Er så misunnelig på dere som har barn og samboer og sånt!

[AnonymBruker]

Har hele livet tenkt jeg ikke ville bli gammel mor da jeg selv har foreldre som er en del eldre enn gjennomsnittet. Men ville heller ikke være ung mor som fikk barn før utdannelse og ting var på plass.

Jeg er 23 nå, og nettopp gått gjennom et brudd. Det vil si ingen i kikkerten og temmelig vanskelig for meg å se for meg være med noen andre enn eksen, og må komme over det.

Jeg vet jeg fortsatt er ung, men slike ting tar så utrolig lang tid for meg! Gutter stiller seg ikke i kø for meg, og det er sjelden jeg opplever en god kjemi med folk. Blir så misunnelig på mange av mine facebook venner og folk her inne som har samboer og barn og er i midten av 20- årene. Vil så gjerne ha det slik jeg også!

Dra på familieturer sammen og arrangerer barnebursdager..Må bare få det ut. Er jo ikke slikt man sier høyt for da blir man stemplet som verpesjuk galning.

Vet at dette livet ikke nødvendigvis er like rosenrødt for alle, men virker så spennende å være forelsket og samtidig følge med at magen vokser og etter hvert følge et lite menneske som er ditt ansvar. Se sin utkårede gjøre en god jobb som far og kjæreste.. Jaja, lov å drømme er det ikke?

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

[Gjest Gjest]

skjønner hva du mener.. :-/

[Missy1]

Jeg misunner de jeg og. Nå har jeg riktig nok et barn, men jeg fikk aldri oppleve å gå gravid med en mann ved min side som kjente på magen og gledet seg med meg. Han gav faen og endte med å forlate meg høygravid. Hele svangerskapet ble deprimerende og trist men jeg skal nok få oppleve det en gang. Er nå 25, skal vente litt med å få et barn til for sønnen min har en diagnose som gjør at han er veldig krevende, men prøver å tenke positivt, jeg er ennå ung og har god tid

Håper du får oppleve det en gang TS og det er fult forståelig at du er litt verpesjuk

[AnonymBruker]

Jeg følte det som deg, da jeg var bare 21 år, ikke fordi det hastet med barn, men fordi jeg aldri hadde hatt et seriøst forhold!! Og alle guttene som sto "i kø" for meg var raringer. Så jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å være i et forhold..

Nå har du vært i et forhold, fått erfaringer og vokst med det. Neste gang så vet du kanskje litt mer om hva du vil, hvordan og hvorfor.

Jeg skjønner at du tenker at det "aldri" vil skje, men det vil jo det Og jeg tror du også vet det. Men ikke tenk så mye på det, ikke la det stresse deg inn i et dårlig forhold. Må da være bedre å få barn som 35 åring med ditt livs kjærlighet enn 25 åring med en fyr du liker bare sånn halvveis. Du har så mange år igjen til du behøver å stresse med barn, at du bør nyte tiden. Gjør tog du ikke vil få tid/mulighet til da du etablerer deg og får barn. Nyt tiden og kos deg. For den rette dukker opp, og før du aner det

Lykke til!!

Anonym poster: db92253bd11b546a24210834357537ff

[123bell]

Det er lov å være verpesyk altså, men pass på å ikke ta den første og beste mannen som kommer rekende. Da kan du risikere å ende opp med en drittsekk av en barnefar, Finn en som er riktig.

Men jeg synes du skal slappe av, og nyte livet litt til jeg. Det skjer når det passer seg

[AnonymBruker]

Ja, jeg får vel bare puste litt med magen, men godt å få det ut! Og at jeg ikke er alene.

Er jo ikke verpesjuk på den måten at jeg bare vil ha barn, men den pakken. Altså en snill mann, kanskje et lite hus, alle de hyggelige tingene som følger med! På toppen av dette har min beste venninne som aldri skulle gifte seg eller få barn møtt drømmeprinsen sin og nå vil hun plutselig alle disse tingene. Jeg er såååå glad på hennes vegne, og misunnelig

TS

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

[Gjest Gjest]

Ingen vits i å være avensjuk.

[Gjest BettyBoop]

Har hele livet tenkt jeg ikke ville bli gammel mor da jeg selv har foreldre som er en del eldre enn gjennomsnittet. Men ville heller ikke være ung mor som fikk barn før utdannelse og ting var på plass.

Jeg er 23 nå, og nettopp gått gjennom et brudd. Det vil si ingen i kikkerten og temmelig vanskelig for meg å se for meg være med noen andre enn eksen, og må komme over det.

Jeg vet jeg fortsatt er ung, men slike ting tar så utrolig lang tid for meg! Gutter stiller seg ikke i kø for meg, og det er sjelden jeg opplever en god kjemi med folk. Blir så misunnelig på mange av mine facebook venner og folk her inne som har samboer og barn og er i midten av 20- årene. Vil så gjerne ha det slik jeg også!

Dra på familieturer sammen og arrangerer barnebursdager..Må bare få det ut. Er jo ikke slikt man sier høyt for da blir man stemplet som verpesjuk galning.

Vet at dette livet ikke nødvendigvis er like rosenrødt for alle, men virker så spennende å være forelsket og samtidig følge med at magen vokser og etter hvert følge et lite menneske som er ditt ansvar. Se sin utkårede gjøre en god jobb som far og kjæreste.. Jaja, lov å drømme er det ikke?

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

herregud du er bare 23. Kom tilbake når du er 30

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om de to siste kommentarene. Folk er ulike

Anonym poster: 752d2514ab8c5d5ec7ab7f707b9e155c

[Gjest Pheel]

Det er fullt lovlig, så lenge du holder deg på bakkenivå av den grunn. :-)

Sånt kan ikke planlegges, det skjer når det skjer så lenge du bare er åpen for det. Og du har enda god tid på deg.

[Daraya]

En ting du ikke burde være er forelsket når du vil bli gravid. Forelskelsen varer ca 1 år og i den tid idealiserer du typen, dvs du ser ikke mulige negative sider. Forholdet har ikke modnet og dere har ikke opplevd motbakker, så du vet ikke om det kommer til å tåle belastningen av småbarnsperioden.

Det kan gå greit, men jeg ville ikke tatt sjansen. Vent heller til du er klar til å ha et realistisk bilde av partneren, det tar en stund.

[Gjest lala*]

Sitter med disse tankene selv i dag. Verpesjuk som f, men jeg kan jo ikke gjøre annet enn å vente på den rette mannen. Du er jo fortsatt ung, og kan oppleve mye før du får barn og samboer. Jeg har et par venninner som nettopp har fått barn/ venter barn som er på din alder. Men tenkt så mye de går glipp av som du har all frihet til å gjøre nå.

Du har kun deg selv å tenke på nå, bruk det som en fordel! Reis ut i verden, jobb mye, utvid horisonten din, møt spennende mennesker (og kanskje du finner McDreamy på veien??) Aldri godt å vite. Gjør akkurat det du vil nå, det er ingen som står i veien for deg, annet enn deg selv. Om noen år så er jeg sikker på at du har både samboer og barn. Ikke stress med det, la det skje når tiden er inne for det

[AnonymBruker]

Takk for alle varmende svar

Og jeg er jo klar over at jeg enda er ung, er bare at jeg føler dette er så langt vekk nå, så frykten for at jeg aldri kommer dit er jo til stede.. Er jo ikke sånn at jeg helst vil bli gravid i morgen, men jeg har ikke kjæreste en gang.. Vil jo være i et stabilt forhold før det blir barn, så kommer nok ikke til å skje de neste 2-3 årene allikevel som jeg kanskje ideelt hadde sett for meg.

Det som skjer det skjer. Skjer jo i hvert fall ingenting med en dårlig holdning til det, men trengte nok bare å få ut litt frustrasjon. Takk til alle som svarte i tråden

TS

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

[Gjest Bolsjevidkun]

Ikke bry deg om de to siste kommentarene. Folk er ulike

Anonym poster: 752d2514ab8c5d5ec7ab7f707b9e155c

Ikke så ulike at enkelte havner i overgangsalderen ved 23.

Du har god tid. 10 år minst, mest sannsynlig 15, kanskje så mye som 20.

[Gjest gjest]

Ei jeg kjenner var 49 år da hun fikk sitt første barn ( helt naturlig ). Dattera er helt fantastisk, moren og. Genene deres må være hellige! Moren ser ut som hun er i 20-årene ( helt naturlig ), hun er nå 53.

Relax ts!

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner var 49 år da hun fikk sitt første barn ( helt naturlig ). Dattera er helt fantastisk, moren og. Genene deres må være hellige! Moren ser ut som hun er i 20-årene ( helt naturlig ), hun er nå 53.

Relax ts!

Takk for chillpillen, men problemet er vel egentlig ikke at jeg kan få barn i mange år fremover, jeg vil ikke vente så lenge

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

[Gjest Gjest]

Og jeg som har barn og samboer er misunnelig på folk som er barnløse.

[AnonymBruker]

Ikke så ulike at enkelte havner i overgangsalderen ved 23.

Du har god tid. 10 år minst, mest sannsynlig 15, kanskje så mye som 20.

Ulike meninger om når det passer å få barn, evt ønsker det. Ulike miljøer og vennegjeng. Slike ting.

Hun skrev forøvrig selv at det er ikke hvor mye tid før klokken tikker, men om et savn av å ha en kjernefamilie hun selv har vært med på å lage. Alder er uvesentlig for slike følelser. Trenger virkelig ikke være snakk om en overgangsalder.

Anonym poster: 752d2514ab8c5d5ec7ab7f707b9e155c

[Gjest anonym]

Og jeg som har barn og samboer er misunnelig på folk som er barnløse.

Hvorfor? Hva savner du? Angrer du på at du fikk barn?

Hadde vært interessant å høre, er liksom tabu å snakke om, men tror flere kan føle det slik. De trodde at samboer og barn var lykken, men så var det ikke det...

[SøtMelon]

Ja, jeg får vel bare puste litt med magen, men godt å få det ut! Og at jeg ikke er alene.

Er jo ikke verpesjuk på den måten at jeg bare vil ha barn, men den pakken. Altså en snill mann, kanskje et lite hus, alle de hyggelige tingene som følger med! På toppen av dette har min beste venninne som aldri skulle gifte seg eller få barn møtt drømmeprinsen sin og nå vil hun plutselig alle disse tingene. Jeg er såååå glad på hennes vegne, og misunnelig

TS

Anonym poster: 4a3a29590e49fd1d57a1310a533dbdf6

Tro meg, alt dette vil du komme til å oppleve

Mye kan forandre seg på et år, noe det faktisk gjorde for meg. Livet ble snudd helt om!

Oppskriften er at du aldri slutter å drømme

For da vil alt dette komme til deg..