Angst og bekymringer...

[AnonymBruker]

Hei dere.

Jeg skriver dette i håp om at noen har råd til meg. Jeg er ei jente på snart 27 år, hverdagen min er preget av angst, sosial angst og bekymringer. Jeg har ingen diagnose, har aldri gått til psykolog, men vet at det må være det jeg har. Jeg har gått fra å være ei sprudlende, sosial glajente til å være deprimert, innesluttet og nervøs,noen perioder er verre enn andre, men angsten og bekymringene er der konstant.

Jeg har gjennomgått mye uønsket dramatikk, iform av falske rykter og en del andre ting som jeg ikke trenger å nevne nå. Jeg klarer ikke stole på noen, hvis jeg først har stolt på ei venninne ved å betro meg til henne, går jeg å bekymrer meg for at hun skal spre det videre..

Jeg bekymrer meg for å få barn, at mine barn skal havne i barnehage med de som har vært slemme med meg osv (selv om det sannsynelig er mange år til jeg skal ha barn..)

Jeg har heldigvis en snill mann som av og til klarer å roe meg og sier at jeg ikke må ta sorgene på forskudd osv..

Er det flere her som har det som meg, noen råd i en vanskelig hverdag?

Anonym poster: 56ee0e03d0da278a633dacf629e4a528

[AnonymBruker]

Synes du virker som om du lever et problemfritt liv. Nyt det.

Anonym poster: b7b59562f4f37229d7d50528c97ddd64

[Gjest anonym]

Skjønner godt at du har det vanskelig. Det kan virke som du har noen ting i "bagasjen" som du ikke helt har fått ryddet opp i. Om jeg var deg, ville jeg prøvd å snakke med en terapeut eller noen som kan hjelpe deg med å sortere litt i tanker og følelser. Du kan også prøve å lese deg opp på kognitiv terapi, men dette krever kanskje litt mer egeninnsas. Boka "tenk deg glad" (goofle den, så finner du den i en nettbokhandel) vet jeg har hjulpet mange som har vært plaget med angst og bekymringer. Inklusiv meg selv:)

Ønsker deg lykke til!

[mckinley]

Synes du virker som om du lever et problemfritt liv. Nyt det.

Anonym poster: b7b59562f4f37229d7d50528c97ddd64

Hva er det for en drittrespons? Hvis du mener et liv i angst er et problemfritt liv, er det meg tydelig at du aldri bør svare på slike poster igjen.

TS, det eneste rådet jeg har til deg er å oppsøke psykolog eller finne en angstgruppe i byen du bor. Mannen din er sikkert flott og oppmuntrende, men hvis han aldri har opplevd angst selv, kan han ikke sette seg inn i situasjonen din. Angst er ofte et resultat av vonde følelser eller opplevelser vi ikke har bearbeidet, og det høres ut som om du har en del bagasje. Finn noen å prate med, noen som har peiling.

Du bør også se opp for hormonell prevensjon, f.eks p-piller, hvor de kan ha angst og depresjon som bivirkning. Du må gjerne sende meg en privat melding hvis du vil prate om dette.