Ensom ungdom, hva kan jeg gjøre for ham?

[Gjest distrea]

Min sønn i slutten av tenårene er veldig ensom. Han ble allerede i ungdomsskolen utestengt og fikk aldri være med på noe. Hvis han prøvde å si noe, brøt de han av med spydige kommentarer, og kom hjem fra skolen med blåmerker på overarmene. Han ville aldri si noe om hvem som gjorde det, var redd for at det skulle forverre situasjonen. Det var vondt å se hvordan sønnen min hadde det, hvor redd han var om morgen når han skulle på skolen. han mistet matlysten, hadde magesmerter, og noen ganger tok han til tårene og sa at han ikke orket å gå på skolen. Disse gangene ringte jeg til læreren hans, som tok det opp i klassen. Glemmer aldri den dagen di kom hjem til han i et friminutt, og spurte om han ville være med å finne på noe ilag med dem. Han lyste opp i ansiktet og var så lykkelig. Men etter en uke og to, var han 'glemt' og utestengt fra dem igjen.. Sånn gikk hele ungdomskolen. Videregående, nytt miljø, gikk litt bedre. Fant seg kjæreste, og plutselig var han litt 'tess' igjen hos de 'vennene' han hadde i ungdomskolen. En fin periode for ham, og endelig kunne jeg som mor glede meg over at sønnen min hadde det bra for en stund. Nå er han voksen, myndig. Det ble slutt med kjæresten, og de såkalte 'vennene' forsvant på nytt. Igjen sitter han alene. Han måtte flytte hjemmefra pga jobb. Dagene er lange å ensomme. Og jeg hører at han er tungsinnet når jeg snakker med han i telefonen. Han hadde lyst å invitere til invielsesfest for litt siden. Hadde kjøpt alkohol, og håpet at noen av de få fjerne bekjentskapene skulle komme. Men de giddet ikke svare ham på forespørselen engang. En 'kompis' skulle komme, men han dukket heller ikke opp. Han har heldigvis en god kamerat, han kom, men gikk rett etter midnatt. Han var tydelig lei seg neste dag, lovte at han aldri skulle invitere til fest mer.. Jeg som mor er veldig bekymret for ham. han kommer hjem fra jobb og sitter å ser på film hjemme i stua si til han legger seg (fordi han har ikke noe liv, som han sier) Ser at han er i ferd med å bli alvorlig deprimert, han trenger gode venner! Prøver å oppmuntre å si til han at han har iallefall en god venn. Han er opptatt med lekser i ukedagene, men de treffes ca en gang hver helg. Da går det mye i tv-spill.. Han er en flott ungdom, snill og god mot søsknene sine, men begynner å bli desperat etter mer sosialt samvær, det gjør han deprimert.. Kan jeg få tips av noen hva han kan gjøre for å treffe andre hyggelige ungdommer. Etter så mye motgang, har selvbildet hans begynt å sprekke.. Hva kan jeg gjøre?? Bare før avslutning vil jeg si at han har få interesser. Friluftsliv interesserer ham ikke, heller ikke sport, så det nytter ikke å tipse om å melde seg i et idrettslag eller noe sånnt. Please svar, av og til er jeg redd for at det skal ende i en tragedie.. Hilsen mor som bryr seg

[Luppa]

Bor han i en by av brukbar størrelse? Det finnes mange foreninger for studenter/unge som ikke baserer seg på idrett! Hva med å melde seg inn i en spillklubb eller noe sånt? (Altså sånn spill som jeg - uten å mene noe negativt med det- kaller nerdespill. Ikke nødvendigvis dataspill). Kjæresten min er med i en sånn og de møtes fast hver fredag pluss sosialiserer med hverandre innimellom ellers også.

[Løvefrøken]

Dette var veldig trist å høre... Kanskje mest fordi jeg føler jeg kjenner meg igjen... Du skriver at han har få interesser, men noe har han vel? Også de som driver med dataspill, rollespill og greier har sine nettverk, i hvert fall i større byer? Kan noe slikt være aktuelt? Om du ikke føler du utbroderer noe privatliv, kanskje du vil si hvor han bor? Det er litt lettere å komme med konkrete forslag da...

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han?

Anonym poster: 234044072b0b9389fe753d1adc68cece

[Gjest distrea]

Hvis jeg forteller hvor gammel han er og hvor han bor, føler jeg at jeg utbroderer han litt..Han er i slutten av tenårene, og bor i Rogaland i nærheten av en middels stor by. Kanskje et nettverk der de driver med dataspill hadde vært noe. Men hvor får du kontakt med et slikt nettverk? Han er også interssert i film. Takk for svar! Veldig takknemlig for det. Noen flere forslag? Vet han savner en jente i livet sitt også, men uten sosialt nettverk er det vanskelig å finne noen. Det er veldig trist, for jeg ser at han ikke har det bra, og er alvorlig bekymret for ham..

[AnonymBruker]

Dette skulle du som mor ha tatt tak i da han gikk på ungdomsskolen!

Anonym poster: 6cc4ff2f1023a5bc33418c473adee121

[Maestro]

Bor dere nære Stavanger så kunne han blitt med oss på paintball! :laugh:

Jente 20

[Gjest distrea]

som mor har jeg gjort det beste jeg kan. Han hadde språkvansker da han var liten. Jeg måtte selv kjempe en kamp for å få logoped i barnehagen, ingenting kom av seg selv! Når han slet på skolen, var det jeg som måtte ta kontakt med PPT tjeneste, skolen mente alt gikk bra! Når han begynte på ungdomsskolen, fikk jeg vite at det gikk fint med ham av både skolen og PPT. Jeg har hatt utallige møter med læreren hans i ungdomsskolen da jeg så at han ble utestengt av andre. Vært til tider sint og frustrert over å ikke blitt hørt. Sikkert mye jeg kunne gjort anderledes, men så er jeg vel ikke en perfekt mor, men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet. Han er en flott ung mann, med jobb som han trives i idag, men han er ensom..

[AnonymBruker]

som mor har jeg gjort det beste jeg kan. Han hadde språkvansker da han var liten. Jeg måtte selv kjempe en kamp for å få logoped i barnehagen, ingenting kom av seg selv! Når han slet på skolen, var det jeg som måtte ta kontakt med PPT tjeneste, skolen mente alt gikk bra! Når han begynte på ungdomsskolen, fikk jeg vite at det gikk fint med ham av både skolen og PPT. Jeg har hatt utallige møter med læreren hans i ungdomsskolen da jeg så at han ble utestengt av andre. Vært til tider sint og frustrert over å ikke blitt hørt. Sikkert mye jeg kunne gjort anderledes, men så er jeg vel ikke en perfekt mor, men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet. Han er en flott ung mann, med jobb som han trives i idag, men han er ensom..

Kunne flyttet og byttet skole.

Anonym poster: 6cc4ff2f1023a5bc33418c473adee121

[Gjest distrea]

Skravlebøtte: Bor ikke i Stavanger Takk for at du spør

[ViljaH]

Han trenger å øve seg på å omgås folk. Både dataspill og film er veldig passive aktiviteter, han trenger å være sammen med folk ikke bare sitte ved siden av dem. Hva med den venneklubben på facebook? Den er jo blitt veldig populær, mye folk som ønsker seg nye venner pga flytting og slikt. Så går de på kino og restaurant og pub og turer osv. Det hadde vært noe for ham.

[AnonymBruker]

få han til å melde seg på noen sosiale aktiviteter uansett om han er fan eller ikke, forklar at man får venner slik, jeg tenkte ikke over det da jeg var ungdom. deltidsjobb hvor man jobber med andre ungdomer.

ungdomspolitikk kan det være noe?

Anonym poster: 408c633d128067cbed869acbff0c599f

[Gjest Animula]

Finnes det en filmklubb i nærheten? Det er kanskje litt ulikt hvor sosiale de er, men den jeg var med i var veldig sosial og man dro ofte på cafe eller pub etterpå og pratet om film og annet.

Spillklubber ville jeg absolutt prøvd å oppmuntre han til, selv om det er passive aktiviteter så vil han være på likefot med de andre der. Prøv å søk etter noen i nærheten der han bor, kanskje han ville likt rollespill f.eks? Det er veldig sosialt.

Venneklubben er sikkert veldig bra, hvis han kommer over den bøygen det kanskje kan være å melde seg inn.

[AnonymBruker]

få han til å melde seg på noen sosiale aktiviteter uansett om han er fan eller ikke, forklar at man får venner slik, jeg tenkte ikke over det da jeg var ungdom. deltidsjobb hvor man jobber med andre ungdomer.

ungdomspolitikk kan det være noe?

Anonym poster: 408c633d128067cbed869acbff0c599f

edit:

ungdomspartier har gjerne sommerleir, bli kjent fester, og slikt.

Anonym poster: 408c633d128067cbed869acbff0c599f

[Tarindrelle]

Denne nettsiden her kan kanskje være litt grei å vise han. http://www.meetup.com/

Kort fortalt er det mennesker som ønsker å møte andre med samme interesser som arrangerer å møtes. Er nok størst i de større byene, men kanskje det er noe der?

Ellers ville jeg faktisk ha anbefalt å spille spill av typen MMORPG (Massively Multiplayer Online Role-Playing Games) som World of Warcraft, Aion, Star Wars: The Old Republic, Guild Wars osv. I tillegg til å kunne sosialisere seg og få mange venner å snakke med daglig over spillet, så er det også mange i slike spill som møtes i virkeligheten også, enten ved at de reiser på store Lan som The Gathering eller som flere venner av meg; reiser og møter folk de spiller med 1 gang i året. I fjor arrangerte de her i Norge, ellers har de tidligere reist til bl.a. Skottland og Belgia.

Nå forventer jeg vel egentlig å få litt ramaskrik tilbake om hvordan spill gjør folk avhengig og mer asosial, og det stemmer at det kan slå litt tilbake dersom man blir for oppslukt i spillet og ender opp med å avslå annen sosial omgang fordi man må skynde seg heim for å "raide" i spillet, men de fleste som spiller er jo faktisk oppegående mennesker som vet å beherske seg. Og dersom han bare sitter alene hver dag, så kan det å bare snakke og spille litt med andre mennesker rundtom i verden være fantastisk.

Endret 11. februar 2013 av Tarindrelle

[AnonymBruker]

Er utrolig enig med Tarindrelle over meg her. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver om sønnen din og er på samme alder, og det å spille MMORPG kan faktisk være til mye hjelp. Det hjalp iallfall meg en del. For man møter ofte likesinnende gjennom spillet, og noen ganger tilogmed også jenter :-) Det er kanskje ikke optimalt, som å være sosial "på ekte", men det kan absolutt hjelpe mye. Ellers som mange andre har sagt, se om du finner ting i nærheten av han og prøv å hjelpe han så godt du kan. Det hjelper mye å ha en støttende mor om man ikke har det så bra. Lykke til :-)

Anonym poster: bbfe5b480dbb7044d40d7b60033bb4c0

[AnonymBruker]

Men internett kan også fort gjøre at man glemmer det sosiale behovet.

Anonym poster: 408c633d128067cbed869acbff0c599f

[AnonymBruker]

Dette skulle du som mor ha tatt tak i da han gikk på ungdomsskolen!

Anonym poster: 6cc4ff2f1023a5bc33418c473adee121

Det var ikke dette hun spurte om.

Få han til å melde seg på lan, spillkvelder osv. Hvis han spiller online, er det også en mulighet for nye bekjentskaper, da de snakker via mikrofon.

Få han til å ta seg en tur ut en kveld; kanskje kvelden starter jævla kjip og ensom, men så hjelper litt (ikke for mye!!!) alkohol overraskende mye. Det var sånn jeg skaffet nettverket mitt i begynnelsen; ny jobb, ny by, nye mennesker.

Ellers kan han dra ut med kollegaer, og få de til å introdusere han til deres venner. Jeg har måttet pine meg gjennom mennesker jeg egentlig ikke kan fordra, men det kommer som regel noe godt ut av det. Jeg fant venner via "venners" venner.

Å sitte hjemme og spille er omtrent som å be om å være alene. Han må huske at spill er en hobby, men han har et liv han må ta seg av. Det er noe som må skapes, og det gjøres ikke bak skjermen.

Jeg troa på den gutten:-) Deg som mor - har et bra utgangspunkt! Få han med på familietreff osv. Alt som kan trene han på den sosiale fronten. Har selv en far som ble sterkt mobbet da han var yngre, merkes ikke engang på han ;-). Han er ikke problemet.

Anonym poster: 845a391d8a7528b90455d8a11c38c8ce

[Gjest lisha]

Studenrforeninger har ofte ulike opplegg for ulike klubber, f.eks rollespill, filmkveld en gang i uken osv når skolen starter nytt skoleår i august, så kan han melde seg på fadderordninger og være fadder (ta med seg "nye" elever, vise de litt rundt og vær sosiale med de)

hva med å melde seg inn på møteplassen.no eller noen andre sjekkesider for å treffe jenter? Jeg traff min mann der, et godt sted å begynne når man sitter mye hjemme

hva med å få seg hund? (om han har tid og lyst selvfølgelig) i en hund er det enormt stort selskap, man må ut å gå i all slags vær, man treffer andre hundeinteresserte og man kommer lett i prat. man kan dra på hundetreff/ hundepark og sosialisere både seg selv og hunden man blir mer aktiv med en hund

Endret 11. februar 2013 av lisha

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg kunne trengt en ny venn Ser han bor litt langt unna da. Kjenner meg igjen i sånn du beskriver hvordan det har vært. Den ene kompisen han har, har han flere venner? Kanskje han kan ta sønnen din med på fester eller noe annet?