Ønsker jobb, men vil studere til høsten. Hva med praksis?

[AnonymBruker]

Jeg er nå på utkikk etter litt mer jobbing enn kun annenhver helg, og ser i hovedsak etter jobb innenfor helse og omsorg i Oslo kommune. Det jeg kunne tenke meg er en 50-75% stilling i turnus. Fra og med nå, og frem til august vil jeg jobbe så mye som mulig, for deretter å begynne på sykepleier fra høsten av.

Så kommer spørsmålet. Er det noen som har vært i liknende situasjon? Ville dere sagt i fra til arbeidsgiver at dere planlegger studier fra høsten av (da snakker vi selvfølgelig om relevante studier), og at dere vil prøve å kombinere disse? Eller vil dere si at dere kan jobbe i den oppsatte stillingsbrøken nå, og trappe ned når dere studere? Hva med praksis, som er på 8-10 uker i slengen?

Jeg ønsker meg en jobb som er relevant, og jeg vil jo tro at folk ønsker å knytte til seg medarbeidere som utdanner seg innenfor deres fagområde, men jeg er veldig usikker på om det vil bli for mye for en arbeidsplass og hele tiden måtte sjonglere rundt en ansatt som må ut i praksis.

Én ting er jo å jobbe i tillegg til vanlig skolegang, det går stort sett greit. Det er dog verre å jobbe noe særlig når man jobber 100% i praksis, i to måneder i strekk.

Har noen av dere andre jobbet samtidig som dere har vært i praksis, eller har dere måttet ta ut permisjon?

Et spørsmål til: om man er ansatt i kommunen, og har praksis i samme kommune, kan man i det hele tatt jobbe utover praksisen, med tanke på arbeidsmiljøloven? Man jobber vel gratis i praksis (tror jeg?), men likevel?

Anonym poster: 8d9f933ac2daa089329fe134755ca592

[AnonymBruker]

Å jobbe mer enn annenhver helg og en og annen kveld når man er i praksis er veldig tungt. Ikke bare skal du jobbe 100%, men oppgaver kommer i tillegg og man er ny og skal lære mye på kort tid. Det er slitsomt.

Jeg ville vært ærlig mot arbeidsgiver, for det er bare positivt at du ønsker å studere sykepleie. Men å ha en større stilling samtidig er nok veldig krevende. Men mange steder så kan man ha en helgestilling som fast, også putter man inn ekstravakter når man kan. Da kan du også si nei når du har praksis, med forståelse fra arbeidsgiver. Det er ikke alle steder man kan få permisjon for hver praksis. Vi har 6 praksisperioder, så de kommer raskt etter hverandre.

Praksis går ikke utover stillingsprosenten din. Praksis er skole, ikke jobb.

Anonym poster: 06045604e9ed2c973eb59b63aad0c3fb

[Gjest loren]

Vel, må man så må man.

Så er spørsmålet hvor mye du må jobbe og hvordan du velger å prioritere

Jeg var i praksis i fjor vår, i 4 mnd (4 dager i uka). I tillegg jobbet jeg 60% turnus fordi jeg måtte for å få det til å gå rundt økonomisk, jeg forsørger barn alene så jeg hadde ingen mulighet til å ta noe ulønnet permisjon.

Det ble mye dobbeltjobbing, enten å gå rett fra (hvilende) nattevakt, til praksis, eller å ha praksis på dagen og så rett på kveldsvakt, men for en periode er det utrolig hva som funker.

Ang arbeidsgivere er det nok stor forskjell, min arbeidsgiver (en kommune rett utafor Oslo) tilrettela så godt de kunne de fire mnd fordi jeg har vært der siden oppstart og de heller ønsket stabil arbeidskraft enn å finne nye til å inngå relasjoner med de som bor i boligen. Mens nabokommunen nektet å tilrettelegge for en på samme studie, slik at hun sleit veldig med å komme seg gjennom praksistiden.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig om man må så gjør man det. Men det sier seg selv at å jobbe dagvakt i praksis og kveldsvakt på egen jobb eller motsatt hver dag er fryktelig slitsomt. De som har store stillinger i mitt kull er utslitte etter praksisperiode. Noen har opparbeidet seg ferie eller jobbet ekstra som de velger å ta ut under praksisperioden.

Alt går om man aboslutt må, men må man ikke så er det ikke anbefalt.

Det er ikke bare jobbingene som er slitsomt, men som student skal du yte og være aktiv og interessert, du må virkelig stå på når du har praksis. I tillegg kommer oppgaver og refleksjonsmøter.

Anonym poster: 06045604e9ed2c973eb59b63aad0c3fb

[Gjest loren]

Selvfølgelig om man må så gjør man det. Men det sier seg selv at å jobbe dagvakt i praksis og kveldsvakt på egen jobb eller motsatt hver dag er fryktelig slitsomt. De som har store stillinger i mitt kull er utslitte etter praksisperiode. Noen har opparbeidet seg ferie eller jobbet ekstra som de velger å ta ut under praksisperioden.

Alt går om man aboslutt må, men må man ikke så er det ikke anbefalt.

Det er ikke bare jobbingene som er slitsomt, men som student skal du yte og være aktiv og interessert, du må virkelig stå på når du har praksis. I tillegg kommer oppgaver og refleksjonsmøter.

Anonym poster: 06045604e9ed2c973eb59b63aad0c3fb

Helt enig i det jeg har uthevet, hadde jeg ikke måttet hadde jeg aldri i verden prioritert å gjøre det på den måten

[Ludovica-]

Det kan være vanskelig å få en så stor stilling som ufaglært. Jeg ville søkt på en liten helgestilling, med mulighet for å jobbe mye ekstra ved siden av. Da er du ikke bundet til for mange vakter og du kan legge litt opp selv ettersom hvor i studiet du er. Jeg ville og sagt fra om studieplaner. Som regel vil helselinjer være positivt når du likevel skal jobbe innen helse nå.