50/50 kan fungere bra

[Gjest LostCase]

50/50 kan fungere veldig bra dersom foreldrene samarbeider og planlegger riktig.

Jeg og min ex har hatt 50/50 siden sønnen vår var 2 år, han er nå 18 og ser ikke noe problem med denne ordningen vi har hatt.

Da vi skilte oss flyttet jeg ut, men kun 5 minutters gange fra pappaen.

Det var alltid en selvfølge at vi skulle ha 50/50 da jeg mener at pappaen er like viktig for sønnen vår som det jeg er. Vår sønn har aldri med seg noe bag el. da han går frem og tilbake, kun skolesekken. Han har alt han trenger hos oss begge. Vi har heller ikke en uke av gangen, vi har 2 eller 3 dager etter hverandre eller ettersom det passer for sønnen vår. Nå som han er så stor kommer og går han som han vil.

Om foreldre skal ha 50/50 må de legge tilrette for det. Bo nære hverandre og ha ekstra klær/ting... dobbelt opp av det meste. Kan de ikke legge til rette for dette burde de heller ikke ha 50/50, da burde heller løsningen være at barnet bor i et hus og mor/far flytter inn og ut annenhver uke..... Det er det få voksne som er villige til!

[Gjest Gjest]

Syns denne diskusjonen ingen ende tar ! Fint at det fungerte hos dere,men det hører med til sjeldenhetene at barna faktisk trivest med å ha 2 hjem.

Det er mange faktorer som spiller inn eksemel kan vere: jobb,nye partnere,nye barn,årsaken til bruddet(krangling,vold,utroskap etc) økonomi

Dei allerfleste blir voksen egoister. Ser ingenting galt i at barn har like god kontakt med begge foreldrene,men dette koster barnet for mye i form av å bo i koffert og ha en ustabil tilhørighet.Kontakten bør derfor utøves på annen måte. eksempel kan vere at barn kommer innom å gjør lekser hos den ene,den som ikke har bo ansvaret påtar seg mer fritidsaktiviteter en den ellers ville gjort.Det går fint ann å vere mye sammen uten å bo sammen!

[Gjest LostCase]

Syns denne diskusjonen ingen ende tar ! Fint at det fungerte hos dere,men det hører med til sjeldenhetene at barna faktisk trivest med å ha 2 hjem.

Det er mange faktorer som spiller inn eksemel kan vere: jobb,nye partnere,nye barn,årsaken til bruddet(krangling,vold,utroskap etc) økonomi

Dei allerfleste blir voksen egoister. Ser ingenting galt i at barn har like god kontakt med begge foreldrene,men dette koster barnet for mye i form av å bo i koffert og ha en ustabil tilhørighet.Kontakten bør derfor utøves på annen måte. eksempel kan vere at barn kommer innom å gjør lekser hos den ene,den som ikke har bo ansvaret påtar seg mer fritidsaktiviteter en den ellers ville gjort.Det går fint ann å vere mye sammen uten å bo sammen!

Det er vel det jeg sier: at barna ikke skal bo i koffert. De voksne må innrette seg, slik at ungene ikke må flytte annenhver uke. Jeg har snakket med min sønn om dette og han sier at det eneste han har, til forskjell fra andre, er to rom. Han har 2 playstationer, 2 tvér, 2 klesskap med klær, 2 av alt og slik skal det være. Han bruker 5 minutter fra han tar på seg skoa her til han har fått de av seg hos sin far. Om ikke de voksne klarer å innrette seg slik syntes jeg heller ikke de bør ha 50/50.

[Rubies_]

Jeg hadde to foreldre som ikke bodde sammen da jeg vokste opp. De gikk fra hverandre i noen av de første årene i livet mitt. Og jeg har ALDRI hatt noen problemer med det. Har hatt en helt super barndom og oppvekst, og har et like godt forhold med begge foreldrene mine. Nå skal det sies at foreldrene mine aldri bodde mer enn 30 min unna hverandre, og jeg var ei uke på hvert sted, men gikk alltid på samme skole, osv. Og hadde klær/ting hos hver forelder så trengte aldri å leve i en koffert, som mange bruker som et argument. Dessuten samarbeidet foreldrene mine kjempegodt, og kranglet aldri, etc.

Jeg ser tilbake på barndommen min med bare gode minner. Og blir temmelig sjokkert når jeg leser alle disse selvutnevnte ekspertene på barneoppdragelse. Foreldre som bor sammen og som ser ned på de som har 50/50-løsning, eller "fagfolk" som har sitt negative syn. Hvor tar de det fra egentlig? Vis meg konkrete psykologiske studier som viser at barn med foreldre som samarbeider godt og har et godt forhold til hverandre, men ikke bor sammen, og har 50/50, har en dårlig barndom. Vis meg det! For jeg tror ikke noe på det.

Med en gang det er snakk om situasjoner der barna lider under en 50/50-ordningen er det så og si alltid pga. at foreldrene ikke snakker godt nok sammen, ikke samarbeider og generelt ikke er på samme bølgelengde. Men det er jo ikke selve ordningen 50/50 som er en risikofaktor for barna! Da er det jo foreldrenes forhold...

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noen som sier at det ikke fungerer for noen, men påpeker at det ikke er gunstig folk alle. Jeg kan ikke vise til noen undersøkelse, men jeg har hatt elever som står for seg selv og gråter i skolegården fordi de er så slitne av denne ordningen. Det er mye å legge på de som går i småskolen.

Anonym poster: a1ea794e1712e7d9b40a87336cbcd0c5

[Chloe-]

Signerer denne i favør for 50/50.

Hvordan blir det bedre å reise for eksempel hver onsdag og annenhver helg? Jeg hadde hvertfall følt det mye verre om jeg var "på besøk" hos den ene av mine foreldre en gang i blant.

Ja takk til to fullverdige hjem om begge foreldrene er skikket til det!

[Rubies_]

Det er vel ikke noen som sier at det ikke fungerer for noen, men påpeker at det ikke er gunstig folk alle. Jeg kan ikke vise til noen undersøkelse, men jeg har hatt elever som står for seg selv og gråter i skolegården fordi de er så slitne av denne ordningen. Det er mye å legge på de som går i småskolen.

Anonym poster: a1ea794e1712e7d9b40a87336cbcd0c5

Ja, dersom det faktisk ikke fungerer. Men mange av de som argumenter mot ordningen er veldig påståelig og veldig klare på at denne ordningen er feil uansett. Det er i hvert fall slik jeg oppfatter det når jeg leser leserinnlegg, blogginnlegg og foruminnlegg om dette.

Det må belyses flere sider av denne saken. Og det er viktig å påpeke at det absolutt fungerer fint for mange. Og jeg tror absolutt ikke det er flere som lider av denne ordningen, enn det er barn som trives med dette. Alle jeg kjenner til har det helt fint sånn.

Jeg vil forresten bare påpeke at jeg ikke forstår hvordan det er bra for noen barn at foreldre holder sammen bare for barnas skyld. Det må jo føre til intet annet enn frustrasjon, aggresjon, og sinne. Dersom mor og far ikke elsker hverandre, ikke samarbeider når de bor sammen og ikke ønsker å være sammen lenger, men tvinger seg selv pga. barna og går rundt sinte og frustrerte på hverandre fordi de egentlig skulle vært sammen med noen andre, må det være tusen ganger verre for barna. Jeg vet, etter det jeg har lest i psykologiske studier, at krangler og dårlige hjemmeforhold (dårlig forhold mellom foreldrene) er en ganske stor risikofaktor for skjevutvikling. Så jeg tror man tar en mye større risiko, og en mye farligere risiko for barnas del, om man holder sammen når man egentlig ikke ønsker å være sammen mer.