Hvordan si på en fin måte at jeg ikke ønsker å være involvert i planlegginga?

[AnonymBruker]

Jeg har ei god venninne som skal gifte seg til sommeren.

Jeg er veldig glad i henne, men blir lei meg av måten hun skal involvere meg i planleggingen på. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal si på en pen måte at jeg ikke er i bryllupsplanleggingsmodus.

Det er to hovedgrunner til det, den ene er at jeg er alene med små barn, jobber fulltid og vel så det, og studerer og har generelt lite overskudd til å involvere meg nok til å egentlig kunne bidra. Den andre er at for en liten tid tilbake ble mitt eget bryllup avlyst under to måneder før det skulle stå pga utroskap.

Alt var selvfølgelig planlagt og klartog dette "bruker" min venninne når hun spør meg om ting.

Hun spør på denne måten "Hva tror du om slik eller sånn, du som har erfaring med å planlegge sånt?"

Jeg ønsker å trå varsomt, da jeg vet hvor inderlig viktig et bryllup er for de som arrangerer det, og hun er nær venninne, som jeg ikke ønsker å såre. Hvordansier jeg i fra på en pen måte?

Anonym poster: ba4c35c05081a8466a1bd63e26f53ace

[Petalouda]

Vær ærlig. Det er det beste rådet du kan få tror jeg.

[Kicki_90]

Må bare være enig med petalouda, vær ærlig, men ikke sårende.

Si at det er litt sårt for deg, at du skjønner at hun lurer, men at det ikke er det enkleste for deg å hjelpe til med nå. Overgangen fra å planlegge ditt eget bryllup til å bli alene er ikke helt enkelt og at du har veldig mye annet som tar mye tid om dagen i tillegg.

Tror jeg ville prøvd å ordlegge meg på en sånn måte, sånn at hun ikke får følelsen av at det er pga henne at du ikke ønsker å hjelpe til.

[AnonymBruker]

Må bare være enig med petalouda, vær ærlig, men ikke sårende.

Si at det er litt sårt for deg, at du skjønner at hun lurer, men at det ikke er det enkleste for deg å hjelpe til med nå. Overgangen fra å planlegge ditt eget bryllup til å bli alene er ikke helt enkelt og at du har veldig mye annet som tar mye tid om dagen i tillegg.

Tror jeg ville prøvd å ordlegge meg på en sånn måte, sånn at hun ikke får følelsen av at det er pga henne at du ikke ønsker å hjelpe til.

Enig

Anonym poster: 037c8bf0d2b5ffa457a3d8ffa5b79a41

[AnonymBruker]

Du kan jo si noe sånt som: Huff jeg blir så lei meg av å prate om dette, jeg tror nok du må finne ut av sånt selv fremover for jeg føler jeg ripper opp i sårene hver gang. Ikke i en anklagende stemme, men lei deg stemme.

Anonym poster: cc8f329e41e6f32a997b071bf3cf5689

[Gjest Gjest]

Si du er opptatt?

[Gjest Adriane]

Enig med Petalouda - ærlighet varer lengst, rett og slett. Hun må være litt "borte" i sin egen bryllupsboble i og med at hun selv ikke tenker tanken at hun ikke burde spørre deg om alt dette; grunnet historien. Ta en liten prat med henne om det, forklar det samme til henne som du gjør til oss. Antakelig vil hun få en liten aha-opplevelse og -reaksjon, og bli oppriktig lei seg over at hun har vært litt tankeløs i sin egen lykkeboble (Noe som er fort gjort for noen og enhver )

[Lykkeliiiten]

Sette deg med venninnen din og si det som det er, forklare hvordan du har det og at du ikke vil.. Det er best å være ærlig om dette Hun vil nok forstå deg med tanken på det du skriver om hverdagen din og hva du gjennom går osv..