Hjelp.... vi har ingen (venner)

[AnonymBruker]

Tittelen sier sitt.. Vi var før vi flyttet sammen i langdistanseforhold noe som krevde mye arbeid og tid (ikke minst penger) og som gjorde at jeg fikk mindre og mindre kontakt med gamle venner og venner som var i startfasen (jeg hadde begynt et nytt studie da vi møttes). Ikke bare det men de som jeg anser som virkelig nære venner har flyttet andre steder i landet og de som er igjen her er mest bekjente og venner jeg føler jeg har null til felles med lengre... Kjenner ingen kjærestepar for eksempel. Jeg har byttet jobber flere ganger og har i tillegg ikke hatt noe energi til å gå aktivt inn for å opprette nye bekjentskaper, noe som forøvrig ikke er enkelt heller når jeg ikke har hatt noe fast. Han flyttet fra sitt hjemsted og hit for 1 år siden og har null bekjentskaper her utenom meg og har bare fått noen bekjente gjennom sine jobber (som forøvrig ikke er noen som vi går KJEMPE godt overens med). Vi sitter stort sett inne sammen med hverandre og gjør alt sammen hele tiden... er dette normalt? Og må jeg forvente at forholdet vårt går til helvete??

Han ønsker ikke gå ut alene på shopping eller annet, jeg må være med. Selv kan jeg godt dra på en handletur alene uten at det gjør noe. Vi har kranglet en del men føler at det er umulig å komme utenom det når vi er sammen 24/7.. stort sett har vi det bra. Er bare redd at han skal gå lei.. Før var vi jo spennende for hverandre for vi så hverandre så sjeldent mens nå...

Anonym poster: 3958aa08fbcccf37195a82f7defff334

[AnonymBruker]

Hadde det slik med eksen min. Vi bodde i en by hvor vi kjente veldig få. De få vi kjente hadde vi egentlig ikke så mye felles interesse med og var bare sammen med dem pga skolerelaterte ting.Det endte opp med at jeg og kjæresten var sammen 24/7. Vi bodde sammen, dro på shopping sammen og gjorde alt sammen. I begynnelsen var dette veldig gøy og spennende, men etterhvert begynte vi å småkrangle nesten hver dag. Vi ble irriterte på hverandre for den minste ting, og det blusset opp til større krangler. Vi mistet kontakt med alle venner og bekjente fordi vi levde sammen i vår lille boble.

Vi flyttet fra hverandre en periode (fortsatt sammen) og ting gikk bedre. Vi savnet hverandre mer og satte mer pris på hverandre og tiden vi tilbrakte sammen. Vi hadde en regel om at vi bare kunne overnatte hos hverandre i maks 2-3dager for hvis vi flyttet sammen igjen så ville vi havne i den samme gamle sirkelen.

Forholdet deres trenger nødvendigvis ikke å gå til helvette som du sier. Dere må bare ikke være så mye med hverandre 24/7. Det er viktig med litt space i et forhold, ellers blir dere lei hverandre.

Anonym poster: 02b2b723a56259a830e018c70ee47114

[AnonymBruker]

Er det et lite sted dere bor? Har dere noen interesser som dere dyrket før?

Det er vanskelig å skaffe seg nye venner som voksen, opplevd det samme selv. Har også opplevd periode da jeg satt uten venner, bare bekjente jeg gikk lite overens med.

Har sakte men sikkert bygd opp igjen en liten, men god vennskapskrets. Har møtt nye venner gjennom kurs, hobbyer og organisasjonsarbeid Det tar tid og krever at du selv er åpen, men det går.

Min mann og jeg har forresten heller ingen felles venner. Det går stort sett bra, vi holder ut med hverandres venner en kveld eller to. Men hans kompiser er ikke sammen med damer jeg kommer overens med i stor grad, og mine venninner har ikke typer.

Ville satse på å melde dere på noen kurs eller inn i en organisasjon.

Og forholdet deres trenger ikke gå over styr pga dette, men dere trenger nok på sikt å treffe andre også

Anonym poster: dfd2ace9a50a2336d7dfae057bddf92a

[AnonymBruker]

Nå er det litt vanskelig å bo hver for oss... det har vi ikke økonomi til rett og slett.. og jeg tror ikke vi automatisk hadde fått flere venner om vi bodde hver for oss.

Bor i en stor by så det er i grunn nok å gjøre her.. han har ikke lyst på noen hobbyer og jeg trener og prøver å finne på ting for meg selv men merker vi har blitt litt vel knyttet til hverandre.. Om jeg hadde muligheten en helg til å finne på noe med en venninne hadde jeg rett og slett hatt dårlig samvittighet at kjæresten min ble sittende hjemme alene.. om begge hadde venner på hver vår side hadde det nok gått bra.

Fra før av var vi begge hjemmekjære typer som tilbrakte mye tid hjemme for oss selv men nå blir vi liksom sittende her oppå hverandre.. om vi ikke snakker sammen så blir det bare en trykkende stillhet så da føler jeg at det blir feil også.. vanskelig situasjon dette.. kan jo gjenoppta kontakten med mine bekjente men føler ikke vi går overens lengre etter jeg fikk forhold.. kan liksom ikke være den samme personen som da jeg var singel som de forventer jeg skal være.

Anonym poster: 8ca5b7569d9027f605d3eb86e3897965

[romeosa]

kjenner meg ganske godt igjenn her... vi bor i en hybel på 28 kvm i tilegg så kan bli en del småkrangling ja..:/ Begynnte egentlig mest når vi var nyforelska og ville være alene og kose oss hele tiden.. da mistet jeg litt kontakten med venner jeg var litt venner med på skolen, og de vennene jeg hadde før i tiden har jeg også mistet endel kontakt med, pga ulike interesser og fordi vi alle har flytta rundt om kring for studier... så er ikke så veldig enkelt nei, ihvertfall ikke hvis du ikke er kjempesosial....