Ikke bare bare.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en utrolig flott mann, vi er bosatt i Oslo, han har 2 gutter og ei jente fra før. Vi har fra jeg kom inn i bildet hatt god kontakt med x- dama hans, og jeg har vært veldig klar på at hun er moren til ungene, jeg blir av henne og ungene kalt bonus mor., yngstemann er konfirmant i år , de 2 eldste er 2 og 4 år eldre enn det, altså 16- 18 år gamle. Jeg har vært gift med mannen min i 5 år, og bodde sammen året før vi giftet oss..

Men i fjor fikk jeg en telefon om jeg var hjemme, noe jeg bekreftet at jeg var, og plutselig står mor der sammen med sin mann, og ba om en samtale. Jeg inviterte de inn og lurte på hva de hadde på hjerte.

De fortalte da at Mor hadde blitt anmeldt til BVT for en del ting blandt annet at det var blitt påstått at de hadde et alkohol problem, og at hun ikke klarte å ta vare på barna sine. Så de lurte på hva jeg ville oppnå med dette, jeg sa at dette var ukjent for meg, men uansett så kan jeg ikke motbevise at det ikke er meg fordi henvendelsen var anonym og jeg jobber selv i en annen bydels etat som BV ansatt.

Jeg kontaktet BYdelen mor bor i og forklarte men de kunne ikke gi bekreftelse på at det ikke er meg, for det visste de ikke..

Siden den gangen har det vært isfront, mor og min mann har god tone, så det er ikke der det ligger, men det er sånn at hvis jeg treffer henne på gata i byen så tverr snur hun og går på andre siden. Vi var i et bryllup sammen nå i helga som var, det var runde bord og da hun så at vi var satt sammen så ba hun om å få sitte ved et annet bord, ved ? fra brudeparets foreldre kom hun og sa at hun ville ikke sitte sammen med en som melder folk til BVT.

Så er det jo snart komf,. I dag kom det en mail fra henne om at hun håpet at jeg hadde vett på å ikke komme. Det er sånn at jeg har leddgikt, og jeg må noen ganger holde senga, så jeg svarte at jeg kunne jo ikke la vær å komme, jeg er jo tross alt gift med faren hans men da sa hun at jeg kunne jo spille syk. Jeg har pga en del kommende komfimasjoner bestilt med bunad. Jeg sa at jeg ikke kom til å bli vekk fra komfen, da sa hun at da måtte barnet velge mellom mor og meg,

Jeg svarte at jeg ikke syntes dette er et rett valg, vel det var bare sånn det var.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre? Min mann er utenlands i en periode nå, og jeg får ikke kontaktet han og be han om råd.

Hadde dere bare skygget unna?

Anonym poster: bf939d935d4e9c1837898423773ddf07

[Gjest Violetta]

Jeg hadde gått i konfirmasjonen. Om du ikke går underbygger det hennes antagelser om at det var du som meldte dem til barnevernet.

For øvrig : det er veldig anstrengende å lese når alt står i kursiv. Dropp det neste gang er du snill.

[AnonymBruker]

Hvis det hadde betydd mye for meg, hadde jeg gått for ungens skyld. Holdt meg mest mulig unna den andre siden, men gått og oppført meg som vanlig. Å ikke gå, betyr at en nesten samtykker til at en har gjort noe galt. Lykke til, ts.

Anonym poster: b6fc63d18ea6a0854c94bc5233a48bed

[Obiola]

Stå på ditt og oppfør deg som normalt, gå i konfirmasjonen. Du har jo tross alt ikke gjort noe galt og da er det ingen grunn til at du skal oppføre deg som du hadde det. Når du blir konfrontert kan du ikke gjøre noe annet enn å nok en gang hevde din uskyld, fast og bestemt. Så får du bare prøve å ignorere de som ikke tror deg. Du er gift med faren og sikkert en viktig del av barnas liv, er bare å leve livet som normalt, så roer det seg vel med tiden. Kan jo også være denne ekskona tilslutt innser at det ikke var deg og kommer med en unnskyldning.

Endret 10. februar 2013 av Obiola

[Jodi]

Nei, jeg hadde ikke skygget unna her. Dersom du ikke har meldt henne til barnevernet, så får du gi henne beskjed om det en gang for alle. Også syns jeg mannen din kan stille litt opp for deg, og si ifra til henne at du selvfølgelig skal være med.

[Rotemor]

Seriøst.

Man må ikke ødelegge konfirmasjonen for familien uansett....

Mistanken til mor blir verken svekket eller styrket om du uteblir. Hun har jo dessverre bestemt seg.

Konfirmasjon er for barnet et evig minne. Mor vil alltid være i livet til konfirmantene. Det er ikke sikkert det gjelder deg.

Vær "syk" den dagen....gjør barnet den tjenesten; og forøvrig hele familien på morssiden,

Ikke at jeg støtter mor, men time and plate etc..

[Leanne]

Men hvis ts er "syk" på konfirmasjonen, skal hun også være "syk" når det er bryllup, barnedåp, barnebursdager til barnebarn i fremtiden?

Er vel best å ta kampen nå, prøv å snakk med moren og stefaren på nytt. Forklar at du vil stille opp denne dagen og at hun bør være voksen nok til å lage en fin dag for datteren sin.

[AnonymBruker]

Mannen din må på banen når han kommer tilbake fra utlandet

Det er han som må ta kampen med mor i dette tilfellet! Hadde jeg vært deg hadde jeg gått i konfirmasjonen. Det at det skal tas hensyn i slike settinger gjelder ikke bare ene veien. Har far for eksempel mulighet til å snakke med andre i mors familie?

(Selv liker jeg ikke barnas stemor her, men hun blir da bedt i konfirmasjon. Er ikke mine følelser som voksen som står i sentrum denne dagen.)

Er det noen grunn til at mor her mener det er du som har meldt? Og hva har skjedd i den saken?

Anonym poster: 97cd9e8ff2e2c06546a144d7f5bfc5a0