fikk du barn på et passende tidspunkt? :)

[AnonymBruker]

Hva hadde du i orden da du fikk barn? Var det noe du tenkte du burde hatt mer i orden før barn(a) kom?

Jeg er gravid nå og føler jeg har alt i orden, men når jeg leser på kvinneguiden ser det ut til at jeg burde jobbet noen år til.... og kjøpt en større leilighet. Samt tatt lappen.

Anonym poster: 41c14574b064f2ece572b8e37509ce0f

[Yvonne86]

Feilpostet :-)

Endret 12. februar 2013 av Yvonne86

[AnonymBruker]

Her har både jeg og mannen alt i skjønneste orden! Begge to har faste og gode jobber som har en bra lønn (jeg jobbet lenge i engasjement, og det var lite ideelt mtp barn og rettigheter til foreldrepenger), vi har stor leilighet, nettopp kjøpt en splitter ny bil (må ha det trygt på veien og). Vi giftet oss i fjor sommer, så da er det i boks også! Vi er 26 & 27 år og nå føler jeg at babyen kommer på akkurat passende tidspunkt!

Anonym poster: 3c40df7aa4b5139e7c8e8df54c2ce236

[Adrianne]

Vi hadde det akkurat som AB over, minus bryllupet (Men hadde vært sammen i 6,5 år da). Synes det var greit å være ferdig med utdannelse og at begge hadde faste jobber med god inntekt. Vi var 27 og 29 da førstemann kom til verden. Det eneste vi savnet, var mer nærhet til familien, men nå er også dette i boks

Lykke til med graviditeten!

[Gjest halebein]

Var ferdig m utdannelsen, hadde ikke begynt i fast jobb. Leide hus, mannen hadde fast jobb. Vi hadde vært sammen siden jegvar 16 år, fikk barn da jeg var 23. Nå har vi 3 barn, og har eid hus i ganske mange år. Vi er ikke gift ennå da:-) var planlagt, og gikk helt fint, selv om vi ikke var filthy fighters det første året:-)

[Gjest halebein]

*rich, ikke fighters:-) autokorrekur.

[Redbull]

Fast jobb begge to, stabilt forhold, flett ny bil, rekkehus, forholdene til foreldra våre var (og er) veldig gode og nære. Føler ikke vi kunne hatt mer i orden egentlig Veldig fornøyd med stadiet i livet vårt da jenta kom.

[AnonymBruker]

Vi var gift og hadde et bra forhold, eide leilighet og bil. Mannen hadde fast jobb, jeg ble akkurat ferdig med lærlingtiden før permisjonen startet så jeg rakk å bli ferdig utdannet og jeg fikk opparbeidet rett til foreldrepenger. Veldig fornøyd med tidspunktet, og jeg ville gjort akkurat det samme om igjen

Anonym poster: 11b44c0966e970300ee66bab3a2f914a

[Teriyaki]

Manglet en god del, men det gikk da så fint likevel. Men det ideelle ville vært å være ferdig med utfanning, ha jobb og en til bil.

[Gjest Allergikeren]

Jeg har ikke fått barn enda, men vi har snakket om å begynne å prøve om en stund. Hus og utdanning er på plass, vi begge har vært yrkesaktive i 8-10 år, og begge føler at det begynner å bli på tide med barn. Jeg ville ha noen mnd i fast jobb først(vi flyttet til hans hjemby i fjor), men det viser seg å ikke bli lett. Nå er jeg rasjonalisert(?) bort fra nåværende jobb, og har fått et vikariat på litt over et halvår. Hva jeg finner av jobb etter det er vanskelig å si. Hva hvis jeg i verste fall blir gående fra vikariat til vikariat? Da vil det jo "aldri" passe! Jeg vet jo at det går nok bra likevel, folk har vokst opp under verre forhold, men ...

[AnonymBruker]

Når jeg fikk den første så var jeg alene (faren gjorde det slutt under svangerskapet), akkurat ferdig utdannet, leide leilighet, hadde førerkort men ikke bil.

Vi klarte oss utmerket, jeg mottok overgangsstønad i 8 måneder før han fikk barnehageplass og jeg begynte i jobb.

Når jeg fikk nr 2 var jeg gift, eide leilighet, begge hadde solide jobber og god utdannelse. Når barnet var 2 så mistet mannen jobben og vi måtte selge leiligheten (mer her enn bare å miste jobben). Så var han utro og stakk av fra oss tre.

Denne gangen sto jeg heldigvis støtt med beina i god jobb, fikk leid leilighet kjapt og fikk etter hvert kjøpt.

Bil har vi aldri hatt da vi bor så sentralt at det er unødvendig.

Anonym poster: c68f30d37a4d5f04a49a9ab793305a8f

[Gjest Gjest]

Absolutt.

Var 29 år, hadde vært gift i 4 år og sammen i 8 år.

Eide hus og to biler.

Jeg hadde hatt fast jobb et par år (etter div midlertidige stillinger) og mannen i 5-6 år.

Det betyr ikke at ting ikke skjer. Nå er jeg uten jobb og vi har det tungt økonomisk. Men vi har to friske barn og et godt ekteskap. Så dette står vi over

Så kort oppsummert vil jeg påstå at ens forståelse for at ting skjer og at man må finne ut av det under veis, er viktigere enn å ha alt på plass materielt. Ting kan uansett skje. Men før man planlegger å få barn, mener jeg likevel man bør være i et fast forhold som har vart et par år og være minst ca 23 år gammel.

[Gjest Gjest]

Jeg følte at timingen var perfekt:

27 år, nygift,fast jobb, rekkehus og stasjonsvogn.

[Ciara]

Jeg gjorde alt etter boka. Jeg var (og er! ) gift med en mann jeg hadde vært sammen med i ti år, eide leilighet, hadde studert ferdig og jobbet noen år. Og rukket å bli 29.

Det var veldig behagelig å ha alt dette på plass, men jeg tror ikke det er nødvendig heller.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingenting på plass da min eldste ble født, og det gikk supert

Deretter har jeg fått flere barn, aldri noen sinne når det passet perfekt, men på den annen side: det er jo litt hva man gjør det til selv. Eller- det er veldig mye hva man gjør det til selv.

Anonym poster: d962160c9233707d50e9ad46689243a7

[AnonymBruker]

Jeg trodde det når jeg fikk nr 1...

Mannen hadde fast jobb, jeg hadde jobbet på samme sted i 2,5 år, og de lovet meg at jeg kunne se på den som fast...

Så ble jeg gravid og like etterpå flyttet jobben til gubben til Sverige og han missta jobben... rett før fødselen fikk også jeg besked om at jeg ikke fikk komme tilbake pga graviditeten! (Ble rettsak som jeg heldigvis vant)

Så alt går ikke nødvening vis som man tror på forhånd.

Etter detter har vi gått ut og inn av vikariater, og ble uventet gravid med nr 2. samme skjedde da, og nå har vi en baby på 3 mnd og begge er arb. ledige, selv om vi var i full jobb og alt virka greit når vi bestemmte oss for å beholde.

Anonym poster: 9bf66bac1d09627d164a06d6d70e6d41

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det. Riktignok eide vi ikke bolig, men vi var i et langvarig, stabilt forhold, hadde fast jobb begge to, stabil økonomi, bil og katt Nå er vi gift og har akkurat kjøpt hus, ellers er alt likt som med første. Begge barna var planlagt

Syns faktisk fast jobb er ganske viktig før en planlegegr å bli gravid hvertfall, har vært sykemeldt store deler av begge svangerskapene og hadde jeg ikke hatt fast jobb og dermed sykepenger hadde vi fått det veldig tøft økonomisk.

Anonym poster: 34ab12551da139595231b18ae3a85522

[Celtic Heart]

Jeg hadde egentlig ikke noe på stell annet enn utdannelsen. Vi hadde bare vært sammen i 6 mnd og barnet var ikke planlagt. Jeg var 19 og han 21.

Vi har nå vært sammen i 14 år, hvorav gift i snart 10. Eid hus i 11 år og har 2 barn på 11 og 13.

Det eneste jeg virkelig savner og føler har "hindret" valgene våre litt er førerkort. Men det er ikke så lenge igjen til vi får råd til det også.

[Vera Vinge]

Jeg hadde også alt "det vanlige" på plass, og det var deilig å ikke bekymre seg for økonomi f.eks. Men ser det ikke som en nødvendighet å ha alt det praktiske ordnet. Jeg tenker det viktigste er at man er i et stabilt forhold, man ønsker barn og har noe å tilby et barn (da snakker jeg ikke først og fremst om materielle goder, selv om det også spiller inn).

[Gjest Shake-shake]

Var i et stabilt forhold. Hadde vært sammen i 11 år da datteren ble født.

Hadde mastergrad.

Hadde ikke fast jobb, men hadde jobbet lenge nok til å få permisjonspenger.

Ønsket var veldig stort og hun kom på et veldig passende tidspunkt. :-)

Vi var 27 og 28.

Vi giftet oss i starten av graviditeten.

Kjøpte enebolig da babyen var 6 mnd.

Tok lappen da hun var 1 år og 4 mnd.

Endret 13. februar 2013 av Shake-shake