Skilte (beste)foreldre, og dåp. What to do?

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte lag for noen år siden, da min mor fant seg ny mann. Etter mye familiedrama, har situasjonen tilpasset seg på min mors side. Vi har blitt godt kjent med mannen hennes, de har giftet seg og flyttet sammen.

Min far tok bruddet svært tungt, og har vært deprimert siden bruddet skjedde for 5 år siden. Han har ikke funnet seg noen ny, og hater både min mor og hans mann.

Nå nærmer det seg barnedåp for vårt første barn. Og min far sa klart ifra med en gang vi begynte å planlegge at det er uaktuelt for han å komme i dåpen dersom min mors mann skal være der.

En stund etterpå sa jeg dette til min mor, og forklarte at jeg desverre ikke kan invitere mannen hennes, fordi dette er så vanskelig for min far. Da gikk hun i taket, og sa at min far bare må skjerpe seg, siden dette nå er så lenge siden. Og hun sa at dersom ikke hennes mann blir invitert, kommer hun ikke til å glede seg til dåpen -eller ha en bra dag.

Dette er forferdelig vanskelig for meg, som kommer i midten av dette. Jeg vil jo at både min mor og min far skal komme i dåpen til mitt første barn, og deres første barnebarn. Jeg vil ikke skuffe noen av dem, men det må jeg jo uansett. Noen som har gode råd i en sånn situasjon?

Anonym poster: 00f9f5dec83b4678c7d7642a30ed4d6f

[Gjest Erja]

For en lei situasjon.

Men jeg synes ærlig talt at moren din må kunne tilpasse seg situasjonen som hun tydeligvis er ansvarlig for.

[Gjest Sobril]

Be alle og så får de som ikke har lyst velge selv.

Det er ikke din skyld at dine foreldre skilte lag, og det er ikke din oppgave å velge bort de som kommer.

Det er mange som er såre og bitre etter en skilsmisse, men selv om din far selvsagt står ditt hjerte nærmere enn din mors nye mann, så er det ikke din skyld at han "hater" dem heller.

Det som skjer nå er at du får dårlig samvittighet ovenfor din far hvis du ber mors nye mann og dårlig samvittighet ovenfor din mor dersom du ikke ber han.

De bør klare å svelge noen kameler på en dag som er viktigst for deg og barnet.

Edit; leste ikke godt nok... Siden mor tydeligvis er ansvarlig for skilsmissen synes jeg hun kan la være å ta med ny mann (samtidig tenker jeg at din far bør heve seg over det - men det er lett for utenforstående å si)

Endret 11. februar 2013 av Sobril

[AnonymBruker]

Hvis faren din ikke vil komme pga hennes nye mann, så ville jeg latt han sitte hjemme. Det mest naturlige er å invitere alle de nærmeste, og det inkluderer den nye mannen til moren din. Så er det opp til hver enkelt om man vil komme eller ikke.

Jeg skjønner at det ikke er noe moro for han å se moren din med en ny mann, men det handler om å ta seg sammen og gjøre det beste ut av det. Hvis dette barnet skal døpes, konfirmeres og kanskje gifte seg, så er det i verste fall snakk om tre dager, hvis moren din fremdeles er sammen med denne mannen.

Anonym poster: f561c2612ba86deaae087c75a8ce2bf7

[AnonymBruker]

Så kjedelig situasjon og så dårlig gjort av foreldrene dine.

Syns faren din bør komme over dette og stille opp for deg og barnet på denne dagen. Ikke la seg irritere over noe som skjedde for lenge siden.

Hadde invitert alle og latt de bli enige selv uten at du skal ha dårlig samvittighet. Du har en stefar og det ville blitt for dumt at han ikke kunne blitt invitert.

Hilsen ei som selv er skilsmissebarn og gått gjennom lignenes situasjoner etter man får barn!

Anonym poster: 1f19e5e64e5991eb09b2b58ac21856d4

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg fikk det godt nok fram i tråden her, men de skilte seg fordi min mor fikk seg ny mann.

Det er lett å tenke at da skal jeg selfølgelig høre på min far, og ikke invitere mannen til min mor. Men det er tross alt 5 år siden de skilte seg, og hennes nye mann har på den tiden blitt en del av familien.

Min far sliter psykisk med dette enda, og jeg ser at han ofte er urimelig fordi han ser ikke situasjoner fra den andre siden. Dette er ikke første gangen han setter seg på bakbeina. Samtidig vil jeg jo at han skal komme i dåpen, og han er jo viktigere for meg enn mannen til min mor. Men jeg vet at min mor blir kjempeskuffa om mannen hennes ikke blir invitert, og hun er truende til å ikke komme selv.

Dette høres kanskje utrolig barnslig ut for utenforstående. Men det er snakk om voksne, velutdannede mennesker, som har gått igjennom en krise. Det ligger mye mer bak dette som jeg ikke skriver her.

Anonym poster: bfd90e679fcd340a6cfd58dfceb075a8

[AnonymBruker]

Og glemte å skrive: takk for gode råd, selv om de er litt sprikende Jeg tar alt til etterretning.

TS

Anonym poster: bfd90e679fcd340a6cfd58dfceb075a8

[Chloe-]

Jeg skjønner ikke at voksne mennesker (mor) som bryter ekteskapet for en ny partner forventer at vedkommende skal bli gledelig mottatt i familien som om ingenting har skjedd!

Nei, jeg mener at selv fem år etter skal far få slippe å tilbringe tid sammen med "årsaken" til sin egen skillsmisse.

[AnonymBruker]

Kan du tilby din far noe ekstra akkurat denne dagen for å vise han hvor mye det betyr for deg at han kommer, feks at han får være fadder.

Be han, for din skyld og for sitt nye barnebarn sin skyld, og komme på dåpsdagen. Kanskje dette er dagen da han kan begynne en ny epoke i livet sitt og sette strek over bitterheten. Den ganger ingen, i alle fall ikke han selv og de han er mest glad i (deg og barnebarnet).

Anonym poster: 4d01dde8add87c413384d68cc64164ff

[Vera Vinge]

Jeg har hatt noen runder med dette selv, inkl. bryllup og dåp, og har dermed tenkt mye på hva som er riktig. Jeg har etter å ha tenkt grundig gjennom saken, konkludert med at jeg ønsker å behandle dem alle som voksne mennesker, og jeg har derfor invitert alle det er naturlig å invitere. Så får de selv ta ansvar for hva de vil gjøre og hvordan de vil reagere. Jeg ønsker ikke å bruke mer av min energi på å stryke folk med hårene. Det er selvsagt synd om den ene av barnets besteforelder ikke kommer, men jeg syns det er grenser for hvor mye man skal legge til rette for å skåne voksne mennesker.

Her er det snakk om en mann som har blitt en naturlig del av familien, og da ville jeg invitert ham, og så får far selv ta ansvar for hva han gjør. Nå syns jeg ikke det er vanskelig å forstå far her, og jeg syns mor er urimelig også. Men jeg syns likevel det riktige er å la dem ta avgjørelsen, framfor at den som inviterer skal sitte og veie for og i mot.

I mitt tilfelle er ting litt annerledes enn hos ts, men her var/er det også snakk om flere personer som ikke tåler hverandre som følge av en skilsmisse. Konsekvensen av det ble at en som står meg nær ikke kom i bryllupet mitt. Jeg var veldig lei meg for dette, men jeg er samtidig glad for at jeg følte jeg kunne ha integriteten i behold og invitere de jeg syns det var rett å invitere.

[Cho Kon It]

Jeg hadde invitert far og mor, og så hadde jeg sagt klart i fra til mor at jeg gir blanke faen i om hun gleder seg til dagen eller ikke, så lenge hun forstår at dagen handler om hennes barnebarn og ikke henne selv.

[Gjest Kaninpus]

Mine foreldre skilte lag for noen år siden, da min mor fant seg ny mann. Etter mye familiedrama, har situasjonen tilpasset seg på min mors side. Vi har blitt godt kjent med mannen hennes, de har giftet seg og flyttet sammen.

Min far tok bruddet svært tungt, og har vært deprimert siden bruddet skjedde for 5 år siden. Han har ikke funnet seg noen ny, og hater både min mor og hans mann.

Nå nærmer det seg barnedåp for vårt første barn. Og min far sa klart ifra med en gang vi begynte å planlegge at det er uaktuelt for han å komme i dåpen dersom min mors mann skal være der.

En stund etterpå sa jeg dette til min mor, og forklarte at jeg desverre ikke kan invitere mannen hennes, fordi dette er så vanskelig for min far. Da gikk hun i taket, og sa at min far bare må skjerpe seg, siden dette nå er så lenge siden. Og hun sa at dersom ikke hennes mann blir invitert, kommer hun ikke til å glede seg til dåpen -eller ha en bra dag.

Dette er forferdelig vanskelig for meg, som kommer i midten av dette. Jeg vil jo at både min mor og min far skal komme i dåpen til mitt første barn, og deres første barnebarn. Jeg vil ikke skuffe noen av dem, men det må jeg jo uansett. Noen som har gode råd i en sånn situasjon?

Anonym poster: 00f9f5dec83b4678c7d7642a30ed4d6f

Har ikke noen konstruktive forslag selv, for er i helt lik situasjon. Syns det er jævla barnslig av de det gjelder å oppføre seg sånn. Utrolig egosentrisk! Dette har ført til at ikke vi ønsker noen dåp/navnefest, for det blir bare ødelagt uansett. Bryllup kommer vi til å ta helt privat og enkelt bare oss pluss forlovere. Orker ikke dårlig stemning, anspenthet og påklistra glis. Da vil jeg heller ha det oppriktig hyggelig med få gjester! Men støtter at du bør invitere alle, så får de som ikke vil komme velge det selv. Greia i mitt tilfelle, er at folk faktisk ikke klarer å oppføre seg

[Teriyaki]

Nå er dette ganske mange år siden, og både min mor og min far har ny partner, men likevell:

Mamma og pappa hadde et ganske stygt brydd, hvor pappa var utro over lengre tid med min mor, og han er fortsatt sammen med hun han var utro med (altså min stemor)

Da vi hadde dåp for litt over ett år siden, så kom temaet opp. Men det var det jeg selv som tok opp da. Spurte bare mamma om hun syntes det var ubehagelig å tenke på at hun måtte "tilbringe dagen" med min stemor. Ikke fordi jeg tenkte å ikke invitere henne, men fordi jeg lurte.

Da sa mamma at det måtte jeg uansett ikke tenke på, at hennes eller min stemors eller fars følelser rundt dette ikke skulle gå ut over oss, og at det i så fall ville vært hennes problem dersom det var vanskelig for henne at min stemor var der. Nå var min stemor bortreist da dåpen ble holdt, men hun var altså invitert. Samme med mine stebesteforeldre, som da kom i dåpen.

Jeg mener at dette er noe begge dine foreldre må bite i seg. Det er helt sikkert tungt for din far, men denne dagen handler ikke om han, den handler om dere og den lille babyen.

I mine øyne er det i alle fall helt naturlig at din mors nye mann også kommer i dåpen. Mammas nye mann, som hun har vært sammen med i 6 år (altså har ikke jeg vokst opp med han som stefar, slik jeg har med min stemor), er som en ordentlig bestefar til gutten min, og det ville vært utenkelig at han ikke skulle delta på en sånn dag. Dersom faren din setter seg på bakbeina, så tenker jeg at da må han bare droppe å komme i dåpen. Veldig trist for dere, men sånn er det bare. Han kan ikke diktere gjestelisten.

Endret 11. februar 2013 av Teriyaki

[Teriyaki]

Jeg hadde invitert far og mor, og så hadde jeg sagt klart i fra til mor at jeg gir blanke faen i om hun gleder seg til dagen eller ikke, så lenge hun forstår at dagen handler om hennes barnebarn og ikke henne selv.

Hvorfor skal far få viljen sin når det er han som skaper problemer her? Fordi mor var den som fant seg ny mann? Det får i så fall være måte på hvor mye man skal straffes for utroskap (hvis det i det hele tatt var utroskap inne i bildet).

Det er jo faren til ts som setter ultimatum her, og da synes i alle fall jeg at han kan ta konsekvensene av sine egne valg. Han som voksen må kunne sette følelsene sine til side på en dag som dette.

Med mindre det er sånn at ts har minimal kontakt med mors nye mann da. Da blir jo saken en helt annen. Jeg har kjempegod kontakt med min "stefar", og han er mye mer involvert i min sønns liv enn min egen far er, så jeg snakker jo ut fra et slikt synspunkt, da.

Hvis det er tilfellet, at ts har svært lite kontakt med denne mannen, eller kontakten er heller dårlig, så er jeg enig med deg likevell, etter å ta tenkt litt videre på saken.

[Cho Kon It]

Hvorfor skal far få viljen sin når det er han som skaper problemer her? Fordi mor var den som fant seg ny mann? Det får i så fall være måte på hvor mye man skal straffes for utroskap (hvis det i det hele tatt var utroskap inne i bildet).

For det første så synes jeg begge foreldrene oppfører seg umodent og egoistisk.

Men slik jeg ser det så er det duket for drama uansett hvordan man løser denne situasjonen, og da ville det enkleste (for meg) vært å stryke personen med psykiske problemer med hårene enn personen med ego-problemer.

Uten å kjenne noen av partene her så ser jeg det for meg som lettere å roe ned/ignorere en gretten mor enn en far som har fått fullstendig sammenbrudd på grunn av ett eller annet.

Endret 11. februar 2013 av Cho Kon It

[Teriyaki]

For det første så synes jeg begge foreldrene oppfører seg umodent og egoistisk.

Men slik jeg ser det så er det duket for drama uansett hvordan man løser denne situasjonen, og da ville det enkleste (for meg) vært å stryke personen med psykiske problemer med hårene enn personen med ego-problemer.

Uten å kjenne noen av partene her så ser jeg det for meg som lettere å roe ned/ignorere en gretten mor enn en far som har fått fullstendig sammenbrudd på grunn av ett eller annet.

Joda jeg ser den, men synes det er veldig synd for ts sin del å måtte gå på eggeskall for at alle i familien skal være fornøyde. Det kommer til å bli flere sammenkomster i løpet av årene som kommer, derfor er det kanskje like greit å legge grunnreglene fra dag en. Dvs. at alle sammen er velkommen, hvis noen ikke vil komme pga. de har noe i mot andre gjester, da er det de som har problemet med gjesten som får holde seg unna.

[Cho Kon It]

Joda jeg ser den, men synes det er veldig synd for ts sin del å måtte gå på eggeskall for at alle i familien skal være fornøyde. Det kommer til å bli flere sammenkomster i løpet av årene som kommer, derfor er det kanskje like greit å legge grunnreglene fra dag en. Dvs. at alle sammen er velkommen, hvis noen ikke vil komme pga. de har noe i mot andre gjester, da er det de som har problemet med gjesten som får holde seg unna.

Veldig, veldig enig med deg, og dette er også løsningen jeg hadde gått for hvis jeg hadde hatt "tid og ork" til å begynne på den kampen. Hadde jeg dog stått rett før en barnedåp er det ikke sikkert jeg hadde "giddet" å gjøre det slik før etter dåpen var avviklet ("sånn skal vi oppføre oss neste gang" på en måte).

[Gjest Naria]

Jeg hadde invitert de jeg ønsket å ha der, dersom noen skulle velge å ikke komme får det være opp til dem.

[Gjest Magdalene]

Jeg skjønner ikke at voksne mennesker (mor) som bryter ekteskapet for en ny partner forventer at vedkommende skal bli gledelig mottatt i familien som om ingenting har skjedd!

Nei, jeg mener at selv fem år etter skal far få slippe å tilbringe tid sammen med "årsaken" til sin egen skillsmisse.

Ga deg en pluss ved en feiltagelse...

Be alle, så får de selv velge om de vil komme eller ikke.

Er for meg en gåte at ikke voksne mennesker klarer å ta seg sammen.

[Sota]

Vi hadde akkurat samme situasjon her. Svigerfar ville ikke komme om den nye mannen til svigermor kom. Svigermor ville ikke komme uten Mannen. Heldigvis er denne nye mannen oppegående, så han ringte min mann og sa at han forsto godt at min mann heller ville ha faren sin enn han i dåpen. Og at han skulle overtale svigermor til å komme uten han. Og det klarte han. Takk og lov for oppegående inngifte personer i svigerfamilien.

Hvis du heller ønsker far din enn "stefar" i dåpen synes jeg du skal snakke med stefar og forklare at det ikke er personlig fra din side. Dine foreldre må dessuten skjerpe seg!