Vil ha hevn...tips takk...

[AnonymBruker]

Min mann forlot meg og 4 barn..han syns han er flink som vil ha barna hver 4 helg...han har aldri vert flink å stille opp..men går nå å tror at alt går bra..barna sliter veldig..det er nå en mnd siden han flyttet ut...det er to av barna som ikke vil til han og som ikke har snakket til han siden han flyttet...det tar han veldig lett på..sier at de trenger bare tid...,,Jeg har vert veldig opptatt av å gjøre det beste for barna...de vet ennå ikke at det var ham som nestemte seg for å forlate oss ..jeg har prøvt å forklare dette til dem på en fin måte..at desverre er det ikke alle ekteskap som varer livet ut osv....nå er jeg dritlei av å glatte over alt...og har bare lyst til å si eller gjøre noe som får min eksmann til å forstå hvordan han har sviktet sine barn......synst han tar alt for lett på det..å im jeg prøver å si til ham at han må gjør litt mer for barna så ikke de også føler at han svikter de så syns han at jeg overdramatiserer.....uff...vil at han skal forstå hvor vanskelig dette er for barna....gi han skikkelig dårlig samvittighet...men.. Jeg vil ikke ha ham tilbake.....

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[Gjest Dr Phil]

Forstår at du er bitter, men tror du hevn hjelper barna dine?

[AnonymBruker]

Nå må du vokse opp! Fokuser heller på hva du kan gjøre for å bedre situasjonen, enn på hevn.

Anonym poster: 864717db49fadafd48fc214379c7e7a1

[Gjest RockOn]

Nå tror jeg du må gå en omgang til med deg selv, for du skriver noe og mener noe annet. Barna dine er de som lider her, det hjelper ikke at du forteller de at "pappa ville forlate OSS", da gjør du det verre.

[AnonymBruker]

Nei...vet ikke hva som vil

hjelpe ..må gjør noe som får opp øynene til min eksmann slik at han kanskje forstår alvoret...og at det kan hjelpe mine barn på den måten at han tar sin rolle som pappa mer enn han gjør nå...

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[AnonymBruker]

Nei...vet ikke hva som vil

hjelpe ..må gjør noe som får opp øynene til min eksmann slik at han kanskje forstår alvoret...og at det kan hjelpe mine barn på den måten at han tar sin rolle som pappa mer enn han gjør nå...

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

Hva gjorde du som fikk mannen din til å forlate deg?

Anonym poster: 864717db49fadafd48fc214379c7e7a1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt barna at pappa vil forlate oss..

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[Gjest RockOn]

Nei...vet ikke hva som vil

hjelpe ..må gjør noe som får opp øynene til min eksmann slik at han kanskje forstår alvoret...og at det kan hjelpe mine barn på den måten at han tar sin rolle som pappa mer enn han gjør nå...

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

Han er en voksen mann, du kan ikke tvinge han til å gjøre noe som helst. Hvis han ikke ønsker å ha sine barn, det er hans tap. Du får faktisk ikke gjort noe med det. Å krangle med han hjelper ikke dine barn. Du bør bearbeide dine følelser(og bitterhet) alene, uten å involvere barna, også får du heller prøve å skape et trygt og stabilt hjem for barna. Det er det beste du kan gjøre nå.

Å krangle med far er ikke det beste nå. Uansett hvor mange grunner du finner og uansett hvor lyst du har..

[Gjest RockOn]

Hva gjorde du som fikk mannen din til å forlate deg?

Anonym poster: 864717db49fadafd48fc214379c7e7a1

Ja, hell bensin på bålet..

[AnonymBruker]

Vel ungene må jo få vite tilslutt at faren ikke kommer til å bo sammen med dere mer og at dere kommer til å skilles. Jeg er skilsmissebarn selv og var 10år da jeg merket at ikke alt var som det skulle. Unger er ikke dumme.

Men når det gjelder at han svikter ungene sine, og dette påvirker ungene, så må du jo si det til ham, Klart han tror alt er bra om ingen konfronterer ham med det. Unger er også veldig flinke til å bære alle byrder på sine skuldre. Så de vil nok heller lide i stillhet enn å la faren vite at han sårer dem. Da må du som mor steppe inn og konfrontere ham med det, Og fortelle ham hvordan dette påvirker ungene hans.

Om han ikke vil høre så burde du kanskje ta kontakt med Familievernkontoret? Ungene burde også kanskje få gå i en slags terapi.

Selv er jeg vokst opp med en form for omsorgsvikt ved å føle meg oversett av mine foreldre. Spesielt min far. Og dette hadde store, negative innvirkninger på livet mitt. Skulle ønske noen sendte meg i terapi for å si det sånn.

Anonym poster: 06f8bf2ab0fc9608c2fee7ca4266deed

[AnonymBruker]

Ja nei...vet at det ikke hjelper å krangle....jeg har ikke sagt et vondt ord til mine barn om pappaen deres....å hva jeg har gjort som fekk han til å forlate oss? Han hadde ikke følelser for meg lenger...ingen annen forklaring...men,jeg har bare barna sitt beste i tankene...jeg skal klare meg...men at han skal tro at dette er lett for barna er kjempevanskelig...saken er bare at han tror jeg snakker min,sak når jeg prøver å fortelle at barna har det vanskelig...så Hva skal jeg si eller gjør som kan åpne øynene hans?? Kanskje hevn ikke et rette ordet.

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[AnonymBruker]

Han er en voksen mann, du kan ikke tvinge han til å gjøre noe som helst. Hvis han ikke ønsker å ha sine barn, det er hans tap. Du får faktisk ikke gjort noe med det. Å krangle med han hjelper ikke dine barn. Du bør bearbeide dine følelser(og bitterhet) alene, uten å involvere barna, også får du heller prøve å skape et trygt og stabilt hjem for barna. Det er det beste du kan gjøre nå.

Å krangle med far er ikke det beste nå. Uansett hvor mange grunner du finner og uansett hvor lyst du har..

Det er jo ikke bare hans tap. Men ungenes tap også. De elsker jo faren sin uansett og jeg kan legge hånden på hjertet å si at det å oppleve at faren din skyver deg unna kan være veldig ødeleggende for et barn. Så jeg synes at han da ikke burde ha dem i det hele tatt. For å ha dem bare hver 4 helg ville være å seigpine barna og konstant påminne dem at de ikke er viktige nok for ham.

Da er det bedre at de slipper slik at de ikke må takle vonde følelser hver gang de må til pappa. Enten så får pappaen gjøre en innsats som far. Eller så kan han drite i hele greia mener jeg. Og noen burde si det til ham.

Anonym poster: 06f8bf2ab0fc9608c2fee7ca4266deed

[AnonymBruker]

Ja nei...vet at det ikke hjelper å krangle....jeg har ikke sagt et vondt ord til mine barn om pappaen deres....å hva jeg har gjort som fekk han til å forlate oss? Han hadde ikke følelser for meg lenger...ingen annen forklaring...men,jeg har bare barna sitt beste i tankene...jeg skal klare meg...men at han skal tro at dette er lett for barna er kjempevanskelig...saken er bare at han tror jeg snakker min,sak når jeg prøver å fortelle at barna har det vanskelig...så Hva skal jeg si eller gjør som kan åpne øynene hans?? Kanskje hevn ikke et rette ordet.

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

Han burde vel skjønne at det ikke er for din egen skyld at du mener han burde ha barna sine oftere enn hver 4 helg?

Anonym poster: 06f8bf2ab0fc9608c2fee7ca4266deed

[AnonymBruker]

Ja....han burde skjønne...!! Er ikke alt som er som det burde......:*)

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[Gjest -Ninni-]

Fint av deg å lufte det her, da. Kan være en måte å få ut tanker og sette ting litt i perspektiv. Så får du jo heller velge hvilke råd du velger å høre på. Hevn tror jeg er det siste du bør tenke på. Prøv helle å skyve han litt ut av hodet ditt og fokuser på deg og barna, og hva du kan gjøre for at dere skal få det bra. Du kan ikke ta alt på dine skuldre, inkl. bekymringer om hans forhold til barna. Jeg skjønner at det er vondt for barna at far ikke vil delta mer, men da er det bedre at du bruker energien din på å få din husstand (altså deg og barna) til å fungere bra og ikke sliter deg ut på å prøve å endre ham. La han styre sitt, bær over med han og la han heller ta mer ansvar om han skulle komme på bedre tanker. Evt. kan jo familievernkontoret som nevnes over her være en ide, men det er lite å få gjort om han ikke ønsker å være mer tilstede.

[AnonymBruker]

Ja....han burde skjønne...!! Er ikke alt som er som det burde......:*)

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

Nei, men det hjelper ikke å sitte å klage på nett heller. Uten å i det minste prøve å fortelle ham det en gang. Hvis han da ikke hører, så drit i hele gubben. Men ungene burde gå i terapi om det sliter på dem.

Anonym poster: 06f8bf2ab0fc9608c2fee7ca4266deed

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt nettopp slik....konsentrere meg om barns...gjøre det beste ut av det...men er såååå frustrende å måtte se min eksmann gå rundt i sin gode tro om at dette går så fint....Han ser ikke hvordan barna lider...derav tanken om hevn....en måte å virkelig gi han dårlig samvittighet for barna sin del ....si eller gjøre noe som kan åpne øynene hans om at dette,er kjempevanskelig for barns....jeg vet at han er glad i barna sine...men han tror,dette går helt fint....de trenger bare tid...:-/

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[AnonymBruker]

Hjelper ikke å sitte å klage på nett????

Jeg prøver å få råd!!! Å jeg har prøvd å sagt i fra...men han,syns jeg overreagerer....

Så jeg skal drite i gubben??? Takk for ditt råd!!! Det hjelper sikkert barna mine!!!

Ts

Anonym poster: b5945c1d051cc1fefb0e44e887df881a

[Gjest Sobril]

På hvilket grunnlag kan han forsvare å ha dem hver fjerde helg? Har dere vært til samtale på familievernkontoret?

[Gjest RockOn]

Det er jo ikke bare hans tap. Men ungenes tap også. De elsker jo faren sin uansett og jeg kan legge hånden på hjertet å si at det å oppleve at faren din skyver deg unna kan være veldig ødeleggende for et barn. Så jeg synes at han da ikke burde ha dem i det hele tatt. For å ha dem bare hver 4 helg ville være å seigpine barna og konstant påminne dem at de ikke er viktige nok for ham.

Da er det bedre at de slipper slik at de ikke må takle vonde følelser hver gang de må til pappa. Enten så får pappaen gjøre en innsats som far. Eller så kan han drite i hele greia mener jeg. Og noen burde si det til ham.

Anonym poster: 06f8bf2ab0fc9608c2fee7ca4266deed

Men det er verre for barna at du blander deg opp i dette og krangler med faren. Klart barna blir såret over at faren ikke vil ha de, men hvis de aldri kommer til faren så kan du ende opp med skylda (av ungene og far) og hvis du tvinger han til å ha de mer og etterhvert begynner å skuffe de hver helg de skulle ha vært hos faren men han har avlyst i siste sekund, hvis han i det hele tatt sier ifra fordi han "glemte det".

Jeg skjønner hva du sier, men du kan prøve å prate med han på en ordentlig måte, hvis ikke det går så kan du prøve Familievernkontoret, de kan ikke tvinge han til mer samvær, men de kan prøve å hjelpe dere to med å kommunisere.