Er du og kjæresten samme "type" ?

[AnonymBruker]

Eller helt forskjellige? Du og eksen(e) hvis du er singel.

Er du feks stille og hjemmekjær og han en brautende festløve? Du treningsnarkoman og han sofagris? Har hun støv på hjernen mens du er rotete? Er du en grå mus mens hun elsker oppmerksomhet? Osv. Osv

Utfordringer og problemer med å være svært like eller ulike?

Anonym poster: 151b83c9f53384be471ac503a43e5e9c

[Gjest Yellow Taxi]

Oss:

[AnonymBruker]

Vi er igrunnen ganske forskjellige. VI har forskjellige hobbyer, jeg er ordentlig og han er ikke, han elsker oppmerksomhet, jeg hater oppmerksomhet, vi har forskjellig musikksmak, selv om musikk er viktig for oss begge, han er sofagris det er ikke jeg, men har vi samme utdanning. Våre forskjeller har ført til krangler noen ganger mest pga av vi ikke alltid forstår hverandre, han blir såret av noe jeg ikke blir osv. Men vi er veldig flinke til å snakke sammen og ha god komunikasjon med hverandre. Og vi er begge veldig støttende i hverandres hobby eller andre interesser, jeg blir gjerne med han på noe jeg eller ikke ville vært interessert i og omvendt. Verken han eller jeg har noen gang prøvd å forandre den andre.

Anonym poster: 34cbb255ce9db0a55bf432cfcc58feb5

[AnonymBruker]

Komplisert spørsmål jeg har ikke vært sammen med kjæresten så lenge, så vet ikke sikkert alt... men jeg føler vi er ganske like i lynne, noe jeg også tror forsterkes av at vi kommuniserer godt og kjenner oss igjen i hverandre. Også har vi noen dels felles interesser, begge er for eksempel veldig glad i naturen, selv om vi kanskje bruker den litt forskjellig (men også likt/sammen). Og vi har kompatibel smak når det gjelder film, bøker og dels musikk. Begge liker best å være sammen med få folk av gangen, og trives med å være en del hjemme og alene. Samtidig er det helt sikkert områder hvor vi er veldig forskjellige, uten at jeg klarer å sette fingeren på noe. Foreløpig ingenting som skaper problemer i hvert fall, jeg føler det er en del av det å være to selvstendige individer også.

Eksen og jeg var nok enda likere når det gjaldt smak, men mer forskjellige når det kom til andre ting. Han tok mindre vare på seg selv enn jeg gjør (ikke opptatt av kosthold, fysisk aktivitet etc), vi kommuniserte veldig forskjellig, han gjorde nesten ingenting hjemme. Andre ekser - tja, jeg har ikke hatt andre særlig langvarige forhold, men den første jeg var sammen med hadde jeg egentlig en del felles med - personlighet, en del interesser osv, selv om vi var på ulike steder i livet. Tror vi har vesentlig mindre felles nå, 15 år seinere...

Anonym poster: 59e4d108621257fa9f5929bcb91b0440

[Gjest Sunheart]

Vi er ganske forskjellige. Jeg er sosial, utadvent, han mer stille og liker best å bare være oss.

Jeg er glad i å være med venner og er mer impulsiv. Jeg viser følelser, som glede, spontanitet og sinne.

Han er mer rolig og avbalansert

Men heldigvis liker vi det samme når det kommer til interesser

[Gjest Funky Punk]

Jeg og mannen min er to helt forskjellige personer.

Jeg:

-ekstremt tålmodig

-liker å planlegge

-liker å ha orden i sakene

-liker å vaske og rydde

-er veldig åndelig

-har empati for de aller fleste

Han:

-ekstremt utålmodig

-tar alt på sparket

-rydding er noe han ikke kan eller liker

-har det alltid kaotisk rundt seg (men han påstår at han har orden i kaoset selv om jeg støtt og stadig må hjelpe han med å finne ting )

-så lite åndelig som et menneske kan være

-har veldig lite empati

Sammen fungerer vi perfekt. Han drar meg igang og har lært meg å være mer spontan, jeg har lært han å ta ting litt med ro og tenke over ting to ganger før han kaster seg uti noe. Vi har det gøy sammen og kjeder oss sjeldent. Ikke fordi vi nødvendigvis er så aktive ved å være med på alt, men også i diskusjoner og problemer vi støter på i hverdagen

[AnonymBruker]

Jeg tror vi var veldig like da vi ble sammen, men etter hvert som vi har vokst opp sammen, har vi blitt mer og mer ulike. Han er utdannet innenfor noe praktisk som jeg ikke forstår bæret av. Og jeg skal utdanne meg til noe typisk teoretisk, universitetsutdannelse. Han er generelt sett mer praktisk enn meg. Jeg er en sånn typisk jente-jente som liker å være på kjøkkenet (noe han hater) og er mer opptatt av å rydde/vaske enn å skru på dekkene på bilen. Men det fungerer jo egentlig supert. Selv om at vi liker å se forskjellige ting på TV-en, og prater med hverandre om ting den andre ikke forstår, er det fortsatt det viktigste igjen som vi faktisk er enige om. Og det er fremtidsplaner om hus, barn, bolig, og sånn...

Anonym poster: b371f9448571ced49a8073914ec75ee2

[Gjest lalala]

Eller helt forskjellige? Du og eksen(e) hvis du er singel.

Er du feks stille og hjemmekjær og han en brautende festløve? Du treningsnarkoman og han sofagris? Har hun støv på hjernen mens du er rotete? Er du en grå mus mens hun elsker oppmerksomhet? Osv. Osv

Utfordringer og problemer med å være svært like eller ulike?

Anonym poster: 151b83c9f53384be471ac503a43e5e9c

Vi er begge ganske hjemmekjære. Vi liker å komme oss ut innimellom, men ikke for ofte. Begge er ganske nerdete (på hver våre områder), og gode sofaslitere. Vi er litt uenige ift politikk, men ikke så mye at vi krangler av det. Litt forskjeller er det også mht religion og alkohol, men vi respekterer hverandres grenser.

[AnonymBruker]

Vi er begge "usosiale" og trives best hjemme for oss selv og foran pc. Vi liker samtidig å reise og oppleve nye steder, fotografi, teknologi (gadgets osv osv, vi kjemper om å være mest oppdaterte.. hehe). Begge har allikevel en fortid som festere og har vært populære. Vi ser begge bra ut men er jordnære. Personlighetsmessig er vi veldig like bare at jeg er mer usikker og ustabil... han er svært rolig og avbalansert så han takler meg bra om jeg sporer helt av med pms og utbrudd. Før jeg møtte han var jeg mer rotete og uorganisert dette har han forandret hos meg. Vi har det alltid ryddig! Begge gjør husarbeid og lager mat... han fikser pc og hva enn som må være problemet.. han har løsninger på absolutt ALT! Jeg føler meg virkelig heldig som har funnet en mann som har så mange gode kvaliteter i tillegg til å være DØDSKJEKK

Anonym poster: a2f71c105996bd95e7eb22d505497d49

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min er to helt forskjellige personer.

Jeg:

-ekstremt tålmodig

-liker å planlegge

-liker å ha orden i sakene

-liker å vaske og rydde

-er veldig åndelig

-har empati for de aller fleste

Han:

-ekstremt utålmodig

-tar alt på sparket

-rydding er noe han ikke kan eller liker

-har det alltid kaotisk rundt seg (men han påstår at han har orden i kaoset selv om jeg støtt og stadig må hjelpe han med å finne ting )

-så lite åndelig som et menneske kan være

-har veldig lite empati

Sammen fungerer vi perfekt. Han drar meg igang og har lært meg å være mer spontan, jeg har lært han å ta ting litt med ro og tenke over ting to ganger før han kaster seg uti noe. Vi har det gøy sammen og kjeder oss sjeldent. Ikke fordi vi nødvendigvis er så aktive ved å være med på alt, men også i diskusjoner og problemer vi støter på i hverdagen

Ikke for å være negativ, men er det ikke en stor ulempe at han har veldig lite empati? Jeg har opplevd at folk med begrenset empati før eller senere sier noe ganske sårende og etterpå ikke bryr seg overhodet, noe som jeg ikke synes er tilfredsstillende eller akseptabelt. Så jeg har avsluttet slike relasjoner.

[floppesopp]

Nei, ikke egentlig.

Den mest grunnleggende forskjellen er at jeg er veldig utadvendt og han veldig innadvendt, men vi har funnet hverandre på midten og klarer å dra ut gode sider hos hverandre.

Han har klart å roe ned mitt konstante behov for selskap og oppmerksomhet, som har gjort meg til en mer stabil og selvstendig person. Jeg har oppfordret ham til å vise mer av seg selv, som gir ham mer selvtillit, fordi han ser at han har mye å bidra med.

Han er veldig ofte syk, og får merkelige sykdommer og ting som feiler, jeg er for det meste frisk som en fisk.

Han er ekstremt nøyaktig, og har borderline OCD, som gjør at han gjør det meste ganske sakte men nøyaktig og møysommelig. Jeg er slurvete og tar det meste på sparket, og finner ut av ting mens jeg prøver og feiler.

Han er mer religiøs enn meg, og jeg er mer politisk enn ham.

Vi har forskjellige hobbyer, men mange like interesser.

Vi er veldig forskjellige, men også veldig like. Noen ganger gjør forskjellene oss til uvenner, andre ganger bringer de oss sammen.

Men om jeg hadde måtte leve med en som har helt lik meg, tror jeg nok jeg hadde gått gal. Holder med en hysterisk stemme i hodet, altså.

[Gjest Funky Punk]

Ikke for å være negativ, men er det ikke en stor ulempe at han har veldig lite empati? Jeg har opplevd at folk med begrenset empati før eller senere sier noe ganske sårende og etterpå ikke bryr seg overhodet, noe som jeg ikke synes er tilfredsstillende eller akseptabelt. Så jeg har avsluttet slike relasjoner.

For meg er ikke dette noe problem fordi jeg forstår hva han sliter med.

Han har adhd og ja, han kan komme med sårende kommentarer når han er veldig stresset og ikke klarer å tenke seg om to ganger.

Det er vel en av grunnene til at vi har det bra sammen, fordi jeg kan forstå hvor det kommer fra og dermed ikke ra det inn på meg.

[femme_pilot]

Veldig forskjellig.

Jeg:

- veldig utålmodig

- følelsesmenneske

- rotete

- sosial

- kontrollperson

Han:

- veeeeeldig tålmodig (må det med meg)

- ryddig

- innadvendt

-impulsiv

-viser ikke mye følelser

Hos oss har det skapt en del problemer spesielt angående følelser for mine ekser har alltid vært følelsesmennesker som er lette å lese,mens min samboer nå er umulig for meg å lese. Eks: han er trøtt og sliten og jeg tror han er sur på meg for noe.

Men vi passer likevel veldig bra sammen. Er tross alt bare om å gjøre å finne en løsning på dette.

Og interessene våre er veldig like. Vi deler mye av de og vi er så heldig at når han viser meg noe han er lidenskapelig for ender alltid jeg opp med å elske det og motsatt.

Så er veldig glad i fyren

[Gjest Sobril]

Vi er latterlig like.

[annemette]

Jeg tror vi en en god blanding, men vi har veldig like verdier.

Det er noen forskjeller på oss da;

-Han liker å planlegge ting og ha planlagt f.eks helger

Jeg liker ikke å planlegge og heller ta det som det kommer

Han undersøker og googler nesten alt før han kjøper noe/tar en besluttning

Jeg er mer sånn "jaja, jeg tar den, det blir nok fint!"

Han grubler mye over ting og hvordan ting henger sammen

Jeg er mer "sånn er det, og det er greit"

Jeg er utelukkende positiv og tenker at alt ordner seg, mens han tenker konsekvenser og grubler på hva som skjer hvis det og det skjer.

Vi er begge glade i hjemmekos, familiebesøk, være med venner, tenker mye likt når det gjelder fremtiden, vi trener begge to og er begge veldig opptatte av kosthold. Vi liker nesten alltid de samme filmene, de samme tv-programmene og mye av den samme musikken.

[pipegakk]

Er noen forskjeller på oss også, selv om vi til tider er ganske like i lynnet.

Jeg:

- Liker best å være hjemme, og har ikke så stort behov for å være sosial

- Veldig følsom og kan gråte/le av ingenting

- Liker å ha det noenlunde ryddig rundt meg

- Leser mange bøker

- Innadvent og sjenert

- Litt nevrotisk og liker å ha 100% kontroll over ting rundt meg

- Datanerd

Han:

- Vil veldig gjerne treffe vennene sine, og liker godt å ta seg en fest

- Ikke et følelsesmenneske i det hele tatt, men en god støtte for meg når ting skjærer seg

- Prioriterer ikke rydding

- Har aldri lest en bok i sitt liv

- Er egentlig innadvendt, men prøver ofte å bli kjent med andre mennesker selv om han blir nervøs

- Spontan og impulsiv, en litt 'friere' sjel enn meg, kan man si

- Datanerd

Vi traff hverandre første året på universitetet og har vært sammen i litt over ett år nå. Det går opp og ned mellom oss, mest fordi vi trenger tid til å forstå hverandre uten å såre den andre. Generelt sett, har vi det veldig fint. Vi har samme humor, liker de samme tvseriene, liker den samme maten etc. Vi vil de samme tingene i livet, men jeg har kanskje tenkt mer på det enn han har. Jeg er kristen, han er humanetiker - noe som ikke påvirker oss noe særlig. Jeg tenker mye og grubler over ting, mens han alltid sier til meg at det ordner seg alltid. Og selv om jeg hater å innrømme det, så har han rett.

[Gjest Adera]

90-95% like Og det funker fint.

[AnonymBruker]

Vi er utrolig like, alt i fra væremåte,humor, mat, drikke, tvprogrammer, fotball liker vi begge, samme klubb også. Vi liker samme ting,helt lik musikk, filmsmak, klessmak, like organiserte og ryddige begge to. Vi er utrolig like når det gjelder små detaljer også, ting jeg gjør på min måte f.eks, som han gjør helt likt...

Samtidig er han kanskje mindre smart, finner meg ofte i å forklare han ting, har sikkert noe å gjøre med at jeg har studert, noe han ikke har. Han er flinkere til å stå opp på morgenen enn meg, og sover faktisk bedre og mindre. Jeg er nok B-menneske når det gjelder søvn. Vi kan være utrolig stae begge to, litt for aggressive også, noe som heldigvis ikke slår til samtidig.

Anonym poster: dc1901b0966cdb525c7d84b328484342

[QueenOfTheSidewalk]

Eller helt forskjellige? Du og eksen(e) hvis du er singel.

Er du feks stille og hjemmekjær og han en brautende festløve? Du treningsnarkoman og han sofagris? Har hun støv på hjernen mens du er rotete? Er du en grå mus mens hun elsker oppmerksomhet? Osv. Osv

Utfordringer og problemer med å være svært like eller ulike?

Anonym poster: 151b83c9f53384be471ac503a43e5e9c

Hahaha, ja vi var forskjellige sånn sett.

Jeg var ofte på fest, men han var hjemmekjær, han var konfliktsky, men jeg kunne krangle med veggen (han) , han var ekstremt ryddig og alt skulle stå på han sin måte, men jeg godt kunne rote. Eneste gangen han "kranglet" med meg var da han sa sint "Nå har jeg brukt en hel dag på å legge kopper, fat, bestikk og alt som er RIKTIG!"

Det ble alltid på hans måte, han var ikke noe tøffel selv om han ikke kranglet tilbake.

Endret 10. februar 2013 av Evilposelos