Usikker i forholdet, blir deprimert...

[Gjest fdkl]

Vi har tre barn og har vært sammen i seks år ca.

I snart halvannet år har jeg vært usikker på følelsene for ham.

Vi er gode venner og krangler ikke ofte.

Det går i perioder hvor jeg blir så usikker at jeg dagdrømmer om egen leilighet og singellivet. Jeg har ingen interesse av å date andre på laang tid etter et eventuelt brudd..

Men i de periodene jeg tenker på å gå fra ham, ødelegger den dårlige samvittigheten for han og ungene.

Det går så langt at jeg blir deprimert, ser mørkt på fremtiden og nesten apatisk til tider.

Noen som har opplevd det samme? Å ta praten med han klarer jeg ikke før jeg blir helt sikker. Det hadde ødelagt ham helt...

Huff:(

[Gjest lady]

Vi har tre barn og har vært sammen i seks år ca.

I snart halvannet år har jeg vært usikker på følelsene for ham.

Vi er gode venner og krangler ikke ofte.

Det går i perioder hvor jeg blir så usikker at jeg dagdrømmer om egen leilighet og singellivet. Jeg har ingen interesse av å date andre på laang tid etter et eventuelt brudd..

Men i de periodene jeg tenker på å gå fra ham, ødelegger den dårlige samvittigheten for han og ungene.

Det går så langt at jeg blir deprimert, ser mørkt på fremtiden og nesten apatisk til tider.

Noen som har opplevd det samme? Å ta praten med han klarer jeg ikke før jeg blir helt sikker. Det hadde ødelagt ham helt...

Huff:(

Hei ts,

føler du at du savner mer lidenskap kanskje? Var det lidenskapelig i begynnelsen, eller har det alltid vært mer vennskapelig?

Tenk etter evt hav som gjør at du ikke føler det du gjorde i begynnelsen med han. Er det situasjonen? Er dere for mye sammen? Kan det vøre at du må gjøre ting med deg selv, i ditt liv...som f.eks bytte jobb, få nye interesser/hobbyer, møte nye venner...at det egentlig handler om deg og ikke han?

Mange har en tendens til å skylde på partneren når de ikke er fornøyd med livet sitt..

[Gjest Ts]

Jobben er jeg superfornøyd med.

Det var mer lidenskapelig før ja, men det avtok veldig fort. Noen måneder bare.

Når jeg er alene med ungene, er jeg en bedre mor.

Leker mer med de, mere overskudd. Når han entrer rommet, blir liksom gleden dratt ut av meg. Han er ikke sur eller noe.. Det er det jeg er mest frustrert over, at han er en veldig bra person, men alikevel klikker jeg snart over mine ustabile følelser ....

[Gjest lady]

Jobben er jeg superfornøyd med.

Det var mer lidenskapelig før ja, men det avtok veldig fort. Noen måneder bare.

Når jeg er alene med ungene, er jeg en bedre mor.

Leker mer med de, mere overskudd. Når han entrer rommet, blir liksom gleden dratt ut av meg. Han er ikke sur eller noe.. Det er det jeg er mest frustrert over, at han er en veldig bra person, men alikevel klikker jeg snart over mine ustabile følelser ....

Hvorfor blir gleden dratt ut av deg? Når du sier han er en veldig bra person? Må jo være noe med han som irriterer deg?

[Gjest Ts]

Det er ikke det heller.. Er vel kanskje den dårlige samvittigheten som slår inn.

[Gjest lady]

Det er ikke det heller.. Er vel kanskje den dårlige samvittigheten som slår inn.

En dårlig samvittighet for at du ikke føler mer for han?

Kanskje du er mer lidenskapelig enn han? Mer temperament?

Har du kranglet med han tidligere?

Hvis alt bare blir type vennskap, kan det bli vanskelig? Er du ikke tiltrukket av han lenger? Hvis, pga hans væremåte eller utseende?

Er han fortsatt interessert i deg på samme måte som før, eller føler du at dere begge glir ifra hverandre?

[Steinar40]

Det første jeg tenker på er at TS har urealistiske forventninger.