Gjest Anonym Skrevet 12. februar 2013 #1 Skrevet 12. februar 2013 Jeg driver og tenker på dette, og klarer ikke bli helt enig med meg selv. Selvfølgelig kommer det veldig an på dine egne mål her i livet, altså hva du vil være sikker på å få gjort og oppnådd. Men hva tenker dere at burde være på plass før man bestemmer seg for å prøve å bli gravid? Mine "krav" (obs! dette er bare hva jeg ønsker for meg selv,jeg dømmer ikke de som får barn uten dette!): - Være over 21 år, helst midten/slutten av 20-årene - Trygt og godt forhold som har vart minst 3 år - Bodd sammen med typen i minst 1 år - Begge kommer sånn nogenlunde overens med svigerfamilien - Jeg vil være ferdig med utdannelsen min - Jeg vil ha jobbet i minst 1 år - Begge bør ha stabil økonomi, men trenger ikke være søkkrike.. Resten er jeg mer usikker på. Har det noe å si om man leier/eier bolig? Hvor stor leilighet bør man ha? Hvor lenge bør man ha vurdert dette med unger før man tar steget ut? Andre viktige spørsmål? Hva synes dere?
Gjest Mandalas Skrevet 12. februar 2013 #2 Skrevet 12. februar 2013 Nå tenker jeg det samme som deg. Det tenkte jeg ikke den gangen jeg fikk barn. Da hadde jeg absolutt ikke noe på plass. Det har gått fint det også, men veien har uten tvil vært litt tyngre å gå. Akkurat når det gjelder leie vs eie er det jo ikke viktig før man får barn. Det eneste er kanskje at det kan være greiere å få lån når man kun er to voksne. Banken regner ganske mange tusen i mnd pr barn om de følger sifos tall.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #3 Skrevet 12. februar 2013 Gift og har et godt samliv med god kommunikasjon. Resten ordner seg som regel. Anonym poster: 4cadfdd6fabcbe1785c449171ca4a0af 1
ViljaH Skrevet 12. februar 2013 #4 Skrevet 12. februar 2013 Lengre avklart forhold til han som får lov å bli far til barna Ferdig med utdannelse, etablert meg på arbeidsmarkedet så jeg kan forsørge = kommet meg i relevant jobb og vært der et par år Ha et "skikkelig" sted å bo som passer for et barn.
Rubies_ Skrevet 12. februar 2013 #5 Skrevet 12. februar 2013 Etter min mening er dette viktige ting å ha i boks før man får barn: - Far til barnet, som man faktisk ser for seg at kan være en god far til barnet, og en som faktisk har lyst til å bli far selv også. - Og videre på den, at man faktisk har et stabilt, trygt forhold med denne mannen. Og at man klarer å se for seg at dersom det skulle bli slutt, kunne man samarbeidet godt likevel. - Eie bolig et sted man ønsker å bo en god stund. Det trenger ikke nødvendigvis være et stort hus. Det kan være leilighet også, men det bør jo ha flere enn ett soverom i hvert fall. - Ha fast inntekt og en trygg jobb. Begge trenger jo nødvendigvis ikke å ha det, men det er greit dersom det skulle bli slutt. - Førerkort og bil. Går sikkert helt greit uten, men jeg ser ikke helt for meg at jeg hadde orket å løpe fra barnehage til butikk til hjem til overalt med en unge under armen og en i barnevogn, f.eks. - At man har levd ut ungdomsårene og er moden sånn at man kan rette sin oppmerksomhet mot barnet, og ha noe å tilby barnet. Ja, og at man ønsker å ta på seg den rollen det er å være mor.
Leanne Skrevet 12. februar 2013 #6 Skrevet 12. februar 2013 Vi hadde igrunn lite på plass, men det ordnet seg nå for det Var 19, samoer 25 da vi fikk første barn. Jeg hadde ikke fullført vgs en gang. Da jeg var 23 var jeg to barnsmor og ferdig utdannet førskolelærer. Ting gikk seg til etterhvert, vi giftet oss da jeg var 20, nå 7 år senere er vi fremdels gift. Og jeg føler jeg har masse overskudd som ung mor Men man være tøff for å komme så godt ut av det, ser at mange som blir gravide før de har fullført vgs ikke kommer videre.. De får ikke fullført vgs eller annen utdanning. Man skal ha litt bein i nesa for å sjonglere småbarn og høyskolen, jeg leste jo til og med til eksamen under riene da jeg fødte mitt andre barn 1
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #7 Skrevet 12. februar 2013 Folk må forsørge dem selv, ikke leve på stønader. Jeg tar ikke mennesker på overgangsstønad alvorlig som voksne mennesker. 2
melly666 Skrevet 12. februar 2013 #8 Skrevet 12. februar 2013 Det jeg ønsker for meg selv: - et godt og stabilt forhold, som har vart i minst noen år - en fast jobb og stabil økonomi - en bolig hvor vi trives og ønsker å bli og nesten viktigst: - backpacke et halvt år i Asia og andre drømmer/mål som vil være vanskelig å nå med et barn
2shy Skrevet 12. februar 2013 #9 Skrevet 12. februar 2013 Folk må forsørge dem selv, ikke leve på stønader. Jeg tar ikke mennesker på overgangsstønad alvorlig som voksne mennesker. For en voldsom uttalelse. TS, man kan skrive opp hva en ideell situasjon er før man bringer et barn til verden. Det betyr IKKE at det blir ideellt etter barnet kommer! Jeg har venner som har gjort alt riktig, de har vært friske, de har hatt faste jobber, vært i lange stabile forhold, de har gjort alt rett. 2 år senere har det gått til helvete, en mistet jobben, den andre ble alvorlig syk, den ene var utro, blablabla. Jeg oppfordrer selvfølgelig alle å vente med barn til de er ferdig utdannet og er i arbeid, og har funnet sin livspartner, og har helsen i behold, så man har de beste forutsetninger. 3
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #10 Skrevet 12. februar 2013 For en voldsom uttalelse. Poenget ditt er?
Gjest RockOn Skrevet 12. februar 2013 #11 Skrevet 12. februar 2013 Det jeg ønsket meg som "ung" før jeg fikk barn var: Være ferdig med utdanning Ha fast jobb i over ett år Eie hus Førerkort og en trygg bil Være gift Ferdig med alle "fylla" turer og generelt over ungdommen Og sånn ble det også
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #12 Skrevet 12. februar 2013 Stabilt forhold og evnen til å forsørge oss var mine krav. Jeg fikk barn under utdanning, men vi har stabilt forhold og stabil økonomi. Er snart ferdig utdannet, og gleder meg til vi får romsligere økonomi, selv om det går fint nå også. Noe annet jeg syns er viktig er at jeg vil være i stand til å forsørge barna mine alene dersom noe skulle skje pappaen, eller dersom vi går fra hverandre en gang. En av grunnene til at god utdanning har vært veldig viktig for meg. Anonym poster: 10bcce5dcbd40898a7ed80dca7caf4b9
2shy Skrevet 12. februar 2013 #13 Skrevet 12. februar 2013 Poenget ditt er? At uttalelsen din var voldsom. Hva var det du ikke forstod med det? Hvorfor kan du ikke ta en person seriøst som voksen hvis vedkommende skulle trenge overgangsstønad? 3
mp84 Skrevet 12. februar 2013 #14 Skrevet 12. februar 2013 jeg syns det viktigste er at man er i et trygt og stabilt forhold. å få barn tærer veldig på forholdet, og da er det viktig at man har vært gjennom en regnværsskur før. ellers er det greit å ha en ordnet økonomi. barn koster! itillegg er det viktig at begge to er mentalt klare for, og oppriktig ønsker barnet.
Catgirl Skrevet 12. februar 2013 #15 Skrevet 12. februar 2013 Jeg har ikke selv barn enda, men mener at man bør ha: - Fast, stabilt forhold til barnefar - Ha fast jobb eller inntekt. Kan jo også være student (da man har rett på betalt permisjon). - Emosjonell modenhet. I det minste kunne ta var på seg selv på en god måte (spesielt hvis man er ung mor). En viss grad av selvstendighet er også bra! - Er sikker greit å leie eller eie leilighet som er godt egnet for barn. Men det går jo også an å finne bolig etter man er blitt gravid.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #16 Skrevet 12. februar 2013 Stabilt forhold og evnen til å forsørge oss var mine krav. Jeg fikk barn under utdanning, men vi har stabilt forhold og stabil økonomi. Er snart ferdig utdannet, og gleder meg til vi får romsligere økonomi, selv om det går fint nå også. Noe annet jeg syns er viktig er at jeg vil være i stand til å forsørge barna mine alene dersom noe skulle skje pappaen, eller dersom vi går fra hverandre en gang. En av grunnene til at god utdanning har vært veldig viktig for meg. Anonym poster: 10bcce5dcbd40898a7ed80dca7caf4b9 Kom på en ting til: Før var jeg veldig opphengt i at jeg skulle starte prøvingen ved fylte 28 år. Men slik gikk det ikke. Jeg fyller 28 i år og er ferdig med å få barn Av og til endres planene underveis. Anonym poster: 10bcce5dcbd40898a7ed80dca7caf4b9
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 12. februar 2013 #17 Skrevet 12. februar 2013 - At man er i et trygt og stabilt forhold med barnefaren - At man er ferdig med eventuell utdannelse man ønsker å ta - At man har en stabil inntekt og en jobb og komme tilbake til etter endt permisjon Hvis jeg tenker på min egen situasjon så skulle jeg helst sett at vi hadde en større leilighet med flere rom(nå har vi bare 2-roms) og jeg ser også at ting hadde vært mye enklere dersom begge hadde førerkort og ikke bare han. Og så er det selvfølgelig mange som hadde taklet helt fint å få barn i ung alder, men jeg er sikker på at jeg ikke hadde klart det. Så jeg er veldig glad for at vi ventet til nå (er 31).
Gjest O___o Skrevet 12. februar 2013 #18 Skrevet 12. februar 2013 (endret) Bør havært sammen med partneren i minst 5 år og ha et stabilt forholdgod fysisk helsegod psykisk helseha en utdanning / fagbrev / eget firmafast jobbeige egen boligha bil og lappenha grunnleggende kunnskaper om kosthold/ernæringkjenne egne begrensningeri stand til å oppsøke hjelp Endret 12. februar 2013 av O___o
2shy Skrevet 12. februar 2013 #19 Skrevet 12. februar 2013 Bør havært sammen med partneren i minst 5 år og ha et stabilt forholdgod fysisk helsegod psykisk helseha en utdanning / fagbrev / eget firmafast jobbeige egen boligha bil og lappenha grunnleggende kunnskaper om kosthold/ernæringkjenne egne begrensningeri stand til å oppsøke hjelp Veldig viktig å ha med seg! Altfor mange forer ungene sine med søppel!
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #20 Skrevet 12. februar 2013 At uttalelsen din var voldsom. Hva var det du ikke forstod med det? Hvorfor kan du ikke ta en person seriøst som voksen hvis vedkommende skulle trenge overgangsstønad? Fordi det er ikke noe som heter for å bli gravid hvis man ikke har jobb.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå