Kjæresten min ditchet meg. Eller overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min møttes under studiet og har vært sammen i to år, og samboere i ett år. Ingen av oss trives noe særlig i studiebyen da vi bor langt unna familien (6 timer) pluss at det er en ganske liten by og vi kjenenr veldig få her. I fjor fikk han vite at han måtte ta en pause fra studiet pga problemer med skolen.

Han har hele tiden sagt at dersom noe sånt skulle skje ville han ikke flyttet fra meg da han vet at jeg ikke trives her pluss at vi har en hund sammen som er i sin staeste alder og han vet at jeg ikke klarer å håndtere hunden alene.

Det som irriterer meg mest er at samme dag som han fikk denne beskjeden ringte han hjem til foreldrene og fortalte at han flytter hjem igjen uten å snakke med meg først. Neste dag pakket han sakene sine og var så å si flytteklar. Jeg har fortalt han hva jeg syns om situasjonen men han har allerede flyttet tilbake til foreldrene og det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Så nå sitter jeg her alene i en by jeg ikke trives i, alene med en stor og sterk hund i sin staeste alder og i et avstandsforhold.

Er det feil av meg å irritere meg over denne situasjonen?

Anonym poster: 032b191a8c8c55cd88d24db2afa1bd0a

[Gjest fjellhamster]

Har du egentlig snakket ut med han om situasjonen da? Irriter deg gjerne, men han er ikke tankeleser, så du må tydelig si hva du mener til han. Føler du fremdeles irritasjon etter en slik samtale bør du kanskje vurdere om forholdet er noe du vil satse på.

[diamanten00]

Har du egentlig snakket ut med han om situasjonen da? Irriter deg gjerne, men han er ikke tankeleser, så du må tydelig si hva du mener til han. Føler du fremdeles irritasjon etter en slik samtale bør du kanskje vurdere om forholdet er noe du vil satse på.

Ts her.

Jeg har fortalt han at jeg syns det var dårlig gjort å bare bestemme seg der og da for å flytte hjem igjen uten å snakke sammen først. Vi kunne kanskje ha funnet en løsning sammen og inngå et kompromiss, men det virker ikke som om han tok det så seriøst. Jeg skjønner godt hvorfor han ville flytte hjem igjen. Ingen av oss trives her men bare holder ut pga studiet. Men jeg hadde håpet på at han ville fortsette å bo sammen med meg her til tross for det med skolegreiene

[AnonymBruker]

^{nei, du overreagerer overhodet ikke! Det er utrolig dårlig gjort av han, ikke la det bli behandlet på den måten, jeg håper du tar det opp med han og får snakket skikkelig om det. Dette er ikke riktig hvis dere er i et forhold!}

Anonym poster: f175746b0006cfb2eff41bd29283e31f

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke!

Kan han ta hunden med seg til foreldrene så slipper du den?

Jeg forstår at du sikkert er glad i hunden og vil ha den hos deg. Men hvis du sliter med å oppdra hunden og den er i en trassalder/pubertet, så er det ikke lurt at du har hele ansvaret. Hunden kan bli ødelagt og det kan ende opp med omplassering og/eller avliving.

Anonym poster: a9868dd2c0e49902eb87751c4bbb4b46

[AnonymBruker]

^{nei, du overreagerer overhodet ikke! Det er utrolig dårlig gjort av han, ikke la det bli behandlet på den måten, jeg håper du tar det opp med han og får snakket skikkelig om det. Dette er ikke riktig hvis dere er i et forhold!}

Anonym poster: f175746b0006cfb2eff41bd29283e31f

Det er nesten så jeg føler meg litt slem hvis jeg skal overtale han til å bli her når jeg vet han ikke trives i det hele tatt. Men samtidig trodde jeg at man "stick together through thick and thin" når man er i et forhold.

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

[Gjest Out]

Har han blitt kastet ut fra skolen? Da tror jeg jeg bare hadde vært glad for å bli kvitt ham.

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke!

Kan han ta hunden med seg til foreldrene så slipper du den?

Jeg forstår at du sikkert er glad i hunden og vil ha den hos deg. Men hvis du sliter med å oppdra hunden og den er i en trassalder/pubertet, så er det ikke lurt at du har hele ansvaret. Hunden kan bli ødelagt og det kan ende opp med omplassering og/eller avliving.

Anonym poster: a9868dd2c0e49902eb87751c4bbb4b46

Du har et poeng. Jeg er utrolig glad i hunden vår selv om han kan være den mest irriterende hunden til tider. Omaplassering er uaktuelt.

Foreldrene hans har allerede en hund fra før så jeg vet ikke om det blir litt mye med to hunder.

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært F-O-R-B-A-N-N-A

Anonym poster: 0064521317f0de22702b9007403c13bd

[diamanten00]

Har han blitt kastet ut fra skolen? Da tror jeg jeg bare hadde vært glad for å bli kvitt ham.

Nei, nei ikke noe sånt:P Det var bare noe feil med studieplanen. Men skolen var fast bestemt på å holde seg til reglene til tross for at det var en bagatellsak. Teit.

[AnonymBruker]

Du har et poeng. Jeg er utrolig glad i hunden vår selv om han kan være den mest irriterende hunden til tider. Omaplassering er uaktuelt.

Foreldrene hans har allerede en hund fra før så jeg vet ikke om det blir litt mye med to hunder.

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

Du kan jo nevne det til dem? Si at du trenger hjelp for det er ikke så lett når kjæresten bare flyttet ut uten at du fikk tenkt deg om. Selv om de har hund kan det gå kjempebra med deres hund der også. Kansje den andre hunden hjelper til med å oppdra "beistet"?

Det blir dumt hvis du sitter igjenn med en hund du ikke klarer å kontrollere. Du kommer til å bli så deppa og lei og både du og hunden kommer til å misstrives.

Jeg forstår at du er glad i han. Han er jo familie!

Anonym poster: a9868dd2c0e49902eb87751c4bbb4b46

[Gjest Sakone]

Best å holde seg unna mammadalter ^^

[AnonymBruker]

Du kan jo nevne det til dem? Si at du trenger hjelp for det er ikke så lett når kjæresten bare flyttet ut uten at du fikk tenkt deg om. Selv om de har hund kan det gå kjempebra med deres hund der også. Kansje den andre hunden hjelper til med å oppdra "beistet"?

Det blir dumt hvis du sitter igjenn med en hund du ikke klarer å kontrollere. Du kommer til å bli så deppa og lei og både du og hunden kommer til å misstrives.

Jeg forstår at du er glad i han. Han er jo familie!

Anonym poster: a9868dd2c0e49902eb87751c4bbb4b46

Jeg føler at det vil hjelpe litt for "grudgen" jeg holder igjen. Hunden vår har vært på besøk hos familien hans mange ganger og møtt hunden som han kommer veldig godt overens med. Jeg vet at han vil trives mye bedre der enn alene sammen med meg. Siste semesteret på skolen blir litt hektisk og jeg vet at jeg ikke vil få gitt han den oppmerksomheten han trenger samt trening!

Takk for svar!

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

[AnonymBruker]

Jeg hadde klikka i vinkel. Jeg hadde faktisk blitt så rasende at jeg hadde gitt beskjed om at han ikke trengte å tenke på å noen gang komme tilbake igjen. Hadde angret som en hund etterpå, men fy faen sånt finner jeg meg ikke i.

Send en melding med at du ser på dette som totalt uakseptabelt og at du antar at han bare reiser slik så er ikke forholdet deres noe å satse på. Også BLOKKERER du nummeret fra både og ringe og sende melding. Du kan laste ned svartelisteapp som svartelister begge deler. Det kommer til å bli tøft for deg, men HOLD UT.

Liten trøst, men nå har du jo muligheten til å bli kjent med noen andre der..

Anonym poster: b2eb4dc742052feb3170bbf416e80a1c

[Uglen]

Du overreagerer ikke.

Med mindre det er svært tungtveiende og spesifikke grunner til at han har flyttet hjem; psykisk sammenbrudd grunnet studiesituasjonen e.l (ja, det kan skje).

Jeg synes det er merkelig om et samboerskap skal være avhengig av at han har studieplass.Om man er samboere er det fordi man vi bo sammen - ikke fordi man tilfeldigvis studerer i samme by.

Beklager hvis jeg høres krass ut nå, det er ikke meningen. Men det er liksom noe som skurrer her.

Hvor gamle er dere, forresten?

Edit: la til en setning

Endret 8. februar 2013 av Uglen

[Gjest Marmot]

Om samboeren min flyttet ut, hadde jeg ansett forholdet som over, med mindre det var for en kort/avklart periode og helt nødvendig.

Endret 8. februar 2013 av Marmot

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke.

Med mindre det er svært tungtveiende og spesifikke grunner til at han har flyttet hjem; psykisk sammenbrudd grunnet studiesituasjonen e.l (ja, det kan skje).

Jeg synes det er merkelig om et samboerskap skal være avhengig av at han har studieplass.Om man er samboere er det fordi man vi bo sammen - ikke fordi man tilfeldigvis studerer i samme by.

Beklager hvis jeg høres krass ut nå, det er ikke meningen. Men det er liksom noe som skurrer her.

Hvor gamle er dere, forresten?

Edit: la til en setning

Det går bra:)

"Om man er samboere er det fordi man vi bo sammen - ikke fordi man tilfeldigvis studerer i samme by." Ja, det trodde jeg og! Etter å ha vært sammen en stund flyttet han inn hos meg og sa opp leiligheten sin. Vi tenkte at det ville være lettere økonomisk for oss begge men også fordi vi ville bo sammen. Jeg tror ikke han skjønner hvordan det er å være i et forhold blir såå oppgitt!!

Begge er i begynnelsen av 20-årene

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

[Uglen]

Det går bra:)

"Om man er samboere er det fordi man vi bo sammen - ikke fordi man tilfeldigvis studerer i samme by." Ja, det trodde jeg og! Etter å ha vært sammen en stund flyttet han inn hos meg og sa opp leiligheten sin. Vi tenkte at det ville være lettere økonomisk for oss begge men også fordi vi ville bo sammen. Jeg tror ikke han skjønner hvordan det er å være i et forhold blir såå oppgitt!!

Begge er i begynnelsen av 20-årene

Anonym poster: e8081a5250128a12a8f489fcc32b3e5c

Uff, høres vanskelig ut.

Hvor lang periode dreier dette seg egentlig om? For jeg tolker det slik at har tenkt seg tilbake til studiene (og deg) før eller siden. Om en måned, om et halvt år...?

Uansett er det slettes ikke greit at han tar en slik avgjørelse uten å snakke med deg først.

Men igjen, jeg lar tvilen komme ham til gode; har han hatt noen som helst tungtveiende problem knyttet til studiesituasjonen eller byen? Noe som kan ha gjort at han følte han bare måtte komme seg vekk - så raskt som mulig? Utbrenthet, nerver, hva som helst?

Han skulle selvfølgelig ikke latt deg i stikken uansett, men det er den eneste "gyldige" grunnen jeg kan finne til at han stikker på dagen...

Ellers kan det være, som du sier, at han ikke helt vet hva et (samboer)forhold egentlig innebærer.

(Dette er private spm, så du trenger selvfølgelig ikke å svare Bare lufter tankene mine)

[Bernardette]

Jeg hadde klikka i vinkel. Jeg hadde faktisk blitt så rasende at jeg hadde gitt beskjed om at han ikke trengte å tenke på å noen gang komme tilbake igjen.

Send en melding med at du ser på dette som totalt uakseptabelt og at du antar at han bare reiser slik så er ikke forholdet deres noe å satse på. Også BLOKKERER du nummeret fra både og ringe og sende melding. Du kan laste ned svartelisteapp som svartelister begge deler.

I all verden..!

Du høres ut som en saikokeis.

[Rubies_]

1. Stakkars hunden. I og med at den er stor og sterk, trenger den ganske sannsynlig en stødig hånd som kan håndtere den og oppdra den slik at den blir trygg og lojal. Om det ikke er noe du kan tilby suger jo det for hundens sin del. Den trenger oppdragelse.

2. Jeg syns kjæresten din høres ut som en egoistisk douche. Sorry to skuff you, men når man er samboere hører det til det at man ikke bare flytter sånn uten videre. Jeg forstår at han ikke trives i studiebyen, men du er samboeren hans - du har krav på å vite hva han foretar seg. Så at han pakker sakene sine og flytter når han vet at du ikke ønsker det, og att på til uten å ta med seg hunden, syns jeg er egoistisk. Jeg tror nok at hadde jeg vært deg, ville jeg ikke sett meg selv noe poeng i å dele livet med denne personen. For det høres veldig ut som at han ikke er interessert i å leve livet med deg.