Mann 24, liker ikke "følelser"!

[nielsenkimanders]

Hei!

Jeg er en mann som driver veldig mye med MMA (kampsport). Er 24 år gammel og begynner å føle trang for kjæreste! Problemet er at jeg er ikke flink til å prate (smaltalk/chit chat osv). Også liker jeg ikke å prate om følelser og finner det svært vanskelig å kommunisere med folk generelt. Jeg ville beskrive meg som en alvorlig/konkret type som ikke prater for mye. Dette er en utfordring for meg siden alle jenter liker å prate og sånt men jeg er ikke flink til det. Er veldig stille av natur.

Det er litt kjipt siden jeg ønsker meg en kjæreste men vet ikke hvordan jeg får kontakt med jenter eller generelt kommunisere med folk. Mye av det skyldes at når jeg var barn så var jeg mobbet hele tiden på skolen siden jeg var fra utlandet. Slik har det foregått helt til Videregående.

Har tillitsproblemer rett og slett!

Har lyst å forandre meg men trenger hjelp!

Tar gjerne imot alle slags mulige tips og råd.

Takk på forhånd!

[KaDust]

Slapp av, det finnes jenter som ikke er så veldige glad i smalltalk og prat generelt også.

[aquiz]

Det er ikke alltid den som plaprer hull i hodet på deg som er rett.

Innimellom er det den personen du kan være stille med uten det blir en rar stemning.

[-Jiinxs-]

Jeg bare antar at siden du driver på med kampsport at du har en alright kropp, kanskje over standard.

Da trenger du ikke å si noe, bare vis fram sixpacken og la han stå for pratingen ;)

Men for å være litt seriøs. Det å finne seg en handler vel om å ta en sjangse.

En sjangse med å ta kontakt med en du har lyst å bli bedre kjent med, kanskje fungerer det og kanskje fungerer det ikke.

Noe i den duren

[AnonymBruker]

Vi er mange damer som ikke er så "følete" også.

Anonym poster: dc13e35f49ff2dce80cbcaac3ecfd7cd

[AnonymBruker]

Ikke alle jenter er følelsesmennesker heller. Jeg har møtt en gutt som er mye mer ivrig på følelser enn meg. Jeg har bare sagt til han at jeg trenger tid, at jeg ikke får følelser med en gang, osv. Det tok han helt fint.

Så dette kommer til å ordne seg:) Lykke til!

Anonym poster: 80978291db68d62472d98fba32745ecb

[AnonymBruker]

Det kan jo godt hende at det ville vært naturlig for deg å prate mer om du fikk trening i det. Du uttrykker deg i hvert fall godt skriftlig og har ingen knapphet på ord. Synes du bare bør trene deg i å prate mer enn du er vant til. Etter hvert som man begynner å prate med noen, blir det lettere å prate enda mer. Øv deg på noen som ikke virker så skremmende i begynnelsen, for eksempel treningskameratene dine. Så har du litt trening når du skal snakke med en jente du virkelig liker.

Anonym poster: c2ac91733db7e1629950d651a9853474

[Gjest *Maja*]

Hei!

Jeg er en mann som driver veldig mye med MMA (kampsport). Er 24 år gammel og begynner å føle trang for kjæreste! Problemet er at jeg er ikke flink til å prate (smaltalk/chit chat osv). Også liker jeg ikke å prate om følelser og finner det svært vanskelig å kommunisere med folk generelt. Jeg ville beskrive meg som en alvorlig/konkret type som ikke prater for mye. Dette er en utfordring for meg siden alle jenter liker å prate og sånt men jeg er ikke flink til det. Er veldig stille av natur.

Det er litt kjipt siden jeg ønsker meg en kjæreste men vet ikke hvordan jeg får kontakt med jenter eller generelt kommunisere med folk. Mye av det skyldes at når jeg var barn så var jeg mobbet hele tiden på skolen siden jeg var fra utlandet. Slik har det foregått helt til Videregående.

Har tillitsproblemer rett og slett!

Har lyst å forandre meg men trenger hjelp!

Tar gjerne imot alle slags mulige tips og råd.

Takk på forhånd!

Helt likt mannen min da jeg traff han. Han var 22 år og levde(og lever fremdeles i dag) for MMA. Han var mer den sjenerte typen mens jeg er den utadvendte og mer aggressive. De fleste gutta i MMA miljøet er faktisk veldig forsiktig og sjenerte når det kommer til jenter, selv om en skulle tro det motsatte når de entrer buret og ser livsfarlige ut.

Ikke stress med å finne deg dame. Før du vet ordet av det så dukker hun opp og lynet treffer

[Nettinettet]

Det beste rådet jeg kan gi er at du skal fortsette å være deg selv og aldri endre noe ved deg for noen andre enn deg selv.

Vi kan tilpasse oss for å mestre de fleste situasjoner, men man skal ikke tilpasse seg for kjærligheten. Da blir den ikke ekte, men bygget opp på illusjoner om hvem vi prøver å være og ikke hvem vi er.

[Gjest Svampebob1]

Vi kan tilpasse oss for å mestre de fleste situasjoner, men man skal ikke tilpasse seg for kjærligheten.

Jeg tenker nå at det er akkurat noe av det kjærligheten handler om.

Kanskje man ikke skal endre seg selv for et annet menneskes skyld, med mindre det er riktig for deg.

Men å tilpasse seg til hverandre må man jo regne med. Ingen er 100% like. Og det å ha noen å strekke seg litt etter, skaper jo dynamikk. Det viktige er at man ikke strekker seg for mye. For det kan slå negativt tilbake på en selv.

[Nettinettet]

Jeg tenker nå at det er akkurat noe av det kjærligheten handler om.

Kanskje man ikke skal endre seg selv for et annet menneskes skyld, med mindre det er riktig for deg.

Det er jo akkurat det jeg sier i første del av innlegget mitt som du ikke har sitert.

Men å tilpasse seg til hverandre må man jo regne med. Ingen er 100% like. Og det å ha noen å strekke seg litt etter, skaper jo dynamikk. Det viktige er at man ikke strekker seg for mye. For det kan slå negativt tilbake på en selv.

Med å tilpasse seg mener jeg i denne sammenhengen endre seg for å bli den som partneren vil at man skal være. Eraringen min er at man aldri vil kunne bli den partneren vil man skal være, man må være den partneren vil man skal være. Det er noe grunnleggende i oss som vi ikke bør endre men heller finne den som elsker oss som vi er.

Selvfølgelig er det noen endringer som er bra og som man uansett har godt av for sin egen del, men de inngår ikke i den tilpasningen jeg snakker om uansett. Noen ønsker f.eks en partner som er mer romantisk. Hvis en person ikke er romantisk blir det feil å forvente eller kreve det av han/henne. Det må da heller være andre ting ved personen som veier opp for disse tingene.

Uenigheter løses ikke ved at man tilpasser seg den andres ønsker når det kommer til personlighet, men man kan inngå kompromisser med hverandre for å dekke behov man har.

Kompromisser er å møtes på halveien, tilpassning går kun den ene veien og det er i mine øyne feil.

[Gjest Svampebob1]

Det er jo akkurat det jeg sier i første del av innlegget mitt som du ikke har sitert.

Med å tilpasse seg mener jeg i denne sammenhengen endre seg for å bli den som partneren vil at man skal være. Eraringen min er at man aldri vil kunne bli den partneren vil man skal være, man må være den partneren vil man skal være. Det er noe grunnleggende i oss som vi ikke bør endre men heller finne den som elsker oss som vi er.

Selvfølgelig er det noen endringer som er bra og som man uansett har godt av for sin egen del, men de inngår ikke i den tilpasningen jeg snakker om uansett. Noen ønsker f.eks en partner som er mer romantisk. Hvis en person ikke er romantisk blir det feil å forvente eller kreve det av han/henne. Det må da heller være andre ting ved personen som veier opp for disse tingene.

Uenigheter løses ikke ved at man tilpasser seg den andres ønsker når det kommer til personlighet, men man kan inngå kompromisser med hverandre for å dekke behov man har.

Kompromisser er å møtes på halveien, tilpassning går kun den ene veien og det er i mine øyne feil.

Jeg skjønner hva du mener og er i bunn og grunn enig.

En skal ikke endre personlighet for den andres skyld, men en kan tilpasse væremåte så lenge det ikke går på akkord med en selv.