Angst for treningssenteret. Tips?

[markon]

Hei. Jeg er plaget av angst. Er forøvrig i full jobb, og fungerer som normalt på medisiner. Har lært meg masse teknikker som gjør at hverdagen funker...

Så nå rett før jul så tenkte jeg det var på tide å ta tak i livsstilen min. Den har vært veldig stillesittende siste par årene, og jeg har lagt på meg nærmere 20 kg, som jeg gjerne vil ha av igjen! Meldte meg derfor inn på treningssenter. Problemet er at jeg får angstanfall nesten hver gang jeg er der. Jeg bare fikser det ikke. Andre som har klart å overvunnet dette på en måte, og har noen råd?

Eventuelle effektive ting jeg kan gjøre uten treningsstudio? (Joggetur er forøvrig uaktuelt. Jeg klarer vel 200 meter før jeg nesten er dø........)

[AnonymBruker]

Dra grytdilig om morgenen, da er det ikke så mange der.

Og det er jo slik du trener deg opp, jogging er hardt og slitsom men fremgangen går fort i begynnelsen.

Anonym poster: c4afff3eac063c63a04dba16b9afcbb7

[markon]

Men jeg er mer komplisert enn som så..... Får angst både av at det er masse folk der, og til og med hvis jeg er der alene. (Har prøvd alle mulige tidspunkter) Det bunner vel i at angsten min først og fremst går ut på å besvime eller kaste opp, og det er en følelse som raskt oppstår når man trener og blir andpusten...

Vet jeg egentlig spør om det umulige men...: treningsmetoder hvor jeg ikke blir andpusten.... hehe...

[Gjest idakaroline]

Ser problemstillingen din. Mitt råd er bare å kjøre på. Jeg vet hvor vanskelig det er, men jeg kan garantere at det vil hjelpe etter et par ganger. Snakker av erfaring. Jeg fikk panikkanfall med en gang jeg gikk inn døren på treningssenteret. Det var jævlig, men jeg feiga ikke ut en eneste gang. Jeg valgte å stå i det. Det var et helvete, jeg hadde høy puls, var kvalm og følte meg forferdelig dårlig. Etter fire-fem ganger begynte det å bli bedre. Fokuser på deg selv, drit i alt og alle. Sett på musikk du liker på ørene og finn deg noe du vil drive med.

Du kan begynne å gå rolig på tredemølla. Start rolig og øk når du er komfortabel med det. Slik gjorde jeg det. Tror vel at uansett hva slags treningsform du prøver, så må du anstrenge deg litt og du må bare instille deg på å bli andpusten.

Du er bare nødt til å presse deg! Ta med deg en venn eller noe, ha noen å snakke med. Fokuser på det positive. Du må for all del ikke tenke at "nå besvimer jeg snart" eller "nå kommer jeg til å kaste opp". Det gjør det bare verre for deg. Angst er helt forjævlig, men du dør ikke av det. Sett deg som mål at du skal klare å være der 15 min. Etter 15 min kan du velge om du vil fortsette litt til eller om du vil gi deg.

Jeg er kanskje litt kvass nå, det beklager jeg, men virkelig - vil du sitte på ræva og la angsten styre livet ditt eller vil du ta knekken på angsten slik at du kan styre livet ditt selv igjen?

[AnonymBruker]

Tips: Gi faen i hva andre mener.. gå og tren

Anonym poster: 4de50c465502070701f88430e6a6525d

[AnonymBruker]

Men jeg er mer komplisert enn som så..... Får angst både av at det er masse folk der, og til og med hvis jeg er der alene. (Har prøvd alle mulige tidspunkter) Det bunner vel i at angsten min først og fremst går ut på å besvime eller kaste opp, og det er en følelse som raskt oppstår når man trener og blir andpusten...

Vet jeg egentlig spør om det umulige men...: treningsmetoder hvor jeg ikke blir andpusten.... hehe...

Besvimer og kaster du opp ofte?

Anonym poster: c4afff3eac063c63a04dba16b9afcbb7

[Bella21]

Jeg har ikke angst, men jeg liker ikke trene på treningssenter av mange forskjellige grunner. Jeg har fått gjort om et rom i huset til et treningsrom, det funker ganske bra for meg.

Siden du har angst for å kaste opp på trening burde du kanskje trene på et lavere nivå enn på maks utholdenhet. Tren styrke, det går roligere, men samtidig bygger du muskler. Ser forøvrig du er ute etter å forbrenne og da må du bare kjøre mest på med kondisjonstrening.

[Redbull]

Joggeturer er uaktuelt for du holder på å dø etter 200 m? Hva slags holdning er dette?! Er det ikke det du vil gjøre noe med da?

[Gjest Kevlarsjäl]

Mitt tips er å bare gjennomføre. Angst blir bedre av et par ting: terapi, medisin, avspenningsteknikker og mestringsfølelse. Jo oftere du drar på treningssenteret og det går bra, jo bedre!

Tips:

1. Ikke vær for lenge der! Begynn kanskje med 10-15 minutter, og øk med 2 minutter hver gang du er der.

2. Hver gang du forlater treningssenteret bør du tenke på angsten. Du kan for eksempel tenke "jeg besvimte ikke, selv om jeg var redd for det. Jeg kastet ikke opp, selv om jeg var redd for det. Derfor er sjangsen for at det skal skje neste gang jeg reiser på trening veldig liten. "

3. Snakk med terapauten din om det

4. Husk at det er vanskelig å gå ned i vekt med kun trening. Du må også få i deg færre kcal. Trening er allikevel suuperviktig for helsa, både den fysiske og psykiske:)

[AnonymBruker]

Det er nettopp derfor du skal på joggetur. Begynn med lengre gåturer, så gåturer i terreng der det er bakker, så ta en greie der du løper f.eks. 30 sekunder (altså før du holder på å spy) og så gå noen minutter - repeter så lenge du klarer. Da rekker du alltid å hente deg inn igjen før du må løpe igjen. Etter hvert kan du holde på et minutt, f.eks. Friheten av en utendørsjoggetur er fantastisk, man styrer alt selv og man kan gjøre det når som helst. Du merker formstigning kjapt også.

Jeg forstår at gruppetimer ikke er det beste forslaget til noen med sosial angst, men det å stå bakerst i salen på en lett aerobictime er faktisk grei nybegynnertrening. Ingen ser på deg, du kan ta en pause når du vil og det er ikke så tungt at man spyr.

Anonym poster: 66359f5ebdea796f25d8dd44fe35a1c3

[AnonymBruker]

Du har forresten ikke lagt på deg 20 kg på et par år av å være stillesittende. Nå vet jeg ikke hvilken innvirkning medisinene har, men det er nok med stor sannsynlighet kostholdsrelatert også.

Anonym poster: 66359f5ebdea796f25d8dd44fe35a1c3

[Madison_00]

Mitt tips er å bare gjennomføre. Angst blir bedre av et par ting: terapi, medisin, avspenningsteknikker og mestringsfølelse. Jo oftere du drar på treningssenteret og det går bra, jo bedre!

Tips:

1. Ikke vær for lenge der! Begynn kanskje med 10-15 minutter, og øk med 2 minutter hver gang du er der.

2. Hver gang du forlater treningssenteret bør du tenke på angsten. Du kan for eksempel tenke "jeg besvimte ikke, selv om jeg var redd for det. Jeg kastet ikke opp, selv om jeg var redd for det. Derfor er sjangsen for at det skal skje neste gang jeg reiser på trening veldig liten. "

3. Snakk med terapauten din om det

4. Husk at det er vanskelig å gå ned i vekt med kun trening. Du må også få i deg færre kcal. Trening er allikevel suuperviktig for helsa, både den fysiske og psykiske:)

Signerer denne! Nå var det ikke treningssenter jeg hadde angst for, men jeg ble bedre ved å eksponere meg selv ofte men for korte perioder til det jeg fikk angst av, for å bevise for meg selv at angst var unødvendig. Alltid dra før du begynner å kjenne at angsten kommer. Ikke press deg selv i starten. Om du kommer, trener i 10 minutter og går igjen i begynnelsen gjør ingenting! Bygg deg opp etterhvert som du kjenner mestringsfølelse.

Ang. trening - poenget med å trene er å få opp pulsen og bruke kroppen. Hvis du vil jogge men kondisen er dårlig kan du starte med rask gange. Da jeg begynte å løpe var jeg som deg. Men jeg satte 5 km som mål og begynte å gå raskt 5 km nesten hver dag. Etterhvert begynte jeg å jogge så langt jeg orket, og gikk raskt resten av de 5 km. Til slutt klarte jeg å jogge alle 5 km! Det tok tid, men det funket. I dag løper jeg minst 10 km flere ganger i uken You can do it!

[markon]

Hei alle sammen, og takk for mange tips og oppmuntringer! Jeg tror konklusjonen blir at jeg kanskje må sette ned forventningene til meg selv, og ikke være så opptatt av å gjennomføre en "hel" treningsøkt nå i starten. At i stedenfor å måtte gå slukøret ut etter en halvtime fordi jeg fikk angst, så må heller målet være10-15 min, og klarer jeg mer så er det bonus og da fortjener jeg klapp på skulderen! Har nok bare vært litt for opptatt av hva andre vil tenke om det, hvis de registerer at jeg går så fort, men det er sant som dere sier: Jeg må drite i de andre....

Angående kosthold så har jeg endret på dette også, da jeg vet at det også selvfølgelig har innvirkning på vektøkningen min. Kanskje mest av alt. Med "endring av livsstil" mente jeg også kosthold, men har ikke fokusert på det i dette innlegget siden jeg har full kontroll der, og ikke hadde noe spørsmål angående dette....

Men takk igjen. Skal ha svarene deres i bakhodet neste gang jeg går inn døren på treningssenteret, og bli flinkere til å være stolt av hva jeg får til, kontra være misfornøyd med alt jeg ikke får til, og dermed håpe at dette gjør at jeg klarer mer og mer.... Jeg vil jo ikke at angsten skal ha kontroll på meg. Jeg VIL trene, og da skal ikke angsten få gjøre sånn at jeg ikke får trent. Det er bare litt lettere sagt enn gjort.....

[AnonymBruker]

http://tearsandkisses.femelle.no/2013/01/23/im-not-telling-you-its-going-to-be-easy-im-telling-you-its-going-to-be-worth-it/

Anonym poster: e1b899ffb1a19637ade355e3169f0e92

[kalinka85]

Du fungerer vel per definisjon ikke normalt hvis du ikke takler dette?

[Gjest navnelapp]

Du ville ikkje bekymre deg så mykje om kva folk tenkte om deg viss du visste kor sjeldan dei gjer det. Dei fleste har nok med å tenke på seg sjølv. :Lykke til!

[markon]

Bra link til bra blogg.

Kalinka85: Egentlig en unødvendig kommentar som jeg egentlig ikke tenkte å svare på, men klarer ikke la vær. Du har tydeligvis ikke angst selv. Det fins MAAAAANGE grader av angst. Jeg har vært så langt nede man nesten kan komme, hvor jeg satt på en hybel i 5 mnd, uten å tørre å bevege meg utenfor. Dagsplanen kunne være å hente posten, og det lykkes jeg kun med av og til. Så fra å være der, og til å være i en situasjon hvor jeg tar toget til og fra jobb. Har en vanlig jobb (hvor ingen vet, eller kan merke på meg at jeg har hatt/har angst), har ett godt familieliv, og er aktiv med barn og kjæreste, så vil jeg karakterisere det som å "fungere normalt" i hverdagen. Men akkurat med trening så henger angsten tydeligvis igjen. Hvis dette blir unormalt for deg så er det egentlig helt greit, men nå har jeg hvertfall forklart hvorfor jeg syns at jeg fungerer tilnærmet normalt MED angst!

Alt godt: Det er nok sant det du sier. Men man blir veldig selvbevisst og selvsentrert når angsten slår inn, og da tror man jo verden dreier seg kun om en selv. Men det er jo det som egentlig er det fine. Og bli mindt på at den så absolutt ikke gjør det. At andre bryr seg filla om hva JEG gjør..... Hehe... Skal ha det også i bakhodet. Takk.

[AnonymBruker]

Jeg satt også inne lammet av angst, i 2 år. Klarer jeg å møte opp på treningssenter, klarer du og. Bare vær flink med å klappe deg selv på skulderen og husk på alle de gode følelsene det ga deg.

Anonym poster: c4afff3eac063c63a04dba16b9afcbb7