nei nå har jeg rota meg skikkelig inn i det...

[AnonymBruker]

Data/var sammen Med en fyr i ett halvt år i fjord. Så tok det godt over ett halvt år før vi tok opp kontakten igjen . Grunnen til at det ble slutt var fordi han ikke var klar for unger. Eller som han sier nå etter vi tok opp kontakten ; ikke klar for å miste en hel familie! (Jeg har unger)

Når d ble slutt syntes jeg han var litt drittsekk som lot det gå så lang tid før han så han ikke var klar for barn.

Men nå skjønner jeg han jo. Han er litt pessimistisk , og tar sorgene på forskudd. Så har sagt til han at han undervurderer den andre parten som kanskje vil få det til å fungere..

Men nå har vi som sagt tatt opp kontakten. Har møtts ett par ganger også, og vi stortrives sammen.

Men problemet er at han har sagt at han nok ikKe vil klare å være sammen med noen med unger fordi han ikke er sikker på om han vil klare komme seg hvis det blir slutt.

Men vi får ta tiden med hjelp, sier han.

Jeg har lagt fra meg alt av følelser men nå kjenner jeg de strømmer på. Er skikkelig glad i denne mannen, og føler jeg har rota meg inn i noe dumt.. jeg føler meg neste som de man ser på film, som er sammen med en som er gift, og blir forelska og bare venter på at han skal gå fra kona å bli sammen med henne.

Nå har ikke denne mannen noe kone eller kjæreste, han holder litt på med meg kan man si..

Er redd for å bli såra, men også redd for å miste han.. det kan jo være han blir forelska i meg?

Huff, jeg er tragisk...

Råd?

Anonym poster: 033333d7b2df020919d7c727c755af68

[AnonymBruker]

Han er jo ærlig da!

Anonym poster: 7b9be122cfce7363424edb4d5c121586

[AnonymBruker]

Ja og det er jo bra. Er ikke det det står på. Mer det om jeg er dum som fortsetter med han...

Anonym poster: 033333d7b2df020919d7c727c755af68

[-Jiinxs-]

Jeg er for pessimistisk til å tro at det vil ende opp med en lykkelig slutt.

Tror ikke du vil klare å overbevise han om at han må ta en sjanse i livet.

Så jeg hadde ikke utsatt meg for det du driver på med nå.

[AnonymBruker]

Det er jo ærlig å ikke ville involvere seg seriøst med noen som har barn, men jeg synes det blir litt merkelig av ham å likevel innlede et forhold (hvis det er det han gjør/vil?), for annen gang. Sånn jeg tolker det betyr det han sier enten at han liker deg, men ikke føler han kan ha et forhold med det, han ønsker et midlertidig forhold og føler han har ryggen fri når han har advart om at han ikke er klar for ungene dine, eller han håper kanskje han faktisk vil våge involvere seg seriøst bare han får tid på seg. Jeg ville egentlig ikke basert meg på å tro på det siste alternativet, det er stor sjanse for at du risikerer å bli skuffet...

Jeg er selv kjæreste med en med barn, vi har ikke vært sammen så lenge, så jeg kjenner ikke barnet godt ennå, men: Ok, jeg vet jeg kommer til å bli veldig glad i barnet dersom det blir et langvarig forhold, samboerskap osv. Men ved et brudd er det kjærlighetssorgen over kjæresten som vil være det vanskeligste. Barnet kan jeg til og med holde kontakt med i ettertid dersom vi skulle ønske det... det jeg tenkte over før jeg ble sammen med kjæresten, var om jeg følte meg klar for å være en ok voksenperson ovenfor barnet, ikke om jeg kom til å "klare et evt brudd"... folk er selvsagt forskjellige, men jeg synes det høres ut som en litt vikarierende unnskyldning for noe han ikke nødvendigvis er klar over selv en gang.

Anonym poster: 019f541b6cb90f241cefd39c3c0d059a

[AnonymBruker]

I hvilken fjord?

Anonym poster: a02646f5b338de4c8f1cf6df943d5597

[Nettinettet]

Hva med å være kjærester uten å inkludere unger og bruke tid på å bli kjent med hverandre? Se om dere har det bra sammen før unger i det hele tatt blir ett tema?

Jeg tror mange kunne bygget opp et godt forhold hvis de hadde levd mer i nuet og ikke måtte ha hele fremtidsplanen klar før man velger å involvere seg med noen. Hvorfor har vi så hastverk og er så redde for å kaste bort tiden på noe som ikke kan bli noe mer? Er det kanskje derfor vi går glipp av den store kjærligheten fordi vi vil ha alt med en gang?

[smilo]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver TS, bare at her har vi unger begge to.. altså enda flere å ta hensyn til.. Jeg er villig til å satse, men han vet ikke om han tør..

Jeg kjenner også igjen usikkerheten og tankene rundt dette..

[AnonymBruker]

Men hva bør jeg gjøre? Prate med han om dette?

Ts

Anonym poster: 033333d7b2df020919d7c727c755af68

[Nettinettet]

Men hva bør jeg gjøre? Prate med han om dette?

Ts

Anonym poster: 033333d7b2df020919d7c727c755af68

Ja. Si at du har veldig lyst til å tilbringe tid sammen med han og se hvordan det utvikler seg, men at du ikke ønsker å inkludere ungene dine i dette bekjentskapet.Du vil se hvordan dere har det sammen som kjærester først og så får dere se senere når dere har blitt kjent og brukt tid sammen.