Jeg skjønner ikke hvorfor ingen vil være venn med meg lenger

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en glad, blid og positiv jente med masse venner fra overalt som jeg daglig omgikk meg med. Men noe skjedde for to år siden og jeg aner ikke hva.. En etter en begynte sakte, men sikkert å bevege seg fra meg. Så ble jeg veldig ensom og møtte verdens beste gutt som jeg ble sammen med og har holdt med siden. Jeg har jevnlig forsøkt å ta kontakt med alle mine venner gjennom disse to årene, men det er liksom ingen som vil være med meg..

Jeg skjønner det bare ikke. Jeg forstår ikke hvor det gikk galt, jeg kommer ikke på noe som skjedde, jeg var alltid den som holdt meg unna drama og var venn med de fleste og jeg vet jeg var godt likt. Men plutselig sa det stopp.. Nå sitter jeg her og er nærmest deprimert fordi jeg ikke har noen venner igjen. Jeg synes det er så flaut at jeg dikter opp for kjæresten min at jeg er med folk når jeg egentlig er alene..

Jeg er så lei meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer.. De gangene jeg har spurt om vi skal finne på noe, får jeg hyggelig svar med ja, det kan vi. Men når jeg spør om det passer den og den dagen, får jeg beskjed om at de skal ta kontakt når det passer. Også hører jeg ikke noe mer..

Jeg har gått fra å være verdens blideste og mest positive jente til å bli innesluttet, paranoid, veldig fort sint (og dette går utover kjæresten min dessverre ) og jeg overspiser fordi jeg ikke har noe å gjøre. Jeg jobber, men det er bare med eldre folk og jeg ser ikke for meg at vi har så mye til felles med 10+ års aldersforskjell når de har barn og hele pakka..

Jeg savner mine venner så utrolig mye, hver eneste dag og jeg ser jo at de er gode venner fremdeles og snakker sammen, bare uten meg.. Jeg skjønner bare ikke hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å spørre om det har skjedd noe, men det har det ikke og jeg er ganske sikker på det selv. Virker bare som de ble lei av meg og sakte, men sikkert forsvant en etter en. Og jeg sitter jeg alene

Takk for at noen ville lese, jeg tror bare jeg trengte å få det ut..

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[levelivet]

Det er sånt som skjer når man er ferdig på VGS. Bare kontakt meg, så kan jeg være vennen din

[Belima]

Det er ikke typen din de ikke liker da? Det skjer jo noen ganger at en mister venner pga partneren.

[AnonymBruker]

opplevde det samme og løy til kjæresten min også:-(

prøvd å få deg en sosial hobby eller jobbe frivillig? man må sosialisere seg og være med folk for å få nye venner.

i tillegg har man vennefunksjon her på kg om du vil ha noen av oss:-)

Anonym poster: 73ec9004bf56860bb668148637a7a51c

[Frk.Tyttebær]

Hvor i landet hører du til da? Jeg kan være vennen din

Det er utrolig dumt når sånt skjer, jeg har selv opplevd det at venner forsvinner, men det var pga de ikke likte partneren min dessverre.

[Karenina]

Som Levelivet sier, slikt skjer, og mennesker vokser fra hverandre. Du kan jo prøve å ta opp kontakten igjen med de vennene du hadde, si at du savner dem?

Hvis ikke er det sikkert noen foreninger eller aktiviteter du kan melde deg på, garanterer at du vil finne venner der

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, setter veldig stor pris på det! Jeg bor i Oslo. Jeg merket at det skjedde mer og mer etter at jeg fikk meg kjæreste, men jeg er ganske sikker på at det ikke skyldes han. Han har møtt mange av dem etter vi ble sammen og de kommer supert overens.

Jeg skjønner at sånt skjer etter vgs, men vi er alle 22-23 nå og de andre holder jo sammen. Utrolig trist. Jeg skal prøve å få meldt meg på en hobby og håpe at det er noen likesinnede der jeg kanskje kan bli kjent med. Merker hvor mye dette påvirker en. Før synes jeg det ble slitsomt med så mange meldinger og telefonsamtaler hver dag, nå savner jeg det

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[AnonymBruker]

Det samme skjedde meg etter at jeg ble sammen med typen min.

Jeg flytte jo fra byen for å bo med han på landet, og kontakten stagnerte gradvis med veninnene mine..

Og ja, jeg har hatt det minst like trasig som deg, selv om jeg hadde en jobb å gå til.

Kollegene mine er omtrent på min unge alder de og, men ønsker ikke å involvere meg på fritiden..

Men jeg føler meg pussig nok ikke så ensom lengre

Jobber jo i butikk jeg, og treffer mange mennesker hver dag (både kjente og ukjente).

Så har jeg blitt kjent med mange av dem

Tror du skal satse på å få deg nye venner, TS.

Begynn å kjøpe inn fint treningstøy, og kom deg ut på tur i skog og mark.

Jeg skaffet meg hund som jeg pleier å ta med på tur, og gjett om jeg kommer i kontakt med folk

Har til og med deltatt på hundekurs, som har faste treningsdager i ukene. Og da har man jo en mulighet til å treffe på gjengen hele tiden.

Mulighetene er mange ser du

Det er viktig at du ikke viser verden at du er deprimert, for da trekker folk seg bare unna.

Kanskje du skal ta deg en ekstrajobb på en butikk du også?

Kan jo hende du får deg nye venner gjennom koleger?

Anonym poster: bbf66047c033a9e6c4f53ef849595ac5

[elvital]

Kan godt bli kjent og se hva som skjer om du vil? Send meg en innboksmelding om du har lyst. Jeg er fra Oslo. Har ei god venninne jeg har møtt gjennom KG faktisk, og sier ikke neitakk til flere

[AnonymBruker]

Det samme skjedde meg etter at jeg ble sammen med typen min.

Jeg flytte jo fra byen for å bo med han på landet, og kontakten stagnerte gradvis med veninnene mine..

Og ja, jeg har hatt det minst like trasig som deg, selv om jeg hadde en jobb å gå til.

Kollegene mine er omtrent på min unge alder de og, men ønsker ikke å involvere meg på fritiden..

Men jeg føler meg pussig nok ikke så ensom lengre

Jobber jo i butikk jeg, og treffer mange mennesker hver dag (både kjente og ukjente).

Så har jeg blitt kjent med mange av dem

Tror du skal satse på å få deg nye venner, TS.

Begynn å kjøpe inn fint treningstøy, og kom deg ut på tur i skog og mark.

Jeg skaffet meg hund som jeg pleier å ta med på tur, og gjett om jeg kommer i kontakt med folk

Har til og med deltatt på hundekurs, som har faste treningsdager i ukene. Og da har man jo en mulighet til å treffe på gjengen hele tiden.

Mulighetene er mange ser du

Det er viktig at du ikke viser verden at du er deprimert, for da trekker folk seg bare unna.

Kanskje du skal ta deg en ekstrajobb på en butikk du også?

Kan jo hende du får deg nye venner gjennom koleger?

Anonym poster: bbf66047c033a9e6c4f53ef849595ac5

Godt å vite at jeg ikke er den eneste selv om det er trist og ingen burde ha det sånn. Jeg likte veldig godt det du sa om å ikke vise verden at man er deprimert for da trekker folk seg unna. Tror det er veldig mye sannhet i det!

Jeg skal prøve å få litt orden på ting i livet mitt, bli mer lykkelig med meg selv og ha det bra så kanskje det andre kommer etterhvert? Har begynt å lese The Secret om positiv tenking så håper den gir en god effekt.

Jeg håper at savnet etter mine venner gir seg en dag om ikke altfor lenge og at jeg møter noen nye mennesker som jeg kommer godt overens med. Får bare tvinge meg selv og hoppe i det og ta noen sjanser hos nye folk..

Takk for fint svar:)

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[AnonymBruker]

Uff så kjipt!

Er det en av venninnene du kanskje kan kontakte og spørre? Den du føler du kan stole mest på.

Anonym poster: 7056e38de54f30065b8e21c205ac4585

[AnonymBruker]

Kan godt bli kjent og se hva som skjer om du vil? Send meg en innboksmelding om du har lyst. Jeg er fra Oslo. Har ei god venninne jeg har møtt gjennom KG faktisk, og sier ikke neitakk til flere

Hei elvital, så hyggelig. Jeg sender deg pm når jeg er hjemme

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[AnonymBruker]

Uff så kjipt!

Er det en av venninnene du kanskje kan kontakte og spørre? Den du føler du kan stole mest på.

Anonym poster: 7056e38de54f30065b8e21c205ac4585

Jeg har spurt veldig mange om det er noe, om det har skjedd noe, men alle svarer det samme. De har nærmest gått fra å kontakte med flere ganger daglig til null. Jeg har egentlig ikke flere krefter til å kjempe for de mer, det er utrolig tøft å føle at man gir og gir hele tiden uten å få noe igjen. Det går egentlig utover hele livskvaliteten..

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, setter veldig stor pris på det! Jeg bor i Oslo. Jeg merket at det skjedde mer og mer etter at jeg fikk meg kjæreste, men jeg er ganske sikker på at det ikke skyldes han. Han har møtt mange av dem etter vi ble sammen og de kommer supert overens.

Jeg skjønner at sånt skjer etter vgs, men vi er alle 22-23 nå og de andre holder jo sammen. Utrolig trist. Jeg skal prøve å få meldt meg på en hobby og håpe at det er noen likesinnede der jeg kanskje kan bli kjent med. Merker hvor mye dette påvirker en. Før synes jeg det ble slitsomt med så mange meldinger og telefonsamtaler hver dag, nå savner jeg det

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

Dersom jeg var deg ville jeg tatt kontakt med hun du føler deg nærmest og spør henne rett ut. Så vet du ihvertfall hva det er, OM det skulle være noe. Kanskje de føler de har vokst for deg, eller at du har vokst fra dem?

Det du bør tenke på når du tar kontakt med henne er at du absolutt ikke må spørre i en anklagende tone, type "HVORFOR LIKER DERE IKKE MEG!!?!??!?!", vær mer ydmyk, si at du savner de og at du lurer på om det er noe du har gjor de. Evt om det er noe du kan gjøre for at dere skal holde mer kontakten.

Kom gjerne med en tilbakemelding hit om du velger å spørre noen av de det er snakk om, hadde vært interessant å høre hva de har å si.

Anonym poster: 927ef672caf62480237aeba97d0a99ab

[AnonymBruker]

Hvor i landet hører du til da? Jeg kan være vennen din

Det er utrolig dumt når sånt skjer, jeg har selv opplevd det at venner forsvinner, men det var pga de ikke likte partneren min dessverre.

Jeg bor i Oslo :-) Uff, så trist! Sa de det til deg eller merket du det selv? Har du kontakt med dem nå?

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[AnonymBruker]

Jeg har spurt veldig mange om det er noe, om det har skjedd noe, men alle svarer det samme. De har nærmest gått fra å kontakte med flere ganger daglig til null. Jeg har egentlig ikke flere krefter til å kjempe for de mer, det er utrolig tøft å føle at man gir og gir hele tiden uten å få noe igjen. Det går egentlig utover hele livskvaliteten..

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

Hva svarer de da?

Anonym poster: 927ef672caf62480237aeba97d0a99ab

[AnonymBruker]

Dersom jeg var deg ville jeg tatt kontakt med hun du føler deg nærmest og spør henne rett ut. Så vet du ihvertfall hva det er, OM det skulle være noe. Kanskje de føler de har vokst for deg, eller at du har vokst fra dem?

Det du bør tenke på når du tar kontakt med henne er at du absolutt ikke må spørre i en anklagende tone, type "HVORFOR LIKER DERE IKKE MEG!!?!??!?!", vær mer ydmyk, si at du savner de og at du lurer på om det er noe du har gjor de. Evt om det er noe du kan gjøre for at dere skal holde mer kontakten.

Kom gjerne med en tilbakemelding hit om du velger å spørre noen av de det er snakk om, hadde vært interessant å høre hva de har å si.

Anonym poster: 927ef672caf62480237aeba97d0a99ab

Jeg har spurt flere av dem, om det er noe, men ingen har noe å si annet enn at det virker som jeg er mye opptatt, og det er jeg jo forsåvidt, men jeg har jo tid flere ganger i uken til å pleie venneforhold og det er jo jeg som spør om vi skal finne på noe, da er jeg jo ikke opptatt! Føler det er en unnskyldning for at de kanskje føler vi ikke er på

Samme bølgelengde mer.. Jeg vet ikke. Det er så trist at de fortsetter å være venner, men bare uten meg.

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

[Frk.Tyttebær]

Jeg bor i Oslo :-) Uff, så trist! Sa de det til deg eller merket du det selv? Har du kontakt med dem nå?

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

Jeg bor nok litt langt unna da, men har venner i oslo, så tilbudet om å bli kjent kan jo stå om du vil, så hvis jeg er i oslo området og skal på fest å kan du slenge deg på

Jeg merket at de tok mindre og mindre kontakt, trakk seg unna, begynte å lage krangler for små ting osv. Til slutt orket jeg ikke å ta kontakt mer, så jeg kuttet dem ut. Når det ble slutt mellom meg og han herre kissen. Så kom gradvis kontakten tilbake fra dems sin side, men det blir jo selvsagt aldri det samme igjen

Men har flyttet fra hjem byen min så nå spiller det liten rolle

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Takk for svar alle sammen, setter veldig stor pris på det! Jeg bor i Oslo. Jeg merket at det skjedde mer og mer etter at jeg fikk meg kjæreste, men jeg er ganske sikker på at det ikke skyldes han. Han har møtt mange av dem etter vi ble sammen og de kommer supert overens.

Jeg skjønner at sånt skjer etter vgs, men vi er alle 22-23 nå og de andre holder jo sammen. Utrolig trist. Jeg skal prøve å få meldt meg på en hobby og håpe at det er noen likesinnede der jeg kanskje kan bli kjent med. Merker hvor mye dette påvirker en. Før synes jeg det ble slitsomt med så mange meldinger og telefonsamtaler hver dag, nå savner jeg det

Anonym poster: 6673bdd4f839d9d734541c931b0f1c71

Jeg bor ikke langt i fra Oslo og har akkurat flyttet i egen leilighet Du må gjerne komme hit å drikke vin altså!

Edit: Du må så klart ikke drikke vin

Endret 12. februar 2013 av Dreamdrops

[Gjest Kjærleik]

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev. Min situasjon ligner mye på din. Jeg synes det er modig gjort av deg å spørre dem om hva som skjer; hvis ikke lever man bare i uvissheten og det er ikke godt! Det er vondt når de man trodde var dine venner, plutselig trekker seg unna.. Jeg bor også i Oslo. Send meg gjerne en PM om du har lyst Det hadde vært hyggelig!