Mannsrollen - og hvordan er forhold rundt i Norge egentlig?

[Gjest Vundrende]

La meg først presenter meg. To forhold på totalt 19 år bak meg og 3 barn. Er kanskje i kategorien "vellykket"... høyt utdanne, og middelklassen er kanskje et passende ord.

Jeg deler dette opp fasene, hvordan er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte) og hva er mannsrollen i dag.

Hvordane er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte):

Jeg har avstemt mine erfaringer med mange av mine venner, som bekrefter at de har ganske like erfaringer. Jeg er KLAR over at dette uansett ikke er et representativt utvalg (lik demografi).

Jenter i dag virker som å selvopptatte. Min kone liker følgende interiørblader (-blogger), trening, cafeliv,matlaging, akupunktur og ferier. Hun er også superflink med barna, og gjør alt for de. Samtidig er hun i sin egen lille boble når det gjelder disse tingene, og er svært lite interessert i mine sysler. Hun mangler også den empatien om at mine ting er like viktig. Altså hun blir ikke lykkelig av at jeg gjør mine interesser på samme måte som jeg blir.

Det er store krav om interiørmøbler, båt, bil og selvsagt hytte. Dette i kombinasjon med at hun/de ikke ønsker krevende jobber, da dette blir for hektisk liv. Gjerne 60% stilling. Prat om økonomi, prioritering eller utfylling av ligning er helt uaktuelt å diskutere i vårt hjem. Det strekker seg til at jeg kan si; "det går bare ikke nå".

Seksualiteten til kvinner forstår vi menn oss ihjel på. Vår seksualitet blir derimot enkelt definert som "dyrisk". Dette stemmer selvsagt ikke; det dreier som intimitet, nærhet, bekreftelse og samhold. Noe som er viktig for oss menn, dette tror jeg kvinner ikke forstår. Det er ikke utløsningen i seg selv.

Mannsrollen:

Våre mødre var rødstrømper. De lærte oss opp til å bli en moderne mann, mens våre fedre var det for sent å "få snudd" på (iallefall 100%).

Dette har medført at vi har tatt på oss 50% av oppgavene i hjemmet, mens vi har beholdt mange av våre mannsverdier. Da tenker jeg på økonomisk ansvar, gode jobber for å sikre familien og praktiske oppgaver.

Videre så er mannsrollen hjemme ikke forenelig med rollen man har i gutte gjengen. Der slår den virkelig MANNEN til igjen. På samme måte tror jeg ikke jentene/kvinnene har det, men dette vet jeg ikke. Jeg må iallefall være kultivert med ost og kjeks når vi har besøk, mens jeg aller helst vi drikke øl og høre musikk med en kompis. :-)

Vi dras i alle mulige retninger, presset er stort og jentene er mest opptatt av seg selv. Det er min brannfakkel, eller kanskje bare min oppfatning?

[Gjest Gjest]

Kvinne her. Mekker på bilen selv, mens mannen står ved verktøykassa og assisterer. Jeg gjør også husarbeidet, unntatt å lage mat. Jeg strikker, syr, snekrer, er gartner og leker med barna. Mannen lager middag og "oppdrar" barna. Begge trener lydighet med hunden, men han går mest tur med den. Jeg er familiens sjåfør. Vi begge drikker øl og spiser potetgull, og vi lar oss underholde av enkelte sit coms. Vi er begge høyt utdannet med akademiske jobber, men han har satset mye mer på sin utdanning og karriere, og har egentlig ikke så mange andre interesser. Store deler av "fritiden" hans går til faglig oppdatering. I senga har han som regel kontrollen.

[Gjest Gjest]

Les Jørgens Lorentzen: Det er ikke bare litterære tekster som trenger å leses om igjen i følge Jørgen Lorentzen. Han mener det er umulig å forstå samfunn eller kultur fullt ut uten å studere menn og menns liv med nye perspektiver. Det betyr at forskerne ikke bare må se på menn som problem, men som mennesker med helhetlige liv. Det blir for snevert når forskning om menn stort sett har fokusert på deres plass på toppen av alle elendighetsstatistikker. Som overgripere, som fraværende fedre, som drapsmenn, selvmordskandidater eller horekunder. Dette illustrerer alvorlige samfunnsproblemer og er viktige forskningsområder, men "de elendige menn" er bare en del av alle menn. Mannsforskningen må favne videre og ha større ambisjoner enn bare å skulle forklare menns problematiske sider, mener han.

- Forskning er i bunn og grunn til for å skape bedre liv for menneskene!

Men hvis menns liv skal bli bedre må de stereotype forestillingene om menn og maskulinitet utfordres. Det vil Jørgen Lorentzen gjerne være med på. Han vil være med å vise at det finnes flere måter å være mann på, at menn kan få større spillerom og åpne mulighetene som ligger i gjensidig respekt mellom kjønnene. Da blir både menns og kvinners liv bedre.

http://www.forskning.../1020868718.65/

[AnonymBruker]

Du er kanskje litt eldre enn meg, jeg er 30.

Her bidrar vi på lik måte økonomisk, noe annet ville vært uaktuelt. Jobber 100% begge to. Har snakket om å gå litt ned i stilling og heller reise litt mer når det blir rom for det, men da blir det 80% på begge to, ikke at den ene får 60.

Vi har riktignok ikke barn da, vanskelig å si om dette vil endre seg. Men vi er for lik deling av permisjon også. Han er opptatt av kvinners rettigheter, han har vokst opp med en mor som gjorde karriere. Men jeg er opptatt av mannens rettigheter også, og det er viktig for meg å få til ting selv. Vi gjør like mye i huset.

Jeg er ikke typen som leser blogger, men jeg liker jo å gå på kafé og å lage mat. Vi har vel litt dyre vaner, men vi har dem sammen. Skal vi kjøpe en dyr designstol, spleiser vi. Vi kan like godt drikke øl og høre på gammel rock på vinyl, som å drikke vin og diskutere politikk.

Forstår ikke dette med at mannsrollen med gutta ikke er forenlig med den i hjemmet. Nå har ikke jeg en samboer som raper og generelt er ukultivert, men han liker å dra på rockekonserter og ta noen øl for mye. Jeg kan godt bli med på det, og så blir han med meg hvis jeg finner et teaterstykke jeg vil se.

Anonym poster: 2eebe888e45d69f5f55bb0af04993288

[AnonymBruker]

Les Jørgens Lorentzen

Nei. Ingen over 14 kan ta ham seriøst. Og nei, jeg baserer det ikke bare på "Hjernevask". Han fremsto ikke mer fjern der enn han gjør ellers.

Anonym poster: 668d8d1ae52e62477338c0ff98d0adbb

[VitaSana]

Jeg har opplevd en del ganske annerledes enn deg. Hvor menn har vært veldig opptatt av egne interesser, synes andres (damers) interesser er fordummende eller uviktige. Og helt uaktuelt å prate om eller høre om annet enn helt i begynnelsen av forholdet.

Jeg har oftere opplevd at menn "må ha" stadig nye store og dyre biler, tv, lydanlegg eller hobbyer som koster mye penger - enn at damer "må ha". Samtidig som de synes dette er felles behov, mens om damen ønsker noe - så sløser hun ofte med penger og tar alt for gitt.

Jeg vet også flere forhold hvor han har mye mere fritid fordi hun følger opp barn, og hun må spørre om "hjelp" om hun skal gjøre noe

Men jeg mener uansett at det er mere en god del individer som ikke klarer å se den andres behov og behovet for å samarbeide.

Jeg tror altså ikke det er så kjønnsbasert, men mange mennesker som har sine forventninger til hva de skal ha/fortjener her i livet og ser ganske "skjevt" på hvordan ting egentlig er.

Og at vi ofte får bekreftelse for vår egen virkelighet når vi ser rundt oss, fordi det som stemmer med vår virkelighet er lettere å legge merke til.

Det blir litt som når noen leser en tråd her inne hvor kanskje sju svarer reflektert på en problemstilling men så kommer åttende svaret og sier "dump ham" - da er det alltid noen som får bekreftet sitt inntrykk av kvinneguidens "evige løsning" som "alltid" kommer.

Og det igjen er min oppfattelse - jeg får alltid bekreftet at så fort en sier "dump han" - så kommer det alltid noen og skal "ta" alle som har svart i tråden.

[Alina X]

Jeg synes nå det er like overfladisk og selvopptatt å lese FHM/Vimenn, se på fotball, drikke øl, kjøpe tv spill og andre tekniske duppeditter som det er å lese interiørmagasiner,dra på cafe og shoppe.

Jeg tror man kan være flink å se "forbi"den andres interessefelt og anslå det som overfladisk, men ikke se sine egne interesser som det samme. For deg så kan det være viktig å mekke på bilen på lik linje som at det er viktig for henne å dra på trening.

Jeg tror ikke overfladiskhet har noe med kjønn å gjøre, jeg tror det har noe med den tiden vi lever i å gjøre. Markedet vet at vi interesserer oss for materialistiske ting, slanking/trening og sex, og de vet hvordan de skal få folk i sin hule hånd, både menn og kvinner tiltrekkes jo til temaer som handler om dette. Man vil heller lese om en eller annen random kjendis som har tatt silikon i puppene(gjerne med bilde)enn at det er sultkatastrofe og tusenvis på flukt i et eller annet afrikansk land.

Når det kommer til mannsrollen og feminiseringen av alt mulig, så kan jeg være enig på generelle grunnlag. Det er en uting at menns seksualitet bare er noe ekkelt og at man har oppfatning at menn kun tenker tøm og røm og ikke ønsker nærhet og intimitet, og at farsrollen liksom ikke skal bety like mye som morsrollen,MEN jeg ser ingenting negativt med at begge bidrar til å holde hjemmer rent, oppdrar barna sammen og bidrar økonomisk.

Man kan drømme seg tilbake til 1950 tallet der mannen jobbet fra 08-16 og kona var hjemme og vasket,lagde mat og oppdro barna, men jeg tror nok alle vet at det vil være LITT vanskelig å leve slik idag, med mindre man har en god lønning såklart og det er det ikke alle som har....Jeg mener, prøv å opprettholde en familie på 5 med 22000kr utbetalt i mnd...det er ikke en drømmesituasjon man lever i da....det kan gå, men det blir nok mye slit.

[AnonymBruker]

Du må definere deg selv som mann, og være den beste versjonen av deg selv som overhodet mulig. Om alt du ønsker her i livet er å prompe, drikke øl og fortelle Vi Menn vitser så gjør du det, men vær forberedt på at mange kvinner ikke syntes det er så spennende i lengden. Du kan jo snu på det, hvor artig er det egentlig med en dame som bare er opptatt av bleier, nips og Cosmo.

For meg er det naturlig at man jobber mot samme mål, og jeg kunne ikke vært sammen med en kvinne uten empati som ikke ønsket at jeg skulle ha et fullverdig seksualliv, som så på min seksualitet som noe skittent og som bare var opptatt av seg og sitt. Hvorfor godtar du det?

Om kvinner ikke forstår menns seksualitet så er det fordi vi ikke klarer å kommunisere det godt nok, få henne til å forstå!!!! Jeg brukte mange år jeg på å få min kone til å våkne opp, men mest handlet det nok om hvor utydelig jeg selv var. Jeg var så livredd for å fremstå som en kåting som tente på henne at jeg ikke klarte å formulere meg skikkelig, begynte med vage hentydninger og surmuling. Etter at jeg ble tydelig og klar i mine meninger og stolt av min seksualitet viste det seg at hun faktisk digget det. Hun digger den kåte, tydelige og bestemte mannen sin. I bunn og grunn var hun lei seg over at samme mann ikke tok mere på henne, slukte henne med blikket og fortalte henne hvor sexy og deilig hun var. Klassisk ikke sant

Problemet er ikke at kvinner krever ting i hverdagen og av livet generellt, det er at menn ikke gjør det samme. Vi som menn må begynne å ta tak, være stolte av at vi har flere valg enn tidligere. Omfavne mannsrollen slik den er idag og ikke mase om hvordan alt var før.

Anonym poster: dcaa85f9063d081903b7cdb2a6b38992

[Gjest Gjest]

Du må definere deg selv som mann, og være den beste versjonen av deg selv som overhodet mulig. Om alt du ønsker her i livet er å prompe, drikke øl og fortelle Vi Menn vitser så gjør du det, men vær forberedt på at mange kvinner ikke syntes det er så spennende i lengden. Du kan jo snu på det, hvor artig er det egentlig med en dame som bare er opptatt av bleier, nips og Cosmo.

For meg er det naturlig at man jobber mot samme mål, og jeg kunne ikke vært sammen med en kvinne uten empati som ikke ønsket at jeg skulle ha et fullverdig seksualliv, som så på min seksualitet som noe skittent og som bare var opptatt av seg og sitt. Hvorfor godtar du det?

Om kvinner ikke forstår menns seksualitet så er det fordi vi ikke klarer å kommunisere det godt nok, få henne til å forstå!!!! Jeg brukte mange år jeg på å få min kone til å våkne opp, men mest handlet det nok om hvor utydelig jeg selv var. Jeg var så livredd for å fremstå som en kåting som tente på henne at jeg ikke klarte å formulere meg skikkelig, begynte med vage hentydninger og surmuling. Etter at jeg ble tydelig og klar i mine meninger og stolt av min seksualitet viste det seg at hun faktisk digget det. Hun digger den kåte, tydelige og bestemte mannen sin. I bunn og grunn var hun lei seg over at samme mann ikke tok mere på henne, slukte henne med blikket og fortalte henne hvor sexy og deilig hun var. Klassisk ikke sant

Problemet er ikke at kvinner krever ting i hverdagen og av livet generellt, det er at menn ikke gjør det samme. Vi som menn må begynne å ta tak, være stolte av at vi har flere valg enn tidligere. Omfavne mannsrollen slik den er idag og ikke mase om hvordan alt var før.

Anonym poster: dcaa85f9063d081903b7cdb2a6b38992

Godt skrevet!

Jeg leser TS som den vanlige nedvurderingen og sutringen som kommer ut som "min kone forståååååår meg ikke" når han ligger og pumper på elskerinnen bak ryggen hennes....

[AnonymBruker]

Jeg syns jeg leser sånt som dette ofte her, og for meg virker det da som det er en ubalanse i forholdet eller er det muligens også sutring fra enkelte.

Mener at et forhold er gi og ta så når man har ulike interesser så er det noe man må godta. At kona di vil drikke vin og være kultivert er vel noe man kan være med på så lenge det også er rom for at du kan gjøre dine ting.

Hører jo om menn som ikke "får" bestemme noe i hjemmet og går med på hennes ønsker, også sitter de der med mannehulene sine og klager. Forstår ikke hvorfor disse ikke sier i fra. Liker de sånn innerst inne å ha ei dame som bestemmer og sjefer over dem? Hvis ikke:si ifra da vel!

Det skal være rom for begge i et forhold. Når en blir for dominerende så blir det jo ikke rom for at begge er en del av forholdet. Da blir det jo kun en som styrer. Blir jo et foreldre-barn forhold og ikke et likeverdig forhold.

Jeg mener at det er viktig med frihet i et forhold. Der man kan dyrke sine egne interesser og kun tenke på seg selv. Tror det er en viktig del av det å ikke miste seg selv totalt i et forhold. Virker som enkelte går inn i et forhold og da er det bare vi, oss og tosomheten man fokuserer på helt til man våkner opp en dag og tenker "dette er ikke meg".Et forhold betyr ikke at man er en og samme person.

Uansett om man er mann eller kvinne så må man godta at partner har ulike interesser enn en selv.

Når det gjelder pengebruk og det å kjøpe ting:hvorfor bruke penger på noe man er uenig i og man ikke trenger/vil ha? Bare lurer på hvorfor det er så vanskelig å si ifra? Er unnskyldningen at da blir det et helvete hjemme? Hvis det er dine penger så tenker jeg at man helt klart kan sette en stopper for unødvendig pengebruk eller i det minste være enig i hva man skal bruke pengene på.

Min samboer har null problem med å si sin mening og det har ikke jeg heller. Selvsagt må man inngå endel kompromiss, men det er helt ok. Hadde vært mye som hadde vært annerledes om jeg var singel og sikkert hvis samboer var singel og.

Anonym poster: 2fbb1d3d9b6a370d2691217e1fdfef21

[AnonymBruker]

Kvinne her.

I mitt siste forhold lærte jeg meg å skifte dekk på bilen, ble etter oppussing av hus ekspert på å bruke spikerpistol, kapp-og gjæringssag, bordsag mm.

Har også vært yrkesfisker men nå er jeg hjelpepleier i 80% stilling på et sykehjem.

Jeg leser Woman, Vi menn og Harry Potter.

Ang sex er i såfall mine drifter like dyriske som eksens. Vi var veldig samstemt seksuelt.

Jeg elsker å pynte meg, være feminin og vite at jeg ser bra ut. På en ikke "Bimbodumblondine" måte.

Men kan like gjerne stikke ut på nærbutikken i slitte joggebukser og utvasket genser.

Jeg er ikke kun èn type kvinne som kun er feminin og dum eller kun røff og tøff. Jeg er en genial blanding av meg selv.

Anonym poster: 28a89cad5c8b4d7fd039459a2c2eca51

[Gjest Darthoven]

Jeg har en kone som aldri leser kvinneblader eller moteblader ol. Hun synes det er nedverdigende ovenfor kvinner. Hun interesserer seg for astronomi (ikke astroLOGI), biologi og er høyt utdannet. Hun har bra humor og digger de samme sitcommene og standupperne som meg. Vi deler samme interesse for skog og fjell. Hun er kanskje ikke like glad i top gear eller fisking som meg, men jeg tror heller ikke det er bra at man deler alle interesser. Det viktigste er vel at man har samme perspektiv på ting og samme verdier. Vi liker begge sport, friluftsliv og fagstoff. Vi bare liker litt forskjellige emner innenfor det.

Jeg synes egentlig slike diskusjoner som dette blir for dumme, fordi det finnes omtrent like mange knehøner som det finnes oppegående folk. Cirka 60% av befolkningen er idioter. Det ser man på hvordan vi stemmer, hvordan vi styrer samfunnet, hva som er populært på radio og tv, hva som topper salgslistene på bøker og spill. Det går i hjernedød pop, dritt-krim på tv og bøker og skytespill på data. Folk flest digger ikke Louis C.K, ser Black Books, hører på ambient-jazz og leser om string-theory på sofaen etter jobb. Folk flest er bare noen harry svenskehandel-handlende halvrasistiske mongiser.

Poenget er at kvinner flest er apemennesker. MEN, det samme er menn flest også. Retarderte idioter som enten er kyniske karrierejagende psykopater som trener til et godt birken-resultat for imponere den enda større psykopaten - sjefen deres, eller neandertalerlignende folk som digger bilær, spiller på tipping og ser fotball i adidassbuksa og spiller world of warcraft istedenfor å bange dama. Sånn er folk flest, mer eller mindre.

Endret 13. februar 2013 av Darthoven

[Gjest shutthefuckup]

Jeg har en kone som aldri leser kvinneblader eller moteblader ol. Hun synes det er nedverdigende ovenfor kvinner. Hun interesserer seg for astronomi (ikke astroLOGI), biologi og er høyt utdannet. Hun har bra humor og digger de samme sitcommene og standupperne som meg. Vi deler samme interesse for skog og fjell. Hun er kanskje ikke like glad i top gear eller fisking som meg, men jeg tror heller ikke det er bra at man deler alle interesser. Det viktigste er vel at man har samme perspektiv på ting og samme verdier. Vi liker begge sport, friluftsliv og fagstoff. Vi bare liker litt forskjellige emner innenfor det.

Jeg synes egentlig slike diskusjoner som dette blir for dumme, fordi det finnes omtrent like mange knehøner som det finnes oppegående folk. Cirka 60% av befolkningen er idioter. Det ser man på hvordan vi stemmer, hvordan vi styrer samfunnet, hva som er populært på radio og tv, hva som topper salgslistene på bøker og spill. Det går i hjernedød pop, dritt-krim på tv og bøker og skytespill på data. Folk flest digger ikke Louis C.K, ser Black Books, hører på ambient-jazz og leser om string-theory på sofaen etter jobb. Folk flest er bare noen harry svenskehandel-handlende halvrasistiske mongiser.

Poenget er at kvinner flest er apemennesker. MEN, det samme er menn flest også. Retarderte idioter som enten er kyniske karrierejagende psykopater som trener til et godt birken-resultat for imponere den enda større psykopaten - sjefen deres, eller neandertalerlignende folk som digger bilær, spiller på tipping og ser fotball i adidassbuksa og spiller world of warcraft istedenfor å bange dama. Sånn er folk flest, mer eller mindre.

Ville nok sagt 80% av befolkningen, men ellers relativt enig.

Om man er radikalt forskjellig i guttegjengen kontra med dama så er man falsk, og fortjener ikke bedre!

Endret 13. februar 2013 av shutthefuckup

[Gjest Darthoven]

Ville nok sagt 80% av befolkningen, men ellers relativt enig.

Om man er radikalt forskjellig i guttegjengen kontra med dama så er man falsk, og fortjener ikke bedre!

Greit nok. Sånt kan jo diskuteres, men vi er på samme spor.

Om TS er så fantastisk interessant og har endt opp med ei sånn white-trash dame som kun liker interiør og blogger og sølvfarge, så er det da hans problem. Dump that bitch og leit etter ei bedre dame da vel, fremfor å prøve og overbevise seg selv om at ALLE kvinner er noen hjernedøde hoes.

[kaffegjest]

La meg først presenter meg. To forhold på totalt 19 år bak meg og 3 barn. Er kanskje i kategorien "vellykket"... høyt utdanne, og middelklassen er kanskje et passende ord.

Jeg deler dette opp fasene, hvordan er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte) og hva er mannsrollen i dag.

Hvordane er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte):

Jeg har avstemt mine erfaringer med mange av mine venner, som bekrefter at de har ganske like erfaringer. Jeg er KLAR over at dette uansett ikke er et representativt utvalg (lik demografi).

Jenter i dag virker som å selvopptatte. Min kone liker følgende interiørblader (-blogger), trening, cafeliv,matlaging, akupunktur og ferier. Hun er også superflink med barna, og gjør alt for de. Samtidig er hun i sin egen lille boble når det gjelder disse tingene, og er svært lite interessert i mine sysler. Hun mangler også den empatien om at mine ting er like viktig. Altså hun blir ikke lykkelig av at jeg gjør mine interesser på samme måte som jeg blir.

Det er store krav om interiørmøbler, båt, bil og selvsagt hytte. Dette i kombinasjon med at hun/de ikke ønsker krevende jobber, da dette blir for hektisk liv. Gjerne 60% stilling. Prat om økonomi, prioritering eller utfylling av ligning er helt uaktuelt å diskutere i vårt hjem. Det strekker seg til at jeg kan si; "det går bare ikke nå".

Seksualiteten til kvinner forstår vi menn oss ihjel på. Vår seksualitet blir derimot enkelt definert som "dyrisk". Dette stemmer selvsagt ikke; det dreier som intimitet, nærhet, bekreftelse og samhold. Noe som er viktig for oss menn, dette tror jeg kvinner ikke forstår. Det er ikke utløsningen i seg selv.

Mannsrollen:

Våre mødre var rødstrømper. De lærte oss opp til å bli en moderne mann, mens våre fedre var det for sent å "få snudd" på (iallefall 100%).

Dette har medført at vi har tatt på oss 50% av oppgavene i hjemmet, mens vi har beholdt mange av våre mannsverdier. Da tenker jeg på økonomisk ansvar, gode jobber for å sikre familien og praktiske oppgaver.

Videre så er mannsrollen hjemme ikke forenelig med rollen man har i gutte gjengen. Der slår den virkelig MANNEN til igjen. På samme måte tror jeg ikke jentene/kvinnene har det, men dette vet jeg ikke. Jeg må iallefall være kultivert med ost og kjeks når vi har besøk, mens jeg aller helst vi drikke øl og høre musikk med en kompis. :-)

Vi dras i alle mulige retninger, presset er stort og jentene er mest opptatt av seg selv. Det er min brannfakkel, eller kanskje bare min oppfatning?

Du peker på hva kvinner er interessert i og konkluderer med at de er mest opptatt av seg selv (og sine barn)?

Mitt inntrykk er at menn er like mye eller mer opptatt av seg selv (slik du hevder kvinner er).

Menn har jo også sine interesser...og bruker menn så mye tid som kvinner på husarbeid, innkjøp, matlaging og logistikk barn, tror du?

Jeg tror mange kvinner er litt slitne fordi de jobber i hjemmet OG ute.

[Gjest Gjest]

Hei TS,

Bare et lite spm: Når du lurer på om kvinner er selvopptatt, hva er det du lurer på egentlig?

Mener du at vi, "kvinner", ikke gir nok oppmerksomhet til hva du mener/liker/vil for oss å interresse seg for ????

Har vært selv over 10 år med en mann som så ned til alt jeg gjorde. Ingenting var bra nok etter hans måte å se på livet på. Og til slutt snudde han alt rundt for å si at det var meg som verdsatte han ikke nok og derfor vil han ikke være i dette forhold. (vi var gift med 3 små barn)

Med avstand, ser jeg at det ikke er uenighet eller forkjellig menningene som drepte vår forhold men HANS "closed-minded" tankemåte å tro at alt som var ikke akkurat som han tenkte var feil.

Å føle seg truet eller ikke verdsatte pga uenighet viser bare en manglende av selvtilliten. I et forhold må mann kunne være seg selv og ha respekt for at andre er ikke like. Man kan jo faktisk lære noe og jo vokse med det.

En forlatt kone

som har funnet en ny mann som elsker henne som hun er !(og i tillegg har han mer håret på hodet, tjener mer penger og er yngre !!!!!)

Livet kan være utrolig :-)

[Gjest Gjest]

Jalp her:

Å være mann handler i stor grad om å kjempe mot stereotypier. Jeg er enig med Lorentzen når han hevder at vi må ha en frigjøring for mannskjønnet. At kvinner i mye større grad har fått aksept for en mer selvstendig og fri kvinnerolle er bra. Problemet er at mannsperspektivet er utelatt, eller med svært dårlig resultat er blitt forsøkt definert av kvinner.

Jeg synes det er en stygg hersketeknikk å hevde at menn som ønsker å debattere dette blir beskyldt for sutring. Slik TS blir beskyldt for i denne tråden. Jeg skjønner ikke hva man ønsker å oppnå ved bruke denne formen for hersketeknikk for å kneble debatten. Hva er man redd for? Det er ikke bra for kvinner hvis menn føler de er tvunget inn i en kjønnsrolle de selv ikke har fått delta i å definere. Ser man ikke det?

Det er på høy tid at menn får delta i defineringen av egen kjønnsrolle. Den må defineres også ut fra hva som er bra for menn, ikke bare for å imøtekomme kvinners ønsker.

Om kvinner er kravstore eller overflatiske? Jeg vet ikke, og sikkert ikke i alle sammenhenger. Men det er sikkert menn også, men kanskje på andre områder. Men jeg tror inntrykket av at kvinner er kravstore kommer av at det stort sett bare er kvinner som har satt fram krav om endringer, jf. 40 år med kvinnekamp. Det skulle bare mangle om ikke menn nå i langt større grad kom på banen med sine krav. Men jeg tror ikke kvinner har grunn til å bekymre seg over dette. Jeg mener det vil bli et større rom for kvinnelighet av uendelig mange arter hvis menn tillates å få definere seg selv for framtiden.

[darth Vader]

La meg først presenter meg. To forhold på totalt 19 år bak meg og 3 barn. Er kanskje i kategorien "vellykket"... høyt utdanne, og middelklassen er kanskje et passende ord.

Jeg deler dette opp fasene, hvordan er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte) og hva er mannsrollen i dag.

Hvordane er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte):

Jeg har avstemt mine erfaringer med mange av mine venner, som bekrefter at de har ganske like erfaringer. Jeg er KLAR over at dette uansett ikke er et representativt utvalg (lik demografi).

Jenter i dag virker som å selvopptatte. Min kone liker følgende interiørblader (-blogger), trening, cafeliv,matlaging, akupunktur og ferier. Hun er også superflink med barna, og gjør alt for de. Samtidig er hun i sin egen lille boble når det gjelder disse tingene, og er svært lite interessert i mine sysler. Hun mangler også den empatien om at mine ting er like viktig. Altså hun blir ikke lykkelig av at jeg gjør mine interesser på samme måte som jeg blir.

Det er store krav om interiørmøbler, båt, bil og selvsagt hytte. Dette i kombinasjon med at hun/de ikke ønsker krevende jobber, da dette blir for hektisk liv. Gjerne 60% stilling. Prat om økonomi, prioritering eller utfylling av ligning er helt uaktuelt å diskutere i vårt hjem. Det strekker seg til at jeg kan si; "det går bare ikke nå".

Seksualiteten til kvinner forstår vi menn oss ihjel på. Vår seksualitet blir derimot enkelt definert som "dyrisk". Dette stemmer selvsagt ikke; det dreier som intimitet, nærhet, bekreftelse og samhold. Noe som er viktig for oss menn, dette tror jeg kvinner ikke forstår. Det er ikke utløsningen i seg selv.

Mannsrollen:

Våre mødre var rødstrømper. De lærte oss opp til å bli en moderne mann, mens våre fedre var det for sent å "få snudd" på (iallefall 100%).

Dette har medført at vi har tatt på oss 50% av oppgavene i hjemmet, mens vi har beholdt mange av våre mannsverdier. Da tenker jeg på økonomisk ansvar, gode jobber for å sikre familien og praktiske oppgaver.

Videre så er mannsrollen hjemme ikke forenelig med rollen man har i gutte gjengen. Der slår den virkelig MANNEN til igjen. På samme måte tror jeg ikke jentene/kvinnene har det, men dette vet jeg ikke. Jeg må iallefall være kultivert med ost og kjeks når vi har besøk, mens jeg aller helst vi drikke øl og høre musikk med en kompis. :-)

Vi dras i alle mulige retninger, presset er stort og jentene er mest opptatt av seg selv. Det er min brannfakkel, eller kanskje bare min oppfatning?

Du er hva du selv tillater deg å være. Menn er det menn er fordi de har valgt å bli det.

[Cuckold]

La meg først presenter meg. To forhold på totalt 19 år bak meg og 3 barn. Er kanskje i kategorien "vellykket"... høyt utdanne, og middelklassen er kanskje et passende ord.

Jeg deler dette opp fasene, hvordan er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte) og hva er mannsrollen i dag.

Hvordane er jenter egentlig mot mennene sine (er jenter selvopptatte):

Jeg har avstemt mine erfaringer med mange av mine venner, som bekrefter at de har ganske like erfaringer. Jeg er KLAR over at dette uansett ikke er et representativt utvalg (lik demografi).

Hadde vært litt interessant å høre hvor i landet du bor. Når jeg spør er det ikke fordi jeg er uenig i at menn og kvinner kan leve i hver sine verdener, men fordi mitt inntrykk er kvinner som bor på mindre steder i større grad går inn i tradisjonelle kvinneroller (jobber 60%, forventer at mannen skal forsørge henne og barna med å jobbe desto mer, skaffe til veie alt fra interiør til hytte og dyre ferier), og at menn i distriktene kanskje også i større grad bevarer den tradisjonelle mannsrollen.

Jenter i dag virker som å selvopptatte. Min kone liker følgende interiørblader (-blogger), trening, cafeliv,matlaging, akupunktur og ferier. Hun er også superflink med barna, og gjør alt for de. Samtidig er hun i sin egen lille boble når det gjelder disse tingene, og er svært lite interessert i mine sysler. Hun mangler også den empatien om at mine ting er like viktig. Altså hun blir ikke lykkelig av at jeg gjør mine interesser på samme måte som jeg blir.

Men mener du caféliv og ferier er kjedelig? De fleste menn jeg omgås har sans for å gå ut på byen både for en kopp kaffe og for et glass vin eller en øl. Og reising er liksom ikke noen typisk kvinneinteresse her jeg bor. Men så bor jeg altså i Oslo, og jeg ser at det kan være at menn på mindre steder har et annet forhold til disse tingene.

Neste spørsmål er: Hva er det egentlig du etterlyser her? Er du veldig flink til å være med på hennes interesser og synes hun burde vært like flink? Slik jeg leser deg får jeg jo inntrykk av de interessene hun har egentlig ikke interesserer deg i særlig grad, og da er det vel ikke så mye verre at hun ikke engasjerer seg i dine interesser?

Det er store krav om interiørmøbler, båt, bil og selvsagt hytte. Dette i kombinasjon med at hun/de ikke ønsker krevende jobber, da dette blir for hektisk liv. Gjerne 60% stilling. Prat om økonomi, prioritering eller utfylling av ligning er helt uaktuelt å diskutere i vårt hjem. Det strekker seg til at jeg kan si; "det går bare ikke nå".

Seksualiteten til kvinner forstår vi menn oss ihjel på. Vår seksualitet blir derimot enkelt definert som "dyrisk". Dette stemmer selvsagt ikke; det dreier som intimitet, nærhet, bekreftelse og samhold. Noe som er viktig for oss menn, dette tror jeg kvinner ikke forstår. Det er ikke utløsningen i seg selv.

Mannsrollen:

Våre mødre var rødstrømper. De lærte oss opp til å bli en moderne mann, mens våre fedre var det for sent å "få snudd" på (iallefall 100%).

Dette har medført at vi har tatt på oss 50% av oppgavene i hjemmet, mens vi har beholdt mange av våre mannsverdier. Da tenker jeg på økonomisk ansvar, gode jobber for å sikre familien og praktiske oppgaver.

Videre så er mannsrollen hjemme ikke forenelig med rollen man har i gutte gjengen. Der slår den virkelig MANNEN til igjen. På samme måte tror jeg ikke jentene/kvinnene har det, men dette vet jeg ikke. Jeg må iallefall være kultivert med ost og kjeks når vi har besøk, mens jeg aller helst vi drikke øl og høre musikk med en kompis. :-)

Vi dras i alle mulige retninger, presset er stort og jentene er mest opptatt av seg selv. Det er min brannfakkel, eller kanskje bare min oppfatning?

Jeg var ikke så gamle karen da jeg oppfattet at noen av mine venners foreldre hadde svært lite å snakke om, det virket som at en del av kvinnene var "så mye kvinner" at de egentlig bare kom til sin rett når de var sammen med venninner og lot skravla gå, og tilsvarende var mennene "så mye menn" at de bare var seg selv når de var sammen med andre menn og mekket bil, gikk på jakt, eller holdt på med sine ting i hobbyverkstedet. Den eneste grunnen til at disse parene holdt sammen var tilsynelatende at begge var heterofile og at de derfor trengte hverandre for sex.

http://sukker.no/dat...-bør-daten-ha/

Hvis det er riktig at de mest tradisjonelle supermaskuline menn tiltrekker seg superfeminine kvinner, kan det jo være at disse parene har vært lykkelige til tross for at de var så forskjellige at de knapt hadde noe å snakke om når de var sammen. Hva vet jeg. Mitt inntrykk er at du på den ene side likner litt på disse mennene, du skriver at du er mest deg selv når du er sammen med gutta og drikker øl, men samtidig virker det som du skulle ønske du kunne fått en annen nærhet og et annet fellesskap med kvinnen du lever med.

I så fall bør du nok søke mot kvinner du har mer til felles med enn de du har vært borti til nå. Bare det du skriver om at kvinnene tilsynelatende har hatt mindre interesse for sex sier meg at kvinnene du har vært sammen med ikke utgjør noe representativt utvalg, for selv om jeg kan kritisere kvinner for mye rart har jeg aldri opplevd at kvinner er lite interessert i sex i et parforhold. Mulig det bare er at jeg ubevisst styrer unna slike kvinner, men det har i hvert fall aldri vært en problemstilling i mitt liv. Så du trenger ikke tvile på at det finnes massevis av kvinner som er glad i sex.

Når det gjelder dette med at hun er superflink med barna - og du nevner dette som del av hennes interesser - virker det også som at du kanskje ikke oppfatter det like interessant som henne å være sammen med deres felles barn? Mulig jeg misforstod her, men det var lett å oppfatte det slik. Og det kan jeg faktisk ha en viss forståelse for, du er i tilfelle litt ansvarlig for det selv, men det er også slik at en del kvinner ser barna som sine i større grad enn som mannens, tar en selvfølgelig lederrolle i hjemmet og forventer at han skal bøye seg for hennes autoritet på området. Slik at far blir redusert til mors assistent, en som er der for å hjelpe mor på mors anvisninger og under mors overoppsyn.

Det bidrar jo ikke akkurat til å styrke fars følelse av å være en likestilt forelder at mor i vårt lovverk og rettspraksis kan regne med å få den daglige omsorgen for barna alene etter et eventuelt samlivsbrudd, hvis hun ikke er så grei at hun er villig til å dele den med far. Den utskjelte kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har faktisk sagt et par fornuftige ord om hvordan vårt samfunn systematisk diskriminerer far ved samlivsbrudd, han viser til at man på Island har god erfaring med et system der normalen er at foreldrene deler omsorgen 50/50 ved samlivsbrudd:

Tema for debatt på Protestfestivalen i 2012:

http://www.protest.n...&t=Program 2012

Pappaparadokset: Pappa er IN som pappa, inntil mamma etter samlivsbruddet velger han UT av rollen. Kvinner velger ofte ny mann med barn. Er mannen blitt en tafatt taper, som lever på kvinnens premisser?

”En diskriminerende barnelov, som helt klart gjør det mer vanskelig for fedrene å hevde sine rettigheter etter samlivsbrudd, gjør det ikke bedre", sier Jørgen Lorentzen.

Endret 13. februar 2013 av Cuckold

[Gjest vundrende]

Godt skrevet!

Jeg leser TS som den vanlige nedvurderingen og sutringen som kommer ut som "min kone forståååååår meg ikke" når han ligger og pumper på elskerinnen bak ryggen hennes....

TS: La meg bare tilføye at konkusjonen til han som sier "godt skrevet" og han som sier "min kone forståårt meg ikke" er helt lik. Han trodde bare ikke jeg kommunisert med min kone :-)