Funnet tilbake til hverandre?

[Gjest Undrende]

Hei, alle sammen:) Dette spørsmålet er mest myntet mot jenter, (vet navnet på forumet sier sitt. men vet det er mange gutter der ute som leser også) men karene kan gjerne svare de også.

Here goes:

Har dere noen gang avsluttet et forhold, som mesteparten av tiden har gått veldig bra. Men som har hatt sine feil. Dere har funnet ut at dere ikke har noe følelser igjen what so over, alt er dødt i dine øyne. Men så etter en tid funnet ut at det kanskje var noe der allikevel, og gått tilbake til hverandre?

Jeg og samboeren har gjort det slutt, vi hadde våre uenigheter og forholdet gikk ikke alltid like bra. Så etter en uke har hun funnet ut at hun ikke har mer følelser for meg, og hun sier at det ikke kommer til å skje at vi finner tilbake. SKal sies at det kun har vært slutt i 72 timer:p

Men, lurer jo da på om det er noen solskinnshistorier der ute. Hva gjorde dere i så fall, og hva gjorde gutten for å få deg tilbake? Er litt "desperat" for å vite, da jeg føler at dette er så bra egentlig. Vi er fortsatt "venner", og hun sier at hun elsker meg. Men som hennes bestevenn.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen solskinnshistorier å gi deg, men en ting vil jeg gjerne si; man vil ikke føle seg forelsket gjennom et helt liv. Det er helt umulig. Jeg har vært sammen med mannen min i mange år, og noenganger kjenner jeg at forelskelsen blusser opp. Den er ikke der hele tiden, og noen ganger kjenner jeg på at han er min beste venn. Andre ganger er han min elsker, andre ganger igjen er han den morsomste jeg vet om. Det jeg prøver å si er at det virker som om hun har noen forventninger til et forhold som hun aldri kommer til å oppnå. Det at hun elsker deg som sin beste venn er helt fint i perioder (såfremt dette ikke betyr at dere ikke har sex lenger og at alt er død, men er det det som er problemet her?)

[Gjest Maia]

Hei!

Jo det er fullt mulig å finne tilbake til x'en og leve bra sammen etter et brudd.

Etter over 15 år, skilte vi lag av forskjellige grunner ( ikke utroskap) og flyttet hver for oss.

Etter omtrent et år fra hverandre, der vi hadde jobbet med oss selv, fant vi ut at vi hadde en så god tone oss i mellom at vi likesågreit kunne flytte sammen igjen.

Nå er det nytt samlivsbrudd, det er vanskelig og forklare, men underliggende ting fra forrige gang ble vesentlige for at vi ikke kunne fortsette det som egentlig nå er et godt forhold.

[Gjest undrende]

Jeg har ingen solskinnshistorier å gi deg, men en ting vil jeg gjerne si; man vil ikke føle seg forelsket gjennom et helt liv. Det er helt umulig. Jeg har vært sammen med mannen min i mange år, og noenganger kjenner jeg at forelskelsen blusser opp. Den er ikke der hele tiden, og noen ganger kjenner jeg på at han er min beste venn. Andre ganger er han min elsker, andre ganger igjen er han den morsomste jeg vet om. Det jeg prøver å si er at det virker som om hun har noen forventninger til et forhold som hun aldri kommer til å oppnå. Det at hun elsker deg som sin beste venn er helt fint i perioder (såfremt dette ikke betyr at dere ikke har sex lenger og at alt er død, men er det det som er problemet her?)

problemet er at det har vært perioder hvor det har vært noe mer negativt en positivt. hun mener dog at hun aldri har vært lykkelig i løpet av de to årene, ihvertfall ikke som hun ser nå. jeg har gjort ganske mye for hennes del. og samme tid i fjor, slapp hun bomben om at hun ville flytte hjem igjen til Sverige. det ble en kjip periode, men via skype holdt vi kontakten. og prøvde et langdistanseforhold.. hun var deprimert og orket ikke tanken på å jobbe osv. alt gikk i grus for hennes del.. jeg var der, og støttet henne daglig. oppmuntrende ord, hørte på henne og gjorde mitt for at hun skulle ha det så bra som mulig. etter 2-3 mnd flyttet hun tilbake til meg, etter at jeg besøkte henne i sverige. det er slutt, men vi bor fortsatt sammen da hun ikke har et annet sted å bo. jeg syns situasjonen er drit kjip, men jeg har sagt at hun skal få bo her så lenge hun ønsker. mine følelser er fortsatt sterke, og jeg er like forelsket nå som for to år siden. ja, det har vært situasjoner hvor jeg har tvilt. men, til jeg ser henne. og da faller absolutt alt på plass for min del.. hun sier at det er over for godt, og at det ikke vil bli oss to igjen. jeg spurte henne om vi kunne love hverandre at vi ikke lukket døren hvis vi savnet hverandre, noe hun s ja til. men trodde det ikke kom til å skje. "taktikken" min er å være respektfull, snill, kjærlig og omtenksom så lenge hun bor her. gi henne massasje, lage mat osv. frem til dagen hun flytter, roe ned kontakten og da la henne være i fred. kanskje hun da vil savne det..??

gjennom disse to årene har jeg stått for 80% av økonomien, latt henne betale mindre leie og mindre på utgifter så hun skal ha penger til å bruke på seg selv. som f.eks klær osv. (hun jobber på café med 70-80% stilling.) magien i forholdet har falmet litt. jeg håper jo hun vil huske alt det gode.. skal sies at vi fikk en kontakt helt utenom det vanlige fra første stund.. første gangen vi traff hverandre, så ble vi sittende og prate i 8 timer.. non stop.. og etter det pratet vi/ traff hverandre daglig. de gangene vi har vært fra hverandre så har vi pratet sammen daglig. det ble slutt på tirsdag, med en uke i forveien hvor vi hadde pause. to dager før denne "pausen" så sendte hun meg mld da jeg var på jobb hvor hun skrev "leiligheten ble så tom uten deg:("

[Gjest undrende]

Jeg har ingen solskinnshistorier å gi deg, men en ting vil jeg gjerne si; man vil ikke føle seg forelsket gjennom et helt liv. Det er helt umulig. Jeg har vært sammen med mannen min i mange år, og noenganger kjenner jeg at forelskelsen blusser opp. Den er ikke der hele tiden, og noen ganger kjenner jeg på at han er min beste venn. Andre ganger er han min elsker, andre ganger igjen er han den morsomste jeg vet om. Det jeg prøver å si er at det virker som om hun har noen forventninger til et forhold som hun aldri kommer til å oppnå. Det at hun elsker deg som sin beste venn er helt fint i perioder (såfremt dette ikke betyr at dere ikke har sex lenger og at alt er død, men er det det som er problemet her?)

problemet er at det har vært perioder hvor det har vært noe mer negativt en positivt. hun mener dog at hun aldri har vært lykkelig i løpet av de to årene, ihvertfall ikke som hun ser nå. jeg har gjort ganske mye for hennes del. og samme tid i fjor, slapp hun bomben om at hun ville flytte hjem igjen til Sverige. det ble en kjip periode, men via skype holdt vi kontakten. og prøvde et langdistanseforhold.. hun var deprimert og orket ikke tanken på å jobbe osv. alt gikk i grus for hennes del.. jeg var der, og støttet henne daglig. oppmuntrende ord, hørte på henne og gjorde mitt for at hun skulle ha det så bra som mulig. etter 2-3 mnd flyttet hun tilbake til meg, etter at jeg besøkte henne i sverige. det er slutt, men vi bor fortsatt sammen da hun ikke har et annet sted å bo. jeg syns situasjonen er drit kjip, men jeg har sagt at hun skal få bo her så lenge hun ønsker. mine følelser er fortsatt sterke, og jeg er like forelsket nå som for to år siden. ja, det har vært situasjoner hvor jeg har tvilt. men, til jeg ser henne. og da faller absolutt alt på plass for min del.. hun sier at det er over for godt, og at det ikke vil bli oss to igjen. jeg spurte henne om vi kunne love hverandre at vi ikke lukket døren hvis vi savnet hverandre, noe hun s ja til. men trodde det ikke kom til å skje. "taktikken" min er å være respektfull, snill, kjærlig og omtenksom så lenge hun bor her. gi henne massasje, lage mat osv. frem til dagen hun flytter, roe ned kontakten og da la henne være i fred. kanskje hun da vil savne det..??

gjennom disse to årene har jeg stått for 80% av økonomien, latt henne betale mindre leie og mindre på utgifter så hun skal ha penger til å bruke på seg selv. som f.eks klær osv. (hun jobber på café med 70-80% stilling.) magien i forholdet har falmet litt. jeg håper jo hun vil huske alt det gode.. skal sies at vi fikk en kontakt helt utenom det vanlige fra første stund.. første gangen vi traff hverandre, så ble vi sittende og prate i 8 timer.. non stop.. og etter det pratet vi/ traff hverandre daglig. de gangene vi har vært fra hverandre så har vi pratet sammen daglig. det ble slutt på tirsdag, med en uke i forveien hvor vi hadde pause. to dager før denne "pausen" så sendte hun meg mld da jeg var på jobb hvor hun skrev "leiligheten ble så tom uten deg:("

[Gjest anonym]

Fint at du tenker å være god mot henne og at du håper hun vil huske det, men når hun virker ganske så bestemt i sin beslutning, er kanskje motstand bedre? Hun har sagt at det er slutt, men du fortsetter å forgude henne? Tror hun kanskje trenger å se at du reagerer med å ta avstand...Virker for ubalansert. Som om du gjør ALT for henne uansett hva hun sier og gjør...at hun har deg rundt lillefingeren..Hun har "levd" på deg, hun vet at du fortsatt har sterke følelser, du vil fortsette med å gi ALT, mens hun gang på gang sier at det er over? På tide å våkne kanskje?

[Gjest undrende]

våknet bra opp etter en samtale nå.. vi er irriterte på hverandre, og jeg spurte henne rett ut om hun kunne finne på å være med en annen. hun sier at hun kunne vært det, men ikke ville.. hun føler dog ingen form for tiltrekking mot meg lenger. og at alt er dødt. hun sier at det ikke er noe ved forholdet hun savner osv. jeg ga henne beskjed om at hun kunne bli her ut mnd, men at hun da får flytte ut. skal fortsette å respektere hverandre, og hun håper vi kan være venner. ga beskjed om at det kom til å bli vanskelig for min del

[Gjest anonym]

våknet bra opp etter en samtale nå.. vi er irriterte på hverandre, og jeg spurte henne rett ut om hun kunne finne på å være med en annen. hun sier at hun kunne vært det, men ikke ville.. hun føler dog ingen form for tiltrekking mot meg lenger. og at alt er dødt. hun sier at det ikke er noe ved forholdet hun savner osv. jeg ga henne beskjed om at hun kunne bli her ut mnd, men at hun da får flytte ut. skal fortsette å respektere hverandre, og hun håper vi kan være venner. ga beskjed om at det kom til å bli vanskelig for min del

Der ser du. Jeg prøvde å si det første gangen du skrev innlegg her, at du må gi henne motstand, men du valgte å fortsette, gi henne oppmerksomhet...Det hun gjør, hun trår på grensene dine. Du er "god å ha". Du kjenner etterhvert en smerte og motløshet. Du må ha dine grenser, ikke godta ALT!

Det står forøvrig en interessant artikkel i gårdagens A-magasin ( fredagsmagasin til Aftenposten ), som tar opp dette med grenser i et forhold. Ei som skriver inn, føler at hun lot sin partner styre for mye, at hun prøvde å møte han hele tiden, til slutt endte det med brudd, og hun sliter nå med at hun ikke satte ned foten tidligere.

Vær steinhard mot henne nå. Hun MÅ flytte ut i løpet av mnd, finito. Og ja, du skal IKKE være venn med henne sånn som situasjonen er nå. Tenk på den dagen hun kommer med ny type, og du er vennen hennes...Nei, du må beskytte deg selv fremover, gå videre.

[aquiz]

Jeg og eksen ble sammen igjen etter et brudd... Men det holdt ikke mer enn 2 år og så satt vi her igjen gett. Og denne gangen er det ikke noe håp. MEN det kunne gått bra da!

[Gjest undrende]

Der ser du. Jeg prøvde å si det første gangen du skrev innlegg her, at du må gi henne motstand, men du valgte å fortsette, gi henne oppmerksomhet...Det hun gjør, hun trår på grensene dine. Du er "god å ha". Du kjenner etterhvert en smerte og motløshet. Du må ha dine grenser, ikke godta ALT!

Det står forøvrig en interessant artikkel i gårdagens A-magasin ( fredagsmagasin til Aftenposten ), som tar opp dette med grenser i et forhold. Ei som skriver inn, føler at hun lot sin partner styre for mye, at hun prøvde å møte han hele tiden, til slutt endte det med brudd, og hun sliter nå med at hun ikke satte ned foten tidligere.

Vær steinhard mot henne nå. Hun MÅ flytte ut i løpet av mnd, finito. Og ja, du skal IKKE være venn med henne sånn som situasjonen er nå. Tenk på den dagen hun kommer med ny type, og du er vennen hennes...Nei, du må beskytte deg selv fremover, gå videre.

Gitt henne klar beskjed om at jeg ikke ser for meg en fremtid som venner, som du sier så kommer det til å funke frem til hun finner en ny. Hun har også fått beskjed om at hun ikke kommer til å få bo her lenger enn det som har blitt sagt. Altså en måned fra det ble slutt. Det skal hun få lov til, men ikke noe lenger enn det. Vi har en "god" tone hjemme, men jeg har sluttet å gi henne oppmerksomhet og vi ser hverandre fint lite. Vi prøver dog å respektere hverandre, og vi prater sammen. Får ihvertfall beholde husfreden frem til hun stikker:)