Skeptisk til alenemødre. Skal jeg ringe henne allikevel?

[Gjest Bolsjevidkun]

Først av alt:

Sikkerhetskoden jeg må skrive inn for å poste dette innlegget er: "Less eaterrs". Aner jeg en skjult agenda mot overvektige her?

Tilbake til saken:

Jeg traff på en dødshyggelig dame på på jobben i dag. Tok samme bussen hjem, og endte opp med å preike litt med henne. Hun slo meg som jordnær, reflektert og lite jålete, og jeg likte henne med en gang. Forstod det sånn at hun kanskje var litt interessert i meg også, siden samtalen vår ganske kjapt penslet inn på et spor hvor vi begge dreiv og sjekket hverandre ut litt? Jeg tror ihvertfall at det var det vi gjorde. I det hele tatt pratet hun en god del (uten at det var mas), og jeg liker en dame som kan lede en samtale og ikke bare følge etter. Hun var i det hele tatt ganske underholdende, en person jeg tror jeg kan ha glede av å henge litt med.

Jeg satt og veiet for og imot om jeg skulle gi henne telefonnummeret mitt, men endte så klart med ikke å gjøre det. Da hun gikk av bussen (et stopp før meg) fikk jeg en liten følelse av at hun kanskje ønsket at jeg hadde gjort nettopp dette. I ettertid så skulle jeg også ønske at jeg hadde det. Vi sendte hverandre noen blikk igjennom bussruta da hun gikk, og det var vel mest sannsynlig det siste jeg får se av henne.

Men her er greia:

Jeg vet hvor hun jobber, og jeg kan lett finne ut hvem hun er og få tak i telefonnummeret hennes. Så den saken er grei.

Men så er jeg også skeptisk til dette med å involvere meg seriøst med alenemødre, det må jeg ærlig innrømme. Ikke fordi jeg dømmer dem eller noe sånn, men fordi jeg ikke er klar for unger og alt det der. Ser også for meg at et evt. kjærlighetsforhold vil bli en smule begrenset på grunn av dette, at vi liksom ikke kan leve ut den fine første tiden slik som jeg gjerne vil (reise, være frie og alt det der). Har også motforestillinger mot å være reservepappa og fostre opp en annen manns barn, en annen manns gener. Jeg har en tidligere erfaring med en alenemor, og den ble akkurat sånn. Følte også at ungen ble et lite pressmiddel (sikkert ubevisst) for at jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville ganske kjapt. Men jeg vil jo ikke bestemme meg for noe ganske kjapt. Tvert imot har jeg lyst til å kunne ta meg goooooood tid og finne ut om den personen jeg har noe på gang med virkelig er en person jeg kunne tenke meg å leve resten av livet mitt med. Det siste jeg vil er å gjøre noe overilt i den avdelingen.

En annen ting er at jeg var inne her for et par dager siden og leste i en tråd om menn som deiter alenemødre, men som så stikker nettopp fordi de allerede har unger. Jeg har ikke lyst til å være en sånn fyr, og sånn som jeg forstod det ut ifra den tråden skal man helst holde seg unna alenemødre dersom man ikke er helt sikker på at det er ok.

Det er ikke det at jeg totalt utelukker det å bli sammen med en alenemor, det er bare det at jeg foretrekker ikke å gjøre det. Men som sagt likte jeg hun her veldig godt. Det er ekstremt sjeldent for meg at jeg treffer en dame som jeg faktisk kunne tenke meg å bli bedre kjent med, men med hun her følte jeg det sånn. Hadde lyst til å snakke mer med henne, henge litt med henne og sånn også. Har så klart lyst til å rundpule henne også (hun er fiiiin), men jeg håper ikke det er dette som ligger i underbevisstheten og forkludrer gangsynet mitt her.

Så hva skal jeg gjøre? Er det greit å ta kontakt med henne, selv om jeg vet med meg selv at jeg helst ikke vil være sammen med noen som har barn fra før av? Eller skal jeg bare la det gå? Som sagt, det er sinnsykt sjeldent jeg føler en såpass bra kjemi med noen av det motsatte kjønn, så jeg har litt veldig lyst til å finne ut mer om henne, bli bedre kjent. Jeg har ikke lyst til å utnytte henne på noen som helst måte eller sette henne i en situasjon hvor hun angrer på at hun involverte seg med meg (dersom jeg i det hele tatt har sjans da, det vet jeg jo ikke for sikkert).

Det her hadde så klart vært lettere dersom jeg bare spurte henne om telefonnummeret der og da. Dersom jeg nå søker henne opp på nettet, virker det kanskje litt som om jeg har tenkt å gifte meg med henne i morgen. Og det er absolutt ikke det inntrykket jeg har lyst til å gi. Har som sagt ikke lyst til å plante forhåpninger om noe som helst. Har bare lyst til å bli bedre kjent uten at noen behøver å bli såret eller noe sånn.

Hjelp?

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke hun har grunn til å tro at du vil gifte deg med henne selv om du søker henne opp. Allikevel vet du jo at hun har barn, og er du ikke intressert i noe mer seriøst med henne pga det, bør du la være. Det kan spare både deg og henne vonde ting.

Jeg er selv alenemor og hadde blitt veldig såra om jeg ble dumpa etter noen mnd, pga noe han allerede visste om- som at jeg har en datter. Det at en har barn er jo noe en ikke kan endre på. Jeg ville ha følt meg lekt med.

[Gjest Gjest]

Siden du ikke kommer utenom at hun har et barn så gjør du henne en bjørnetjeneste med å ha kontakt med henne.

[Raven Emerald]

Bare å ta kontakt, det vel? Med en "syns du virker som ei skikkelig hyggelig dame jeg kunne tenkt med å bli venner med". For er valget enten å aldri se henne igjen, eller å innlede et forhold? Er ikke "bare vennskap" et alternativ, i allefall i første omgang? =)

[Raven Emerald]

Så han skal kun ta kontakt dersom han vil ha et forhold? Vennskap er altså ikke en gyldig grunn? O_o

[Gjest Nyhomo]

Jeg syns ikke hun har grunn til å tro at du vil gifte deg med henne selv om du søker henne opp. Allikevel vet du jo at hun har barn, og er du ikke intressert i noe mer seriøst med henne pga det, bør du la være. Det kan spare både deg og henne vonde ting.

Jeg er selv alenemor og hadde blitt veldig såra om jeg ble dumpa etter noen mnd, pga noe han allerede visste om- som at jeg har en datter. Det at en har barn er jo noe en ikke kan endre på. Jeg ville ha følt meg lekt med.

Siden du ikke kommer utenom at hun har et barn så gjør du henne en bjørnetjeneste med å ha kontakt med henne.

Jeg tror dere har helt rett begge to. Ser det selv også, når jeg leser det jeg selv skreiv. Jeg skulle vært superhappy nå og ikke full av bange anelser, så jeg tror jeg lar den her gå.

[Gjest Nyhomo]

Bare å ta kontakt, det vel? Med en "syns du virker som ei skikkelig hyggelig dame jeg kunne tenkt med å bli venner med". For er valget enten å aldri se henne igjen, eller å innlede et forhold? Er ikke "bare vennskap" et alternativ, i allefall i første omgang? =)

Så han skal kun ta kontakt dersom han vil ha et forhold? Vennskap er altså ikke en gyldig grunn? O_o

Vel, det er jo ikke vennskap jeg er interessert i på lang sikt. Venner har jeg nok av fra før av. Det måtte så klart ha startet med et vennskap, men min intensjon hadde vært at det skulle blitt til et forhold på sikt. Det er liksom det som er agendaen min her, finne ut om vi to hadde passet sammen. Men i og med at det er en viss fare for at det her med unger skal komme i veien for min del, er det nok best å la den her gå.

Jeg tror jeg lar det bli med at dersom jeg skulle treffe henne helt tilfeldigvis igjen, kan jeg jo be henne ut på et par pils eller noe. Men jeg tror ikke jeg skal gjøre noe alt for aktivt her.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dere har helt rett begge to. Ser det selv også, når jeg leser det jeg selv skreiv. Jeg skulle vært superhappy nå og ikke full av bange anelser, så jeg tror jeg lar den her gå.

Men hvorfor den her skepsisen til alenemødre?

[Gjest Nyhomo]

Men hvorfor den her skepsisen til alenemødre?

Litt misvisende overskrift. Det er ikke det at jeg er så skeptisk til alenemødrene i seg selv. Har ikke noe imot dem eller deres situasjon, og skjønner godt at livet ikke alltid blir slik en planlegger det. Det er mer situasjonen jeg er skeptisk til, hvilket jeg la ganske bredt ut om i åpningsinnlegget.

[Gjest Tidssone]

Du liker henne, treffer ikke så ofte damer du føler en slik god kontakt/kjemi med og du har lyst på henne. Du _kan_ jo satse på at det ikke er så mange år til du treffer en dame du har god kjemi med?

Jeg hadde ikke gjort det. Latt vær, altså. Det kommer av at jeg vet hvor langt det er mellom de mennene jeg har god kjemi med.

[Gjest Gjest]

Litt misvisende overskrift. Det er ikke det at jeg er så skeptisk til alenemødrene i seg selv. Har ikke noe imot dem eller deres situasjon, og skjønner godt at livet ikke alltid blir slik en planlegger det. Det er mer situasjonen jeg er skeptisk til, hvilket jeg la ganske bredt ut om i åpningsinnlegget.

Veldig masse barnslige følerier der. Slik som det er i dag så må man regne med at folk har barn og ikke la det hindre seg i å etablere et forhold som kan være verdifult for en.

[Gjest Bolsjevidkun]

Veldig masse barnslige følerier der. Slik som det er i dag så må man regne med at folk har barn og ikke la det hindre seg i å etablere et forhold som kan være verdifult for en.

Jeg anser dem som reelle problemstillinger og ikke "barnslige følerier". Man går liksom glipp av en hel del når man involverer seg romantisk med en alenemor. I stedet for at en starter noe helt nytt sammen, blir det mer som om en fortsetter der noen andre slapp. Sier som sagt ikke at det totalt uaktuelt å bli sammen med en alenemor dersom jeg virkelig liker alt annet ved henne, men om jeg kunne velge ville jeg ha valgt den samme typen person uten unger.

Enig i at det ikke bør være en hindring for et forhold som vil være verdifullt for en. Men hvor verdifullt det evt. forholdet vil blir, vet jeg jo ikke på nåværende tidspunkt. Jeg kjenner henne jo ikke i nærheten av godt nok til å bedømme det nå, og vil som sagt ikke ende opp i en situasjon hvor jeg dumper noen fordi hun har unger som jeg visste om på forhånd. Og unger fra før av vil jo unektelig gjøre forholdet "litt mindre verdifullt" enn det hadde vært uten.

Hvor verdifullt et forhold er, vurderer jeg ut ifra hva det forholdet tilfører mitt liv i forhold til hva det tar fra mitt liv. Dersom det tilfører mer enn det tar, er det verdt det. Unger fra før av er noe som garrantert vil ta noe fra mitt liv, hvilket igjen betyr at de andre tingene må klaffe desto bedre for at det skal være verdt det. Og det kan det jo så klart hende at er tilfellet med denne dama, men jeg tror ikke tør å ta den sjansen og ende opp med å såre noen.

[Gjest Bolsjevidkun]

Du liker henne, treffer ikke så ofte damer du føler en slik god kontakt/kjemi med og du har lyst på henne. Du _kan_ jo satse på at det ikke er så mange år til du treffer en dame du har god kjemi med?

Jeg hadde ikke gjort det. Latt vær, altså. Det kommer av at jeg vet hvor langt det er mellom de mennene jeg har god kjemi med.

Det står litt mellom de to tinga for min del også. På den ene siden går det årevis mellom hver gang jeg treffer noen som fanger interessen min (og som samtidig viser interesse tilbake), mens på den andre siden bør jeg kanskje satse på at det kommer til å skje flere ganger til i løpet av min levetid.

Og uansett, jeg vet jo ikke en gang om jeg har sjans. Tror jeg gir det en uke ihvertfall. Dersom jeg fortsatt har henne litt i tankene da, skal jeg heller vurdere å ta kontakt. Har jo tross alt bare truffet denne dama for et par timer siden. Hun tok meg litt med storm, det skal sies, men jeg kjenner henne jo ikke i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg anser dem som reelle problemstillinger og ikke "barnslige følerier". Man går liksom glipp av en hel del når man involverer seg romantisk med en alenemor. I stedet for at en starter noe helt nytt sammen, blir det mer som om en fortsetter der noen andre slapp. Sier som sagt ikke at det totalt uaktuelt å bli sammen med en alenemor dersom jeg virkelig liker alt annet ved henne, men om jeg kunne velge ville jeg ha valgt den samme typen person uten unger.

Enig i at det ikke bør være en hindring for et forhold som vil være verdifullt for en. Men hvor verdifullt det evt. forholdet vil blir, vet jeg jo ikke på nåværende tidspunkt. Jeg kjenner henne jo ikke i nærheten av godt nok til å bedømme det nå, og vil som sagt ikke ende opp i en situasjon hvor jeg dumper noen fordi hun har unger som jeg visste om på forhånd. Og unger fra før av vil jo unektelig gjøre forholdet "litt mindre verdifullt" enn det hadde vært uten.

Hvor verdifullt et forhold er, vurderer jeg ut ifra hva det forholdet tilfører mitt liv i forhold til hva det tar fra mitt liv. Dersom det tilfører mer enn det tar, er det verdt det. Unger fra før av er noe som garrantert vil ta noe fra mitt liv, hvilket igjen betyr at de andre tingene må klaffe desto bedre for at det skal være verdt det. Og det kan det jo så klart hende at er tilfellet med denne dama, men jeg tror ikke tør å ta den sjansen og ende opp med å såre noen.

Hjelpes.

Hvis du ser slik på det så fatter jeg ikke hvorfor du lager en tråd på et forum overhodet.

[Gjest Gjest]

Gjør henne en tjeneste og hold deg LAAAANGT unna. Det finnes ikke noe mer sårende på denne jorda enn en mann som først gjør kur og som når det kommer til saken stikker med halen mellom beina, på grunn av det aller kjæreste man har...

[Gjest Bolsjevidkun]

Hjelpes.

Hvis du ser slik på det så fatter jeg ikke hvorfor du lager en tråd på et forum overhodet.

Ser ikke hva som er så kontroversielt med det her, så enten tror jeg du misforstår meg eller så er det jeg som uttrykker meg uklart. Hva er det spesifikt du reagerer på?

[Gjest Gjest]

Gjør henne en tjeneste og hold deg LAAAANGT unna. Det finnes ikke noe mer sårende på denne jorda enn en mann som først gjør kur og som når det kommer til saken stikker med halen mellom beina, på grunn av det aller kjæreste man har...

Ser den, og har nok alt i alt landet på akkurat den samme konklusjonen. Får heller satse på at jeg treffer henne igjen i en setting hvor jeg kan bli bedre kjent med henne uten at det kommer fram som at jeg "gjør kur".

[aquiz]

Er det en dame med vett så treffer du usansett ikke barnet før det har gått en stund. Ergo, du kan kjenne på følelsene dine først før du treffer en besluttning.

[Gjest Gjest]

Ser den, og har nok alt i alt landet på akkurat den samme konklusjonen. Får heller satse på at jeg treffer henne igjen i en setting hvor jeg kan bli bedre kjent med henne uten at det kommer fram som at jeg "gjør kur".

Jeg har vært i hennes sko. Det første og eneste som var interessant for meg, for overhodet å gidde å bli nærmere kjent men en mann. Var hvordan han stilte seg til mine barn, og om han ville ha barn selv i fremtiden.

Hvis du tar kontakt med denne jenta etter å ha møtt henne tilfeldig, så er hun ikke dummere enn at hun skjønner det ikke er fordi du trenger å utvide vennekretsen... Du er ute på tynn is her. La det ligge.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg godt. Jeg er selv dame uten barn og ville ikke vært sammen med en alenefar. Men jeg kunne strukket meg til å være sammen med en deltidspappa.