Hater å ha bursdag

[AnonymBruker]

Sukk, dette har vært verdens lengste dag. Jeg har blitt 22, og atter en gang har jeg måttet gå en hel dag med bursdag. Jeg har alltid hatet denne dagen. Oppmerksomheten og alt som har noe med den å gjøre. Jeg klarer liksom ikke helt forstå hvorfor det er noen vits å feire at jeg ble født. Et mobbeoffer fra dag en på skolen som egentlig ikke får til noe som helst.

Jeg er like ulykkelig hvert år. Går rundt med en stor klump i magen og håper at så få som mulig husker dette. Jeg veit liksom ikke helt hvorfor heller, men sånn har det alltid vært. Jeg hater oppmerksomhet, men jeg setter alltid like stor pris på de som bryr seg. Like vel har jeg bare lyst til å låse meg selv inne på rommet og gråte. Hvert år får jeg denne trangen. Bare til å slippe ut alt og bare gråte alt jeg har. Og det er bare så sinnsykt vanskelig.

Jeg aner bare ikke helt hva jeg skal gjøre. Bursdag skal jo være en bra dag. En dag man ser frem til. Så hvorfor klarer jeg det ikke? Jeg har ikke blitt mobbet på flere år. Jeg har flyttet til en ny by, jeg har mange gode venner og jeg trives jo sånn generelt. Og jeg trodde faktisk at for en gangs skyld skulle dette bli et bra år. Men nei. Den uggne følelsen og trangen til å gråte har vært der idag også.

Jeg er ikke deprimert eller noe. Jeg har gått til psykolog i mange år, og selv han sier der ikke er noen grunn til at jeg skal gå dit og betale dyre dommer for dette, da jeg faktisk har det veldig bra nå, og ja, jeg er lykkelig. Men det er bare noe med denne dagen. Bare tanken gjør meg kvalm.

Hvorfor må jeg ha det sånn?

Anonym poster: c400db2adc5274bbb42d105a7a8f22db

[frøkna]

Virker som om du har angst rundt det å ha oppmerksomhet rettet mot deg. At du uansett forbinder oppmerksomhet med noe negativt selv om det ikke er det.

Har ingen supre råd å komme med egentlig. Jeg kan selv syntest det er ubehagelig å få veldig mye oppmerksomhet på en gang, men gruer meg ikke til bursdagen min og syns det er hyggelig at folk husker på dagen min.

Håper du finner ro. Klem fra meg.

[AnonymBruker]

Hvis du gir det noen år og ikke gjør noe utav bursdagen din selv, så kommer folk etterhvert til å ikke gjøre så mye ut av det. Jeg er 35 og har det akkurat på samme måten som deg (hater oppmerksomhet, måtte til og med at et bittelite bryllup pga av jeg ikke taklet å skulle være i sentrum), og tro meg, når vennene får samboere og etterhvert barn, så er det ingen som gidder å bry seg mer om bursdagen din hvis du ikke feirer den selv. Kanskje en sms eler en Facebook-hilsen, men det tåler du vel.

Så det blir bedre!

Anonym poster: 7ec4bedc413b948c49984b2d5723bc55