Jobbe med forholdet.. ?

[AnonymBruker]

Jeg er så forvirret, jeg går bare rundt og lurer på hva jeg skal gjøre

Vår historie:

Jeg og min samboer har vært igjennom en vanskelig periode, som førte til et brudd. Jeg var egentlig knust etter bruddet, men jeg ønsket ikke å tvinge han til å bli i et forhold han ikke ville være i, så jeg lot som jeg var helt enig. Jeg savnet han hver dag, jeg klarte ikke å glemne han. Jeg prøvde å innbille meg at jeg savnet noen ikke han. Men ettersom tiden gikk skjønte jeg selv at jeg lurte meg selv, jeg ble mer lei meg ettersom tiden gikk, alt gikk til å slutte å tenke på han.

I dette brudde fikk såklart samboeren rota seg bort i ei dame, noe som omtrent ødela meg.

Etter kort tid ble dette "forholdet" avsluttet. Damen han var sammen med tålte ikke at hun hadde hadde blitt brukt og at hun hadde vært "rebound", hun trodde de skulle være sammen resten av livet og alt skulle være så bra (forholdet varte i noen uker).

Så fikk jeg og min eks kontakt igjen, og han innrømmet at han fortsatt følelser og at han ville prøve igjen.

Jeg som hadde savnet han og virkelig elsket han ville selvfølgelig prøve igjen.

Og vi prøver igjen og ting går bra, men jeg klarer ikke å glemme den andre damen. Jeg henger meg opp i henne akkurat som han var utro (noe han da ikke var) men jeg behandler han som det. Han blir lei av dette og mener jeg ikke har noe med dette forholdet og at han har svart på spørsmålene mange nok ganger.

Jeg tenker på at han kanskje likte henne bedre, kanskje hadde de bedre sex, synes han hun var snillere/kulere/morsommere/penere?

Jeg har omtrent brutt meg selv ned med disse tankene. Han mener dette er tull, og at vi bør gå i terapi. Jeg ønsker ikke dette, jeg vil bare få vite om henne, om dem og deres forhold. Om hvorfor han klarte å gå inn i et forhold så kort tid etter meg.

Nå krangler vi og jeg mener han burde skjønne at jeg trenger bekreftelse på at jeg er bra nok og at hun ikke betydde noe. Han mener derimot at han gjør det hver dag men at jeg ikke ser det.

I dag tok en eks kontakt og jeg endte opp med å snakke med han og jeg merker at jeg snakker med han på en annen måte er mer åpen for han snakk og avfeier ikke bare hans "smisk" sånn som før.

Jeg føler jeg tar mer og mer avstand fra min kjæreste nå for å skåne meg selv, for følelsene mine ødelegger snart min selvtillit totalt.

Og jeg forstår ikke hvorfor. Hva er galt med meg? Er det noen som har noen erfaringer med dette?

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe galt med deg. Du reagerer helt normalt. Kjærlighet rører ved det dypeste i deg, og når det behandles så lettvindt av den som blir usikker og så lett faller for en annen, knuser det noe inni deg. Flørt med andre med god samvittighet hvis det er best for deg. Husk å elske deg selv minst like høyt som du elsker han.

[AryaUnderfoot]

Du må jo ta en avgjørelse da, all in med ham, eller la han gå. Terapi høres ikke helt dumt ut og viser jo at han virkelig vil jobbe for forholdet nå. Men du kan ikke "straffe" ham for alltid.

[frøkna]

Du reagerer jo normalt, men hvor lenge har det pågått nå? Hva var grunnen til at dere gjorde det slutt første gangen? Er forholdet deres bra nå bortsett fra denne dama?

Du skriver jo selv at den dama var rebound, noe som i min bok betyr at han ikke så en fremtid med henne, men at han brukte henne for å komme over deg. Nå er han tilbake hos deg og vil iherdig jobbe med forholdet deres, er ikke det bekreftelse nok? Ville han ikke prøvd å jobbe med det andre forholdet om det var det han foretrakk?

[Gjest anonym]

Jeg er så forvirret, jeg går bare rundt og lurer på hva jeg skal gjøre

Vår historie:

Jeg og min samboer har vært igjennom en vanskelig periode, som førte til et brudd. Jeg var egentlig knust etter bruddet, men jeg ønsket ikke å tvinge han til å bli i et forhold han ikke ville være i, så jeg lot som jeg var helt enig. Jeg savnet han hver dag, jeg klarte ikke å glemne han. Jeg prøvde å innbille meg at jeg savnet noen ikke han. Men ettersom tiden gikk skjønte jeg selv at jeg lurte meg selv, jeg ble mer lei meg ettersom tiden gikk, alt gikk til å slutte å tenke på han.

I dette brudde fikk såklart samboeren rota seg bort i ei dame, noe som omtrent ødela meg.

Etter kort tid ble dette "forholdet" avsluttet. Damen han var sammen med tålte ikke at hun hadde hadde blitt brukt og at hun hadde vært "rebound", hun trodde de skulle være sammen resten av livet og alt skulle være så bra (forholdet varte i noen uker).

Så fikk jeg og min eks kontakt igjen, og han innrømmet at han fortsatt følelser og at han ville prøve igjen.

Jeg som hadde savnet han og virkelig elsket han ville selvfølgelig prøve igjen.

Og vi prøver igjen og ting går bra, men jeg klarer ikke å glemme den andre damen. Jeg henger meg opp i henne akkurat som han var utro (noe han da ikke var) men jeg behandler han som det. Han blir lei av dette og mener jeg ikke har noe med dette forholdet og at han har svart på spørsmålene mange nok ganger.

Jeg tenker på at han kanskje likte henne bedre, kanskje hadde de bedre sex, synes han hun var snillere/kulere/morsommere/penere?

Jeg har omtrent brutt meg selv ned med disse tankene. Han mener dette er tull, og at vi bør gå i terapi. Jeg ønsker ikke dette, jeg vil bare få vite om henne, om dem og deres forhold. Om hvorfor han klarte å gå inn i et forhold så kort tid etter meg.

Nå krangler vi og jeg mener han burde skjønne at jeg trenger bekreftelse på at jeg er bra nok og at hun ikke betydde noe. Han mener derimot at han gjør det hver dag men at jeg ikke ser det.

I dag tok en eks kontakt og jeg endte opp med å snakke med han og jeg merker at jeg snakker med han på en annen måte er mer åpen for han snakk og avfeier ikke bare hans "smisk" sånn som før.

Jeg føler jeg tar mer og mer avstand fra min kjæreste nå for å skåne meg selv, for følelsene mine ødelegger snart min selvtillit totalt.

Og jeg forstår ikke hvorfor. Hva er galt med meg? Er det noen som har noen erfaringer med dette?

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

Hei ts,

tok du kontakt med han etter bruddet, ja hadde dere kontakt i perioden han så henne, eller null kontakt? Hvor lenge varte bruddet? Når fikk du vite om hun andre , og av hvem?

Jeg forstår deg kjempegodt, hadde blitt knust selv! Har nylig brudd med han jeg elsket ( tross problemer vi hadde, veldig turbulent ) , og det hjalp ikke at han siklet på andre jenter sist jeg så han. Føles helt forjævlig...som om jeg ikke har betydd noe..Vi har ingen kontakt, to uker siden sist vi snakket på tlf.

Kanskje dere trenger mer tid fra hverandre? Fordi han var sammen med en annen så kjapt, trenger du å bearbeide følelsene dine, helt normalt. Men veldig positivt at han forslår terapi da! Han viser jo at han vil jobbe for forholdet.

[Gjest Pia]

Jeg kunne skrevet den hær historien selv! Nøyaktig det samme som skjedde med og min samboer.

Jeg tok han tilbake når han kom krypende og det var mange tøffe måner, men det blir bare bedre og bedre!

Er på en måte glad han fikk spist litt på gresset på andre siden, før nå vet han va han vil

[AnonymBruker]

Du reagerer jo normalt, men hvor lenge har det pågått nå? Hva var grunnen til at dere gjorde det slutt første gangen? Er forholdet deres bra nå bortsett fra denne dama?

Du skriver jo selv at den dama var rebound, noe som i min bok betyr at han ikke så en fremtid med henne, men at han brukte henne for å komme over deg. Nå er han tilbake hos deg og vil iherdig jobbe med forholdet deres, er ikke det bekreftelse nok? Ville han ikke prøvd å jobbe med det andre forholdet om det var det han foretrakk?

Grunnen til at vi gjorde det slutt "ordnet" seg under perioden der det var slutt. Og forholdet er bra nå, bortsett fra dette med denne damen. Fra jeg begynte med dette hysteriet ang den nye damen har det gått snart to måneder.

Jeg skjønner jo at det på en måte er bekreftelse "nok" at han valgte meg på nytt. Men samtidig så gir ikke disse tankene slutt, enda han har svart meg på alle spørsmål minst et par-tre ganger. Men jeg får ikke nok. Og jeg skjønner ikke selv hvorfor jeg ikke klarer å gi meg. Han valgte meg, men enda så henger jeg meg opp i at han var sammen med ei Anna dame og at hun kanskje har finere kropp en meg og er sikkert mer behagelig å være sammen med osv. Det er rett og slett selvpining...

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

[frøkna]

Du forstår jo at det er deg det går på.. Dumt om DETTE skulle bli grunnen til at det ikke funket mellom dere allikevel.

[AnonymBruker]

Hei ts,

tok du kontakt med han etter bruddet, ja hadde dere kontakt i perioden han så henne, eller null kontakt? Hvor lenge varte bruddet? Når fikk du vite om hun andre , og av hvem?

Jeg forstår deg kjempegodt, hadde blitt knust selv! Har nylig brudd med han jeg elsket ( tross problemer vi hadde, veldig turbulent ) , og det hjalp ikke at han siklet på andre jenter sist jeg så han. Føles helt forjævlig...som om jeg ikke har betydd noe..Vi har ingen kontakt, to uker siden sist vi snakket på tlf.

Kanskje dere trenger mer tid fra hverandre? Fordi han var sammen med en annen så kjapt, trenger du å bearbeide følelsene dine, helt normalt. Men veldig positivt at han forslår terapi da! Han viser jo at han vil jobbe for forholdet.

Jeg forstår at du føler det som du ikke betydde noe, akkurat den følelsen hadde jeg også!

Vi hadde noe kontakt i bruddet ja, mest krangling over fordeling av saker og ting. Mest jeg som var såra over bruddet, men ville ikke innrømme det for han og reagerte heller med sinne for fordelingen av ting. Huff...

Det var han som fortalte om denne jenta før det hadde skjedd noe. (I ettertid så har det vel blitt sagt at det var en provokasjon som jeg virket likegyldig til).

Kanskje vi skulle hatt lenger tid fra hverandre, men samtidig så ønsker jeg ikke det. Jeg vet jeg ønsker dette. Jeg ønsker å være med han. Etter bruddet så så jeg virkelig hvor lett jeg tok på ting og at alt ble tatt for gitt, jeg savnet ting jeg ikke tenkte på før forholdet tok slutt. Jeg vet at et brudd/pause til ville knust meg.

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet den hær historien selv! Nøyaktig det samme som skjedde med og min samboer.

Jeg tok han tilbake når han kom krypende og det var mange tøffe måner, men det blir bare bedre og bedre!

Er på en måte glad han fikk spist litt på gresset på andre siden, før nå vet han va han vil

Så bra å høre at det gikk bra med dere!

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at du føler det som du ikke betydde noe, akkurat den følelsen hadde jeg også!

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

Jeg også

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har tenkt på at det som har blitt skrevet her i tråden, at det virkelig er dumt at det skal bli slutt pga dette. Men alikevel, så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det.

Han valgte jo meg foran henne, på en måte. Men samtidig så gikk han inn i et forhold med noen så kort tid etter vårt forhold endte. Altså, skulle han ikke i utgangspunktet være knust? Hvordan klarte han å gå rett inn i et forhold og ha sex med ei Anna dame enn meg hvis det er meg han elsker?

Herregud, jeg tenker som en fjortis. Jeg klarer bare ikke å la være. Og biter meg i tunga for å ikke ødelegge bok en kveld med at jeg er nødt til å dra opp temaet for hundrede gang og ikke egentlig ville høre hva han sier men lete etter hva han kanskje ikke sier.

Jeg ødelegger forholdet, og jeg klarer la være! Jeg er unormal!!

Anonym poster: d1903862c7f8824254e40969a9514ca4

[Bonito]

Du må huske på det TS, at for noen er det å raskt finne noen nye en måte å prøve å komme over en kjærlighet på. Det er ikke dermed sagt at han likte henne bedre, tro du meg.

Vi hadde ett opphold på rundt 6 mnd, og han fant ei ny bare 2 - 3 mnd etter det var slutt mellom oss. For han var det en måte å prøve å komme videre på og ikke ha det vondt. Men til syvende og sist betydde det "forholdet" ingenting da vi begynte å snakke igjen. (skriver "forholdet" fordi han hadde gitt klar beskjed til henne om at han ikke var klar for noe seriøst) Det var ingenting feil med henne men hun var ikke meg, og det var meg han var- og er glad i. Høyst sannsyntlig gjelder det samme i ditt tilfelle.

Det kan være vondt å tenke på, og jeg slet en periode med mange av de samme tankene som du har. Det jeg gjorde var å være helt ærlig med han om hva jeg følte og tenkte, og hvorfor, UTEN å spørre og grave om masse ting jeg visste godt at jeg egentlig ikke hadde godt av å vite, mens han på sin side var helt ærlig om de tingene jeg tillot meg å spørre om. Jeg prentet inn i mitt eget hodet at det var MEG han var glad i, noe han også heldigvis var flink til å vise. Jeg var en periode ekstremt streng med meg selv, men jeg nektet å la det ødelegge når vi faktisk hadde det helt fantastisk sammen, det ville jo vært kolosalt bortkastet. Jeg slet med dette i ett par mnd ca, etter vi hadde vært sammen en liten stund igjen. Nå er det heldigvis ikke noe problem og vi har det bedre enn noensinne.