Noen som har vært på familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har sagt til mannen at jeg vil skilles.

Jeg har vurdert dette i flere år, egentlig bestemt meg for lenge siden, og jeg føler NÅ at det er det rette, men det er så mye som har skjedd og jeg føler at jeg trenger hjelp til å sortere tankene. Det er også mange problemer i forhold til samlivsbruddet jeg gjerne ville snakket med noen som "har peil" med.

Er det noen vits i å snakke med et familievernkontor etter at jeg egentlig har sagt jeg vil skilles? Føler at jeg trenger noen å snakke med som ikke er en venninne eller familie. Jeg er psykisk (og fysisk) sliten pga dette, og vet at venner og familie støtter meg uansett, og sier jeg har gjort det rette. Er det noen vits i å få en annens perspektiv på det, eller skal jeg stole på meg selv og venner?

Tenkte at jeg først og fremst skulle gå alene, fordi jeg har en mann som er en typisk sånn som vil sitte og fremstille seg selv som "perfekt" og love gull og grønne skoger, og så er det tilbake til det samme gamle når vi kommer hjem. I tillegg vet jeg at jeg ikke vil klare å fortelle hvordan jeg føler det og har det med han til stede (er litt redd for han, må jeg innrømme).

Hva skjer egentlig på familievernkontoret? Hva spør de om? Har aldri vært til noen form for terapi, så er redd jeg ikke skal klare å snakke..

Anonym poster: 7d89fd6dc74a680152856b6bf20a47ed

[AnonymBruker]

Stol på deg selv og venner! Jeg vet noen sier man må jobbe med ekteskap, og det er jeg enig i, men når det først er kjørt i grøfta mener jeg det er best å gå med en gang. Ikke kast bort dyrebar tid på noe som aldri vil bli mer enn middels.

Har dere barn vil det selvfølgelig være annerledes, men barn har det også bedre med skilte foreldre enn med kranglende foreldre.

Eller er folka på kontoret vant med manipulerende ektefeller. Varierer sikkert fra kommune til kommune hvor flinke de er, men de kan i hvert fall gi gode praktiske råd. Oppsøk dem for all del dersom du velger å satse på forholdet eller ikke klarer å bestemme deg!

Anonym poster: 77c21d5ac0f498ad1d145704e5ed2836

[AnonymBruker]

Jeg føler vel først og fremst at jeg trenger å få noen uavhengige sitt syn på forholdet, om det virkelig er "så ille" som jeg føler, for han forteller meg at jeg overdriver/at jeg tar feil. Så jeg vil gjerne ha noens erfaring med familievernkontoret. Gjerne de som har gått alene.

Ja, vi har to barn, noe som gjør dette mye mer komplisert.

Anonym poster: f90ad057e6554f71eb99580664342eba

[Sign]

Det kan være greit å ta en samtale på familievernkontoret uansett, og siden dere har barn må dere faktisk det. Dere får f.eks ikke søkt om utvidet barnetrygd uten å ha en meklingsattest. Dessuten er det veldig greit å få utforståendes hjelp når det gjeder praktiske ting som f.eks samvær etc.

[AnonymBruker]

Det kan være greit å ta en samtale på familievernkontoret uansett, og siden dere har barn må dere faktisk det. Dere får f.eks ikke søkt om utvidet barnetrygd uten å ha en meklingsattest. Dessuten er det veldig greit å få utforståendes hjelp når det gjeder praktiske ting som f.eks samvær etc.

Ja, er klar over at vi må på mekling, tenkte først og fremst for å få luftet tanker om hvordan ting har vært, om jeg har gjort det rette etc.

Anonym poster: f90ad057e6554f71eb99580664342eba

[{Isolde}]

Ja, jeg har vært til samtaler på familievernkontoret.

Det kan nok være nyttig, om man ikke allerede har bestemt seg, eller at det har gått for langt.

I og med at dere har barn sammen, må dere uansett til mekling, men det handler jo da mer om barnets beste. http://www.bufetat.no/familievernkontor/mekling/

[Sign]

Ja, er klar over at vi må på mekling, tenkte først og fremst for å få luftet tanker om hvordan ting har vært, om jeg har gjort det rette etc.

Anonym poster: f90ad057e6554f71eb99580664342eba

Rent personlig fikk jeg ikke mye ut av møtet med familievernkontoret, vi dro dit fordi vi "måtte". Min x hadde funnet en ny og var allerede flyttet til henne da vi var på møtet. Eneste jeg følte jeg fikk ut av det var at han faktisk måtte holde kjeft mens jeg pratet - og omvendt. Våre diskusjoner hadde hatt preg av høy temperatur og munnhuggeri og det var greit å få snakket etter tur. Jeg ønsket ikke å involvere saksbehandler med detaljer fra saken, vi var kommet langt over det stadiet hvor det var snakk om å evt finne tilbake til hverandre.

Men det var greit å få hjelp til å sette opp avtaler ift ungene og litt praktisk informasjon rundt hva vi måtte foreta oss. Samtidig kom de med innspill til oss som gjorde at det ble ny diskusjon rundt beslutninger vi allerede var enige om.

Men for all del, jeg vet av mange som har fått masse hjelp på familievernkontoret. Det er i allefall verd et forsøk.

Endret 13. februar 2013 av Sign

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, Sign. Jeg får vel kanskje bare prøve. Jeg regner ikke med jeg har noe å tape på det.

Anonym poster: f90ad057e6554f71eb99580664342eba

[Gjest Gjest]

Jeg vil råde deg til å gå alene først, før dere går til mekling. Da kan du få noen gode råd og få hjelp til å sortere tanker og veien framover. Jeg gjorde det og hadde god avtale. Det var ikke jeg som ville gå, men etter møtet på familievernkontoret satt jeg meg ned og laget en samværsavtale som vi tok utgangspunkt i på meklingen. Det var fint å ha et utgangspunkt. Og flere av punktene på samværsavtalen hadde jeg fått innspill til da jeg var alene på familievernkontoret.

Hvis du føler at det er rett å gå, er det sikkert det. Da bør dere flytte fra hverandre. Skulle dere angre dere, er det jo bare å bli sammen igjen. Men det er dumt å la seg overtale til å jobbe med forholdet hvis du føler du er helt ferdig.

På familievernkontoret kan dere få terapi, men også bare samtaler med en som har god erfaring i liknende saker som din.

Lykke til!