Begynne å studere på nytt som 35-åring?

[AnonymBruker]

Jeg har fra tidligere et masterstudium som jeg bruker i min jobb. Var ferdig å studere for 4 år siden, og har nå sett at jeg burde valgt annerledes. Et annet masterstudium ville gitt meg flere muligheter, både i denne jobben men også på sikt.

Mitt dilemma er om jeg skal slå til og begynne å studere igjen. Det er vanskelig å komme inn, så jeg vet jo ikke om jeg får plass. Men dersom jeg får plass betyr det 5 år som fulltidsstudent (ikke mulig å ta deltid).

Jeg må da slutte i jobben og begynne å jobbe i helger og på kvelder. Leve trangt økonomisk.

Jeg klarer ikke å bestemme meg. Hva bør jeg gjøre?

Anonym poster: 37ff0824e0200224b207fc851abb5ab5

[AnonymBruker]

kan du skrive litt mer om hva du ønsker å studere, hva du har studert og hva du ønsker å jobbe som?

det må nesten være lettere måter å nå målene dine på.

Anonym poster: 783f69d176d1ff7d4350c37f33faea55

[AnonymBruker]

Hvis du elsker å studere og ikke har noen andre ønsker så er det vel bare å hive seg på.

Anonym poster: 68e66dec407fd9fed12a9c56567d26ea

[Portvinpiken]

Du har vel 25 - 27 år igjen av arbeidslivet når du da er ferdig med studiene, så om du ønsker å bytte beite så er det ikke for sent :-)

[AnonymBruker]

Er den 5 årige utdanning du kaster deg på etter å allerede ha fullført 5 årig utdanning, faktisk noe som det går an å få jobb innenfor? Altså ikke master i filosofi lignende opplegg.

Anonym poster: c8451cadab71383cae5ed113e0e5d342

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg har en master i pedagogiske fag. Har lyst til å studere psykologi, profesjonsstudiet. Dvs 6 år med nye studier.

Vil jobbe med terapi. Som psykolog vil jeg ha mange flere muligheter enn jeg har i dag.

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å bestemme meg, og ser at økonomi er en viktig del av det. Antar at jeg ikke støtte i Lånekassen, og må derfor jobbe masse ved siden av.

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

[Eriks]

Takk for svar

Jeg har en master i pedagogiske fag. Har lyst til å studere psykologi, profesjonsstudiet. Dvs 6 år med nye studier.

Vil jobbe med terapi. Som psykolog vil jeg ha mange flere muligheter enn jeg har i dag.

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å bestemme meg, og ser at økonomi er en viktig del av det. Antar at jeg ikke støtte i Lånekassen, og må derfor jobbe masse ved siden av.

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

Lånekassen gir deg støtte til 8 år med høyere utdanning.

Endret 19. februar 2013 av Eriks

[AnonymBruker]

Jeg har som sagt studert tidligere, og har derfor ikke mange semesterene igjen med støtte av Lånekassen. Muligens ett eller to. Må sjekke dette. Tenker derfor at jeg må klare meg økonomisk kun ved å jobbe.

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

[AnonymBruker]

Dytter da jeg selv er i samme båt og synes det er interessant om noen har tanker rundt dette :-)

Anonym poster: df94413f31bf33104556fb77c2f957d8

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg har en master i pedagogiske fag. Har lyst til å studere psykologi, profesjonsstudiet. Dvs 6 år med nye studier.

Vil jobbe med terapi. Som psykolog vil jeg ha mange flere muligheter enn jeg har i dag.

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å bestemme meg, og ser at økonomi er en viktig del av det. Antar at jeg ikke støtte i Lånekassen, og må derfor jobbe masse ved siden av.

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

kanskje noen på forumet kan fortelle omtrent arbeidsmengden på studiet og hvor mye du kan jobbe ved siden av. ville tro du har en klar fordel i starten for du har jo studert tidligere og da er ting ofte litt lettere.

Anonym poster: 783f69d176d1ff7d4350c37f33faea55

[AnonymBruker]

Sett deg ned og skriv pro/cons liste. Få oversikt over støtte du får fra Lånekassen vs det du tjener+ formue. Er det kun deg eller har du man/kone og barn? Det er en annen viktig side av saken. Skulle alt gå fint å få til så søk og se om du kommer inn eller ei. Er alltid en annen veldig glad student som tar plassen din viss du takker nei. Forresten- det er aldri for sein å begynne å studere noe nytt!

Anonym poster: 1e9a562fba0118ded552c57b5ab5342f

[AnonymBruker]

annet tips er å lese litt på pensum nå eventuell annen psykologilitteratur og sjekket hvor sterk interessen er.

Anonym poster: 783f69d176d1ff7d4350c37f33faea55

[Gjest O___o]

Gjør det! Gjør det! Gjennomfør det! :D

Jeg heier på deg!

[Gjest O___o]

Takk for svar

Jeg har en master i pedagogiske fag.

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

Hva med å undersøke mulighetene for å ta en master i psykologi/pedagogikk med psykologi og mulighetene for å bygge på med to år i utlandet?

Vet av et par som har tatt bachelor i et fag, master i et annet og bygget på med to år i utlandet og så blitt psykologer på den måten.

[AnonymBruker]

Dersom du virkelig har lyst så kjør på! Man lever bare en gang. Finn deg en deltidsjobb som er litt sosial, kanskje fysisk og ikke krever altfor mye mentalt. Da får du gjort noe helt annet på jobb. Det hjelper.

Anonym poster: 46a57bb04892c4a892756278b225731c

[AnonymBruker]

Hva med å undersøke mulighetene for å ta en master i psykologi/pedagogikk med psykologi og mulighetene for å bygge på med to år i utlandet?

Vet av et par som har tatt bachelor i et fag, master i et annet og bygget på med to år i utlandet og så blitt psykologer på den måten.

hørt at det er mye vanskeligere å komme inn på den kliniske masteren i danmark nå. kjipt å ta flere års utdanning i norge og ikke komme inn.

skal ikke si noe for sikkert, men ts bør sjekke ut hvor lett det er å få ta klinisk master i utlandet.

Anonym poster: 783f69d176d1ff7d4350c37f33faea55

[AnonymBruker]

Har sjekket muligheten for å ta master i psykologi i Danmark. Det har dessverre blitt mye vanskeligere å få plass de siste årene. For å søke master der må jeg ta flere emner i psykologi for å fylle en dansk bachelor. Og det er ingen garantier for å komme inn på master. Jeg tenker derfor at profesjon er det "enkleste",

Anonym poster: b3f8d6f5422b07308affc526f48cd7f7

[Wonders]

jeg var så skolelei at jeg så vidt orket å fullføre videregående. Jeg orker ikke mer enn kurs i forbindelse med jobb.

Liker du skole så kjør på.

[Gjest Bond]

Om man ikke har studert før, synes ikke jeg at det er for sent å begynne. Kjenner flere som har gjort dette, og de har gjort det veldig bra. Det er da også ofte folk som har jobbet med noe lenge uten formell kompetanse og som da gjerne tar utdanningen i etterkant (kjenner flere som jobber med data som har gjort det).

Men med master fra før av, hadde jeg nok ikke hoppet på en ny (og tøff) 5-6årig studie uten videre. Livet som fulltidsstudent og da også nærmest fulltidsarbeidende (siden du ikke får så mye fra Lånekassen) blir tøft, og jeg synes jeg har andre ting å gjøre i 30-årene mine enn å leve kjipt hele tiden. Men så er det meg da, og jeg har ganske lang utdanning selv og synes det er veldig greit å faktisk ha ok inntekt og muligheter å gjøre det jeg vil stort sett.

Finnes det muligheter der du kan bygge på det du har for å jobbe nærmere med det du helst ville jobbe?

Synes også at jobben ikke alltid må være Den Eneste Jobben Man kunne Tenke seg å Gjøre, om du trives passe med det du gjør, og om du kan justere karriereveien litt nærmere til det du liker å gjøre, kan det også faktisk være nok.

Tenker nå jeg.

[AnonymBruker]

Men med master fra før av, hadde jeg nok ikke hoppet på en ny (og tøff) 5-6årig studie uten videre. Livet som fulltidsstudent og da også nærmest fulltidsarbeidende (siden du ikke får så mye fra Lånekassen) blir tøft, og jeg synes jeg har andre ting å gjøre i 30-årene mine enn å leve kjipt hele tiden. Men så er det meg da, og jeg har ganske lang utdanning selv og synes det er veldig greit å faktisk ha ok inntekt og muligheter å gjøre det jeg vil stort sett.

Tja, det kommer an på hva slags studie man har fra før og hva slags studie man planlegger å ta videre. Om man allerede har en utdanning som man i hvert fall noenlunde er interessert i selv om det ikke er helt topp og man også kan få en greit/godt betalt stilling innen det, så vil det i mange tilfeller være bedre å spinne videre på det man allerede har fremfor å starte fra scratch.

Om man derimot har en utdanning som det viser seg å være veldig vanskelig å få jobb innen, man absolutt ikke ønsker å jobbe med og/eller er veldig dårlig lønnet, så kan det være verdt å ta ny utdannelse. Det kan selvfølgelig bli tøft med nye 5-6 år - spesielt hvis man ikke (lenger) har rett til støtte fra lånekassen - men jeg tror til syvende og sist at det er verdt det for mange. Jo, det er sikkert kjipt nok å måtte avstå fra en del materielle goder som f. eks egen bolig, reiser, hobbyer som koster en del etc. og som mange jevnaldrene nå kan unne seg, men 5 år er ikke så mye i lengden. Man skal jobbe i 30-45 år til (kanskje mer med tanke på kommende innstramninger av pensjoner og andre goder), og det vil være vanvittig surt å våkne opp som 60 åring og innse at man har kastet bort livet i en kjip jobb og aldri forfulgt sine virkelige ønsker.

Anonym poster: 8cca023187bab6ab2fb496893a518886