du oppsumerer det så er det egentlig bare en ting å gjøre, siden det er psykisk, ikke sov der da.

Anonym poster: b1b93b5ce3fd71728efba8139742278b

Men siden det har løst seg før, jeg har sovet godt med ham i perioder før, da må det jo kunne løses igjen. Holder ikke ut et forhold hvor jeg ikke kan sove hos kjæresten min!

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

[AnonymBruker]

Da vet jeg ikke, psykolog?

Anonym poster: b1b93b5ce3fd71728efba8139742278b

[AnonymBruker]

ingen som har opplevd det samme??

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

[AnonymBruker]

Jeg sover aldri når jeg tenker at det kan bli et problem eller at jeg er redd for ikke å få sovet nok. Da blir jeg bare liggende å stirre. Det har sikkert mer med det å gjøre enn kjæresten. Ellers må du selv tenke igjennom hva det er som gjør at du ikke slapper helt sv. Det kan ikke vi vite.

Anonym poster: b36e1e5dde4e25ad14aad2f41ee0e1e9

[AnonymBruker]

Det er nok noe underliggende, noe i underbevisstheten du ikke får grep om. Noe ved ham eller dere som plager deg og ikke gir deg ro.

Anonym poster: a3cd5445ac5a7fe4fd4832d25f4ac778

[_Aries]

Det er ikke nødvendigvis at grunnen er så dyptliggende som mange her skal ha det til. Jeg merket også dette tidligere, litt nå også men i mye mindre grad. Det skyldtes kun det at jeg var vant til å være alene i senga. Jeg var ikke vant til at noen snudde seg i senga, at noen snorket, og iallefall ikke at noen plutselig kom borti meg eller holdt rundt meg. Dessuten måtte jeg ta hensyn til at jeg deler seng med noen andre. Ikke bruke hele senga, ikke ligge så urolig, ikke bruke alt av både dyner og puter osv.

Jeg tror rett og slett det handler om vaner. Etter 1 år, har jeg fortsatt ikke vent meg helt til å ligge sammen med noen, dette er nok fordi vi enda ikke bor sammen og jeg fortsatt er vant til å ligge alene deler av uken. Har dere vært sammen lenge? Og hvor ofte ligger du der?

[Eriks]

Er det kun når dere sover inntil hverandre, dvs. på samme madrass, eller fordi han er i samme rom/i nærheten?

[AnonymBruker]

Jeg sov godt med han frem til han gjorde noe ille og prøvde å glatte over. Noe føltes veldig feil. Har nesten ikke fått sove sammen med han siden det.

Anonym poster: 47a8b90e159b0b2aa22cb03f9b9dd2a8

[_Aries]

Da er det vel det at du tror du har kommet over det, men når alt blir stille rundt deg så kommer tankene snikende uansett. Hva om det skjer igjen? Hvorfor skjedde det? Om du har tilgitt han for lett og så videre. Og da blir man ofte liggende urolig og tenke, til man til slutt faller i søvn. Men med sånne tanker i bakhodet sover man ikke godt. Eneste rådet mitt er å ta tiden til hjelp, og eventuelt ta det opp sånn at du kanskje kan legge det bak deg en gang for alle

[AnonymBruker]

Jeg har lest at man sover dårligere sammen med en annen person enn alene. Det er vel pga. at den andre personen snur seg, snorker, lager lyder o.l. Det er et helt vanlig fenomen og ikke noe som skyldes noe psykisk, normalt sett.

Anonym poster: b389e74c43b301a70d2cf23b49f78a8d

[AnonymBruker]

Jeg har lest at man sover dårligere sammen med en annen person enn alene. Det er vel pga. at den andre personen snur seg, snorker, lager lyder o.l. Det er et helt vanlig fenomen og ikke noe som skyldes noe psykisk, normalt sett.

Anonym poster: b389e74c43b301a70d2cf23b49f78a8d

Det du skriver er en av grunnene til at jeg ettervert fikk eget soverom, da ungene var flyttet ut.

Mannen min har veldig godt sovehjerte mens jeg sover lett.

Jeg ligger også ganske i ro iløpet av natten og lager lite lyder (ifølge mannen min), mens han stadig vekk hiver seg voldsomt rundt og peser, snøfter, lager lyder og breier seg over hele sengen med armer og bein.

Vet at han sover og ikke kan noe for det, men det gikk ut over kvaliteten på min nattesøvn og hvordan jeg fungerte i jobb og familiesammenheng.

I tillegg til det nevnte må jeg ha et kaldt soverom med åpent vindu mens han vil ha lukket vindu og varme i rommet.

Han hadde også en tendens til å ta opp ting i hverdagen han var missfornøyd med når vi hadde lagt oss. Noe som gjorde at jeg ble liggende våken mens han sov de "uskyldiges" søvn.

Alt løste seg ikke da jeg endelig kunne flytte inn i et annet rom. Men jeg fikk i det minste nok søvn og fikk mye mer energi i forhold til å konfrontere problemer vi hadde og hverdagen generelt.

Anonym poster: 60dd8c9a2b402db66e96327e050d6c72