Er valpen min som den skal være?

[AnonymBruker]

Hun er litt mer enn 3 mnd gammel, veier 3 kg ca og er av rasen Jack Russel.

Hun har lært sitt og dekk.

Hun stopper når jeg sier nei eller fy

Hun biter på alt og alle, men ikke hardt. Hun biter hardt hvis jeg prøver å få ut det hun har i munnen. Feks en plastbit eller noe annet farlig.

Hun er veldig kosesyk og vil helst sove inni armkroken min om natten.

Hun elsker og ser opp til vår eldre hund og hermer etter henne i det meste. Følger også etter enten meg eller hunden overalt.

Hun er vennlig mot folk, men noen ganger bjeffer hun eller det blir mer lav knurring mot fremmede eller på andre hunder. Men jeg pleier å ignorere det og heller rose henne etterpå når hun har har hilst på mennesker og hunder. Da går det greit liksom, hun er litt usikker men samtidig prøver hun å snuse på fremmed hunden eller mennesket.

Hun sluker i seg maten og noen ganger må hun rykke unna skåla for å få ned resten. Som om hun svelget for mye på en gang.. Dette opplevde jeg ikke med min første hund. Vil hun klare å spise saktere etter hvert?

Det er det jeg kommer på. Er alt som det skal være? Noen tips? Til feks. Knurringa :-)

Anonym poster: ca0622f59525f65a9de95a9567b80fe3

[Gjest Spiderpig]

Hørtes ut som en helt normal valp Eneste jeg ville begynt å jobbe med umiddelbart er å forebygge ressursforsvar hos hunden. Gjør det på en positiv måte, lær hunden å bytte en gode med noe bedre og legg på en "slipp" kommando i det den slipper det den har for å ta imot det du gir den. Hvis den får mat sammen med den voksne hunden ville jeg prøvd å gi den mat i eget rom. Du kan også gå forbi skålen og slippe oppi noe godt, uten noe mere mas. Ikke ta fra han maten sin, eller rot rundt i den, men lær den å slappe av rundt mat/goder. Ha ALLTID noe supergodt i lomma tilfelle hunden får tak i en plastbit eller noe annet, så du kan bytte (frem til du har en god slipp-kommando).

ALDRI kjeft på hunden når den knurrer, og aldri ta fra hunden maten sin.

[Gjest Gjest]

Høres ut som JR ja.

[AnonymBruker]

Hørtes ut som en helt normal valp Eneste jeg ville begynt å jobbe med umiddelbart er å forebygge ressursforsvar hos hunden. Gjør det på en positiv måte, lær hunden å bytte en gode med noe bedre og legg på en "slipp" kommando i det den slipper det den har for å ta imot det du gir den. Hvis den får mat sammen med den voksne hunden ville jeg prøvd å gi den mat i eget rom. Du kan også gå forbi skålen og slippe oppi noe godt, uten noe mere mas. Ikke ta fra han maten sin, eller rot rundt i den, men lær den å slappe av rundt mat/goder. Ha ALLTID noe supergodt i lomma tilfelle hunden får tak i en plastbit eller noe annet, så du kan bytte (frem til du har en god slipp-kommando).

ALDRI kjeft på hunden når den knurrer, og aldri ta fra hunden maten sin.

Enig med det andre, men nettopp å ta fra hunden maten er noe man skal trene på helt fra de er små.

Anonym poster: 940d72d2c2382a5e585af736fcbff28f

[Gjest Spiderpig]

Enig med det andre, men nettopp å ta fra hunden maten er noe man skal trene på helt fra de er små.

Anonym poster: 940d72d2c2382a5e585af736fcbff28f

Hvorfor det?

Hvorfor skal du ta fra hunden maten SIN? Første skritt er å gjøre hunden komfortabel rundt mat og goder, ikke å ta fra bikkja middagen som den har fått. I løpet av 6 år har jeg ALDRI hatt behov for å ta fra hunden min maten sin. Ta fra han ting han finner ute, eller sokker; ja. Men middagen hans? Nei den er hans, og den har han fått.

[Gjest Gjest]

Hvorfor det?

Hvorfor skal du ta fra hunden maten SIN? Første skritt er å gjøre hunden komfortabel rundt mat og goder, ikke å ta fra bikkja middagen som den har fått. I løpet av 6 år har jeg ALDRI hatt behov for å ta fra hunden min maten sin. Ta fra han ting han finner ute, eller sokker; ja. Men middagen hans? Nei den er hans, og den har han fått.

Riktig.

[AnonymBruker]

Det var smart, det der med å bytte goder. Skal prøve det ^^

Det med maten, så spiser ikke hundene i samme rom. Fordi jeg ser at eldste hunden stresser mer med spisinga hvis valpen er tilstede, så jeg er nøye på at ingen av de forstyrrer hverandre. Jeg har flere ganger måtte ta bort skåla da jeg ser at hun prøver å få all maten på engang i munnen og det er jo... umulig. Det er som om hun er redd for at maten skal forsvinne. Så jeg står litt i bakgrunnen og ser på noen ganger og hvis jeg ser at hun glemmer å puste og bare spiser og spiser, så tar jeg bort skåla, da står hun og tygger maten hun har i munnen. Noen ganger så går hun bakover og trekker inn magen fordi det er altfor mye mat i halsen hennes, så hun får problemer med å svelge. Så jeg "redder" jo henne litt ved å ta bort skåla så hun kan gjøre seg ferdig med det hun har i munnen først. Hun har så langt ikke vist aggresivitet overfor maten sin, men så fort hun spiser roligere og mer kontrollert, vil jeg la henne ha skåla uten å ta den fra henne. Så håper jo hun vokser det fra seg...

Hun har vært stueren i 2 uker i strekk nå ca. og det er en fryd for meg! Hvis hun må på do, så løper hun til døra og klorer i døra eller løper fram og tilbake. Hvis jeg ikke ser det, så løper hun til meg og setter seg ned på rumpa. Da skjønner jeg at hun er tissa/bæsjatrengt. Det er å koselig å se at hun begynner å kommuniserer med meg. I starten bare gjorde hun det hun måtte, som alle 8 ukers valper gjør. Var ikke så mye kommunikasjon der da hehe. Så det er så stas og se at hun utvikler seg. Min eldste hun og jeg har vårt eget språk og forstår hverandre inn og ut, så det blir gøy når jeg også kan få den kommunikasjonen med valpen.

Flere som har Jack Russell her forresten?

Anonym poster: 76bfb4f354959f4cb11476e68445904b

[Gjest Moffeliten]

Du kunne kanskje forsøke å håndmate henne en stund, bare for at hun ikke skal ta så store munnfuller. Jeg håndmatet begge mine hunder i begynnelsen. Den første fordi den knurret når vi kom nær matfatet hennes og den andre fordi den ikke var flink å spise i begynnelsen. Før jeg begynte å håndmate sistemann, kunne det gå MANGE dager mellom hver gang han spiste.

Jeg vet ikke om dette er noe godt råd. Det er sikkert andre her som kan dette bedre enn jeg, men det funket hvertfall for mine hunder.

Lykke til videre med valpen