"Gamle" single - Ser du for deg at du møter noen igjen?

[AnonymBruker]

He i "Gamle" single på KG!

Jeg er en single dame på 32år som ikke tror jeg kommer til å møte noen igjen. Sånn helt realistisk er jeg bare ikke en sånn dame som menn liker. Før trodde jeg at lykken en gang måtte snu og komme til min fordel. Slik har det ikke blitt. Er vi flere der ute? Og tror dere at dere kommer til å finne noen i voksen alder? Eller har "etterslepet" blitt for stort å ta igjen? Hva hva tenker dere når "alle" rundt dere møter sin partner, kjøper hus sammen eller stifter familie?

Hilsen ei som har gitt opp.

Anonym poster: 7e0508df23c44e258b30f7877a29b132

[Lurt smil]

Jeg syntes du var veldig ung til å gi opp allerede nå OG gammel er du jo ihvertfall ikke !?

[Cata]

Jeg tenkte at jeg var blitt ei "attgløyme" . Men 32 år var nå tidlig å konkludere med det likevel da, det ble forhold etter den tid også, selv om det ikke varte.

Nå regner jeg imidlertid med at toget er gått. Jeg begynner å se 50-tallet vinke et sted der i det fjerne.

[Pinkee]

Kom tilbake om 15 år, har du ikke funnet noen da, kan du begynne å gi opp Ser 5-tallet blinke jeg og, men har ikke gitt opp 100% enda, bare 92,3...

[AnonymBruker]

Grandtanta mi giftet seg på nytt godt oppi sekstiårene. Det er alltids håp

Anonym poster: ee9997b55d51252a5d5de41313bbef79

[AnonymBruker]

Du er selvsagt ikke for gammel ts, men jeg forstår hva du mener er selv singel mann 26 år og føler det samme, at etterslepet begynner å bli for stort og at venner har stiftet familie.

Nei, det må nesten ordne seg for oss.

Anonym poster: 3eb70f2a6f7ec5a030a3340595bf4385

[AnonymBruker]

Det er trist og jeg har vondt noen ganger, men samtidig er det deilig å tenke at vi nå vet bedre hva vi vil enn da vi var 20, og at vi får aneldning til å date, til å få igjen sommerfugler i magen osv.

Og jeg er i ca. samme alder som deg, men jeg synes ikke det er for seint ennå!

Også ikke glem at det du synes om deg selv reflekteres rundt deg, og du sender ubevisste beskjeder til mennene du treffer. Prøv heller å fokusere på positive ting, spesielt når det er folk rundt deg, og du skal merke forskjellen på deres oppførsel

Anonym poster: 5e44ae60cba5b01c286c751dcbb2bcfb

[AnonymBruker]

Synes det er så patetisk med folk på 30 år med den holdningen. Buhu, så synd i meg altså.

Du har selvfølgelig alltid en mulighet til å møte noen. Tenk på alle som er eldre enn deg. Sammenlignet med den totale befolkning er du UNG. Tenk om du hadde vært blind, lam eller kreftsyk. Hadde ikke mulighetene for å finne en kjæreste vært litt dårligere da? Utvid horisonten litt.

Anonym poster: cfdefa579ce94f8d8c0c9874fe4130ca

[Gjest test123]

Synes det er så patetisk med folk på 30 år med den holdningen. Buhu, så synd i meg altså.

Anonym poster: cfdefa579ce94f8d8c0c9874fe4130ca

verre med de som kommer inn i en tråd for å hetse

[AnonymBruker]

verre med de som kommer inn i en tråd for å hetse

Må jo si at det er komisk. Som om livet er over etter 30+. Da finnes det liksom ingen sjanse for å finne lykken med en annen lenger.

Som singel 40+ sier jeg at det som er ment å skje kommer til å skje når tiden er inne.

Anonym poster: 276c17365a15d34152859ec00cc7ee0f

[AnonymBruker]

Du er jo ikke gammel! Og jeg har venner som har funnet den de får barn med etter at de var 30 - og jeg kjenner flere som har fått sin første kjæreste siden tenårene (eller noen sinne) da de var 40+ (menn også). Selv er jeg ikke så opptatt av å få barn, men jeg møtte kjærligheten da jeg var 35, hadde vært i et langt og noen korte forhold før den tid, men forholdet jeg har nå er bare noe helt annet og bedre... Om man vet med seg selv at man har vanskelig for å være sammen med noen pga hvordan man er som person, og "alltid" har vært singel, så må en kanskje endre holdning til noen ting om en vil få seg kjæreste.

Anonym poster: 4d80ca4fc26be74863c60b7ce6d1aa95

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg og kjenner at jeg blir litt fornærmet! Jeg er fortsatt ung!

Anonym poster: d2da6fa564dd3251c2f7131974d23511

[Ego]

Uenig i at 30 er 'gammelt', men kjenner meg likevel igjen i det å ha gitt opp.

Regner med å være singel resten av livet og slår meg egentlig mer og mer til ro med det.

[AnonymBruker]

26 nå og gidder ikke aktivt lete eller date andre jenter om dette forholdet går til helvette. Begynner å bli for gammel , sær og kresen.

Anonym poster: 1dea79cbcacdbc9eb8aba240a0e36863

[Outdoor]

Jeg er 41 år ung og har slett ikke gitt opp. Til rett tid treffer jeg den rette mann, tror nå jeg. Treffer i allefall ikke noen om jeg sitter hjemme i sofan og sturer. Vær positiv, gi av deg selv. Jeg er slett ikke på aktiv søken, men plutselig er det noen der en liker og som er god å skravle med - enten på en vennefest, på treningsstudioet, eller andre ting en er med på. Gå ut, nyt livet

Noe som iallefall er godt med å bli litt mindre ung, er at en er mer sikker på seg selv og vet hva en vil, og hva en vil ha Har hatt lengre forhold tidligere, og har ei fantastisk datter på 17 år!

Tenk i allefall ikke på at du er for gammel. Har ei tante som gifta seg da ho var 58!

[Minien]

Jeg kjenner også at jeg har gitt litt opp. Jeg er også 32 år og barnløs. Merker at det begynner å haste litt med å stifte familie - jeg blir jo ikke yngre heller. Og jeg har virkelig lyst på familie!

Akkurat nå føles det som om jeg aldri kan bli forelsket igjen. Det er en så fjern tanke at jeg skal få kunne oppleve det.

Når jeg ser alle rundt meg, også de yngre, og hvordan de har stabla isammen familie med flere barn, og hvor himla fint det ser ut, så blir jeg trist. For innerst inne føler jeg at jeg vet at jeg aldri får oppleve det samme.

Det merkelige er at jeg er ikke mest trist på mine egne vegne, det er ovenfor mine foreldre. De sier det aldri rett ut, men jeg vet at de har så innmari lyst på barnebarn, og jeg føler meg så forbanna mislykka som ikke klarer å gi det til dem...

[Hoppetaujenta]

Jeg vet at det der kommer tilbake etter hvert hos de fleste, men det tar garantert lengre tid jo mere en tenker på det. Muligheter for forhold skal ikke jages. Ta det med ro og "det" kommer til deg før du får sukk for deg ts. Gi slipp, du unge menneske!

[Perrin]

Jeg kjenner også at jeg har gitt litt opp. Jeg er også 32 år og barnløs. Merker at det begynner å haste litt med å stifte familie - jeg blir jo ikke yngre heller. Og jeg har virkelig lyst på familie!

Akkurat nå føles det som om jeg aldri kan bli forelsket igjen. Det er en så fjern tanke at jeg skal få kunne oppleve det.

Når jeg ser alle rundt meg, også de yngre, og hvordan de har stabla isammen familie med flere barn, og hvor himla fint det ser ut, så blir jeg trist. For innerst inne føler jeg at jeg vet at jeg aldri får oppleve det samme.

Det merkelige er at jeg er ikke mest trist på mine egne vegne, det er ovenfor mine foreldre. De sier det aldri rett ut, men jeg vet at de har så innmari lyst på barnebarn, og jeg føler meg så forbanna mislykka som ikke klarer å gi det til dem...

Dette er noe du sikkert vet, men anbefaler du ikke lufter de tankene om at at du har hastverk til å stifte familie når du treffer nye bekjentskap. Ikke fordi gutta ikke sitter med samme tankene nødvendigvis, men det fremkommer så desperat og stressende. 32 er ingen alder nå lenger, begynn heller stress når du blir noen år eldre.

[Hoppetaujenta]

Evt. la det helt være.

[AnonymBruker]

Må jo si at det er komisk. Som om livet er over etter 30+. Da finnes det liksom ingen sjanse for å finne lykken med en annen lenger.

Som singel 40+ sier jeg at det som er ment å skje kommer til å skje når tiden er inne.

Anonym poster: 276c17365a15d34152859ec00cc7ee0f

Forsiktig... det er også når man venter at det som er ment for å skje kommer til å skje som ikke får oppleve det. For man skal bidra, vi har hovedrollen i vårt eget liv, vi er ikke tilskuere...

Vi må tak i ting, benytte anledninger, til og med provosere anledninger osv..

Anonym poster: 5e44ae60cba5b01c286c751dcbb2bcfb