Er jeg og 'kjæresten' for forskjellige?

[AnonymBruker]

Vi har datet i snart to måneder, og ting går vel greit (og sakte), men av og til føler jeg vi er for forskjellige til å kunne få et ordentlig forhold ut av det. Jeg er forelsket og han gir meg sommerfugler, bare jeg tenker på han til og med, men er det nok?

Vi har lik humor og liker å snakke om de samme tingene. Vi interesserer oss for det samme i samfunnet og har likt syn på fremtiden og hva vi ønsker å bli.

Men det er vel det...

Jeg er veldig rolig, litt asosial, jeg liker å være alene, i huset, se på filmer, høre på musikk, bare snakke en hel kveld. Er selvsagt på fest i ny og ne, men det er ikke noe jeg synes er så gøy. Liker også å gå ute på turer eller finne på noe romantisk. Jeg har ingen venner og er for det meste hjemme hele dagen, hver dag. Driver på med noen interesser, og derfor opptatt med dette noen ganger. Har slitt med depresjoner og angst og har vanskeligheter for å prøve nye ting og å bli kjent med nye folk.

Han har mange venner. Mange! Han er med dem hver dag, det er svært sjelden han har en kveld hvor han er alene, drar gjerne på fest hver helg (noen ganger både fredag og lørdag), liker reiser, like å utforske, liker å være ute, liker fart, spenning, utfordringer. Han er ganske rastløs.

Vi kræsjer så. Jeg vil se han så ofte som mulig, han har så mange interesser og venner at han ikke har tid til å se meg mer enn en, om jeg er heldig, to, ganger i uken. Vi gjør som regel det jeg liker (være inne og gjøre ingenting...), og jeg prøver så gjerne å gjøre noe han liker, men det er liksom ikke ting vi to kan gjøre. Det er mer gutteting han gjøre med kompisene sine. Han kjeder seg med meg, noe jeg forstår. Jeg jobber med å forandre meg, utvide horisontene, men det er ikke lett.

Har vi egentlig noen fremtid når vi er såpass forskjellige? Det handler jo om hverdagene våre, og det betyr vel ganske mye. Spesielt merker jeg at det føles tungt å ikke kunne se han så ofte, mens han ikke har noen problemer med å la det gå noen uker før vi møtes igjen. Han er liksom 'det eneste' jeg har, høydepunktet i livet mitt, og jeg føler meg som en rekvesitt i hans.

Anonym poster: 74a10d92782ccd29f6c58d40565f8ce6

[Gjest Gjest]

Mennesker kan funke uansett hvor forskjellige de er. Men de må respektere og godta ulikhetene uten å prøve å forandre den andre.

Om det er et stort problem for deg at han er sosial og du er ikke så burde du nok heller finne en som er lie asosial som deg

[Gjest Gjest]

Mencsyns det er skremmende at du baserer hele livet ditt på han. At han er alt du har osv.. Slike forhold blir gjerne slitsomme

[AnonymBruker]

Mencsyns det er skremmende at du baserer hele livet ditt på han. At han er alt du har osv.. Slike forhold blir gjerne slitsomme

Takk for svar Ja, jeg synes også det er skremmende at han har blitt så viktig for meg. Jeg lar han på ingen måte få vite at jeg er så 'avhengig' som jeg er, og forhåpentligvis går den fasen over snart, slik at jeg kan bli litt mer selvstendig igjen...

Anonym poster: 6f66531ecdb9edd7a24445e478c7b16d

[Gjest Bolsjevidkun]

Jeg syns ikke det tingene du ramser opp har noe å særlig å si for hvor kompatible to personer er. Mye viktigere er det du nevner før "men det er vel det...", ettersom de tingene der går mer på verdier. Det er nemlig viktig å ha komatible verdier i livet, tror jeg. Uten det blir det nok vanskelig og jeg ser uansett ikke helt poenget med å få noe sånt til å funke. Men der virker dere jo uansett like, så da er ikke det et problem for dere.

Alt det du nevner etter "men det er vel det..." er ting som går på personlighet. Han er utadvendt, du er innadvendt. Han har mange venner, du har få venner. Du er needy, han er mer selvstendig. Big deal. Syns ikke det har noe å si, så lenge dere snakker sammen og respekterer hverandres personligheter. Dere virker ikke så forskjellige som du skal ha det til, ihvertfall ikke når det gjelder de viktige tingene (verdier, humor, meninger, syn på fremtiden).

Men dere må som sagt snakke sammen. At du f.eks. skal "forandre deg" for å bli mer gøy å henge med blir bare helt feil. Sånn er det når man er i et forhold, man blir gjerne litt lei av å henge med partneren, det blir kjedelig etterhvert. Typisk er det gutten som syns det er kjedelig å henge med jenta, men det motsatte skjer også. Da må man gi hverandre rom, forstå hverandre, snakke sammen, respektere hverandre.

Vil dog på det sterkeste anbefale deg å få deg en hobby, sånn at du ikke blir sittende og vente på ham hele tiden. Det trenger ikke være noe sosialt, det trenger ikke en gang få deg ut av huset. Bare noe som du kan drive med når han tutler rundt med sine egne greier. Noe annet kan desverre blir slitsomt for den som er den mest "frie" i forholdet.