Vanskelig 9-åring

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn. Vi sliter en del med gutten vår på 9 år. Hans oppførsel har blitt mer og mer vanskelig i det siste. Han svarer frekt tilbake til oss, respekterer oss ikke, vil ikke legge seg ned til å sove om kvelden når han skal, gjør som det mer eller mindre passer han, han viser styggefinger og viser andre stygge tegn.

Vi har gått på et foreldrekurs som var i regi av skolen og der fikk vi mange gode tips, men jeg føler at de ikke fungerer på han. Det har også vært et par episoder på skolen. Ikke altfor ille heldligvis, men ulovlig likevel.

Får han ikke gjøre som han vil når han vil, så går rett og slett verden under. Han blir da sint og raserer nesten rommet til han og broren sin. Han og broren går heller ikke godt sammen og de kan bli røffe mot hverandre.

Det er også enkelte ting han påstår at han ikke klarer. Som f eks å skjære seg en brødskive, smøre pålegg på, rydde rommet osv. Jeg blir nesten gal, for jeg mener strengt tatt at han burde klare og skjære seg en brødskive i det minste enn å rope på mamma hele tiden. Jeg vet at han kan hvis han vil, for det har han vist flere ganger.

Han er jo en grei gutt mesteparten av tiden, men i det siste så har han blitt verre og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke ta tak i han heller, for da hyler han ut at jeg slo han/knep han/lugget han osv. Noe jeg ikke gjør, men jeg er redd for og i det hele tatt røre han nå. Vi bor i en boligblokk og hvis naboene hører dette, så må jo de tro at det er noe virkelig galt hos oss...

Vi kan heller ikke gjøre på ting sammen som en familie pga han, så vi drar sjeldent steder med barna våre. Da ender det som oftest opp med et mareritt...

Jeg husker at begge mine brødre var kranglevorne og kunne behandle hverandre fælt til tider. Det samme med barna til den ene broren min. De var skikkelig stygge med hverandre, men nå som voksne er de greie gutter.

Er dette bare en guttegreie som enkelte gutter holder på med eller?

Anonym poster: db17dca6ca8d7924acf29c9da70423b6

[frøkna]

Det er vanskelig å si, han er fortsatt veldig liten og de tingene du beskriver er jo ikke helt over stokk og stein og kan fint være som du sier noe han vokser av seg. Hva sier lærerne på skolen? Hvordan behandler han medelever?

Han kan kanskje få en diagnose og medisineres, men vær forsiktig med det om det kommer og les deg opp! I min mening alt for mange barn som får uønsket oppførsel medisenert bort..

[Gjest navnelapp]

Dette høyrest kanskje rart ut, men får han nok kos og fine ord? Mi erfaring er at eg kan få min gut til å gjere kva som helst viss eg gir han ein klem og seier at dette er eg sikker på at du klarer. Av og til seier eg "i dag har eg gløymt å fortelje deg kor glad eg er i deg". Han har og hatt sine raptusar, men med kos og varme i staden for beskjedar og straff er det utruleg kva ein kan få til.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si, han er fortsatt veldig liten og de tingene du beskriver er jo ikke helt over stokk og stein og kan fint være som du sier noe han vokser av seg. Hva sier lærerne på skolen? Hvordan behandler han medelever?

Han kan kanskje få en diagnose og medisineres, men vær forsiktig med det om det kommer og les deg opp! I min mening alt for mange barn som får uønsket oppførsel medisenert bort..

I følge skolen så trives han der, men han og andre medelever kranger seg i mellom av og til. Han kan spille tøff, si stygge kommentarer o.l. til andre, men de andre gjør det samme tilbake. Jeg tror ikke at det har gått så langt at han vært skikkelig stygg....i hvertfall ikke enda.

Jeg har kun de to andre barna våre å sammenligne han med og de kunne alt det som han ikke gidder/ikke kan gjøre lenge før de var 9 år...Vi har også sagt til han at han har lov til å være sint, men ikke har lov til å ødelegge andres eiendom/ting.

Dette er vanlig oppførsel vil jeg si, en fase, løsriving, ikke løsriving, vil bli dullet med av mamma og pappa osv. Men det går ikke når han er så stor. Enkelte ting bure han klare. Men det er vel bare meg da, som tenker sånn i en denne situasjonen. Men det er vel ikke så rart pga frustrasjonen.

Jeg har blitt skikkelig sint på han flere ganger og da har jeg måttet trekke meg unna for å ikke eksplodere på ungen. Da har han virkelig gått over streken og. Gir vi han straffer, så er vi verdens verste foreldre, han hater oss, vi hater han, han vil flytte osv...

Anonym poster: db17dca6ca8d7924acf29c9da70423b6

[AnonymBruker]

"Dette høyrest kanskje rart ut, men får han nok kos og fine ord? Mi erfaring er at eg kan få min gut til å gjere kva som helst viss eg gir han ein klem og seier at dette er eg sikker på at du klarer. Av og til seier eg "i dag har eg gløymt å fortelje deg kor glad eg er i deg". Han har og hatt sine raptusar, men med kos og varme i staden for beskjedar og straff er det utruleg kva ein kan få til"

Vi prøver og gi ros, komplimenter, og klemmer hver dag, men det er ikke så lett når det oppstår en krangel med 9-åringen. Dette fokuserte de veldig på, på foreldrekurset. Jeg ser jo det at barna lyser opp når de får ros og klemmer, så det skal jeg/vi gi mer av. Det er bare det at det faller ikke naturlig for oss å gjøre dette, så vi sliter litt med oss selv på dette området...

Anonym poster: db17dca6ca8d7924acf29c9da70423b6

[frøkna]

Jeg tror faktisk dette er ganske normalt. Selv om du ikke kan sammenligne han med de andre. Han har jo sin egen personlighet som er under utvikling. Tror ikke du trenger å bekymre deg så altfor mye før lærerne begynner å vise bekymring.

[Gjest navnelapp]

"Dette høyrest kanskje rart ut, men får han nok kos og fine ord? Mi erfaring er at eg kan få min gut til å gjere kva som helst viss eg gir han ein klem og seier at dette er eg sikker på at du klarer. Av og til seier eg "i dag har eg gløymt å fortelje deg kor glad eg er i deg". Han har og hatt sine raptusar, men med kos og varme i staden for beskjedar og straff er det utruleg kva ein kan få til"

Vi prøver og gi ros, komplimenter, og klemmer hver dag, men det er ikke så lett når det oppstår en krangel med 9-åringen. Dette fokuserte de veldig på, på foreldrekurset. Jeg ser jo det at barna lyser opp når de får ros og klemmer, så det skal jeg/vi gi mer av. Det er bare det at det faller ikke naturlig for oss å gjøre dette, så vi sliter litt med oss selv på dette området...

Anonym poster: db17dca6ca8d7924acf29c9da70423b6

Nei, i konfliktsituasjonen har det ikkje så stor funksjon, men før det eskalerer kan det gjere underverk. Eg tenker ift situasjonen ved brødfjøla og slikt, då kan ein oppmuntrande klem og kommentar kanskje gjere susen framfor ein kommentar som kanskje kan ha motsett effekt. For oss har det blitt ein sjargong, ein omgangstone som har utvikla seg over tid. I byrjinga kan det virke kunstig og påtatt, etter kvart fell det seg naturleg, og ein får eit større register av virkemiddel å spele på for å løyse opp i ein situasjon.

[Gjest Gjest]

Kanskje gutten har det vanskelig av en eller annen grunn? At han sliter med noe han ikke klarer å formidle til dere? Ar han tar det ut på denne måten?

[Gjest Gjest]

Typisk gutter, haha.... Vil tro han er litt før-pubertal. Dette roer seg garantert etterhvert!

[Gjest Kaninpus]

Barn kan komme i trassalderen flere ganger i løpet av barndommen. Jeg tror dette bare er en trasseperiode, i og med han oppfører seg ganske greit på skolen. Klart han greier å smøre skive selv. Jeg ville ikke gitt han noe oppmerksomhet på det. Er han sulten, så fikser han seg det selv. Blir han sinna fordi han ikke får hjelp, bare la han bli det. Jeg tror på det å bygge relasjoner i fredstid samtidig som en stiller krav til barna som er rimelig i forhold til alder og modenhet. Finn på noe kjekt med han når han er i "godlunet" sitt, slik at han føler han blir sett. Kan hende han har behov for bekreftelser en periode nå, og det bør han få, men på de gode tingene han gjør, for det er sikkert mye bra det også . Samtidig skal han stilles krav til. Det er overhodet ikke greit å svare frekt, vise fingeren osv. Dette må dere også forklare ham, samt gjøre han oppmerksom på hvilke konsekvenser det vil få dersom han fortsetter. En 9-åring er i stand til å forstå slikt. Angående "hva naboene vil tro". Drit i det. De fleste med barn veit en må ta noen runder, og bare stå i det. Jeg bor i rekkehus selv, og hører jo ting fra tid til annen jeg også, men tror jo ikke automatisk at de mishandler ungene for det om Det er viktig å ta tak i dette nå syns jeg, for det høres ikke noe særlig ut at en 9-åring skal sette begrensninger på hverdagen deres. Det er dere som er voksne, dere bestemmer!

[AnonymBruker]

Typisk gutt, eller kanskje ADHD? Jeg har ADHD selv, og var litt sånn i den alderen jeg også. Trenger ikke å være, men kan kanskje være en ide å søke litt om det?

Anonym poster: 7ce9e4ec03a05c11c66e12d25bc5373e

[AnonymBruker]

Ha ferdig oppskåret brød da. Det har vi og det hørtes ut som min 10 åring. Han er høyst normal, men med meninger. Han raserer heldigvis aldri rommet sitt eller lekene sine da. Mye ros og oppmuntring er nok viktig. Kanskje han ikke har så god selvtilitt? Viktig å bygge opp den slik at de takler samfunnet. F.eks vennepress, drikkepress osv senere. Fortelle man ikke må banne selv om vennene banner, eller gjøre ugagn eller hærverk på andres eiendom- da ryker sparepengene til å fikse opp osv.

Snakk mer med han og gjør ting bare du og han, eller pappa og han.

Anonym poster: 796d2aa1352fae88cbab832c11caedde

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det ts?  ☺

Anonymkode: 28d98...47d