Hvordan ble du forelsket?

[HHH]

Her kan man svare utifra nåværende forhold eller tidligere forhold;

Hvordan møtte du kjæretsen din? Hvordan foregikk forelskelsen? Hvordan var "bli kjent fasen"? Hvor fort ble dere sammen?

Fortell gjerne litt rundt det:)

[J.J.R]

Det var veldig merkelig. Jeg begynte å jobbe på samme sted som kjæresten min sommeren 2010 (han var heltid, jeg deltid), og de første par gangene jeg så han enset jeg knapt at han eksisterte som noe annet enn en av mine mange nye kollegaer. Men så en dag da jeg var i byen med ei venninne møtte jeg tilfeldig på han da han var ute for å kjøpe seg noe mat i pausen. Jeg hadde en veldig kort samtale med han, og da han gikk føltes det som om jeg hadde blitt smekka i ansiktet og boksa i magen samtidig: jeg var forelska. De neste månedene klarte jeg knapt å tenke på noe annet, og magen min tok salto etter salto hver gang jeg så at jeg var satt opp på samme kveldsvakt som han - det fantes ingenting bedre enn å prate med han time etter time mellom kunderushet og arbeidsoppgavene. Jeg forsto aldri hvor jeg hadde han, og var ofte overbevist at han ikke ville ha noe å gjøre med et lite 'barn' som meg (han er bare fire år eldre enn meg, men jeg klarte allikevel å overbevise meg selv om at de årene ville føre til at han aldri så på meg på noen annet måte enn som en kollega). Det skulle pinlig nok et julebord til for at noen av oss turte å få fingeren ut og gjøre noe med forelskelsen, som viste seg å ha vært mer enn gjensidig.

Det har bare vært oss to siden den gang, men vi ble allikevel ikke offisielt sammen før høsten 2011.

[Avalon]

Jeg sa ja til å bli med på en fest med ei jeg såvidt hadde truffet, begynte i samme klasse.

Kjente ingen, og kjente såvidt henne.

Jeg var blakk, så jeg drakk ikke alkohol.

Litt utpå kvelden kom det dinglende en fyr på festen. Husker jeg tenkte "jaja, han var jo litt bedre å se på enn de andre her".

Så ikke noe til han igjen før flere timer senere. Da hadde han drukket godt med øl.

Han satt i sofaen foran meg og pratet med kompisene sine, og jeg la jo merke til at han kikket mye på meg, og HVOR han kikket

Så gikk det enda flere timer og folk begynte å dra hjem. Da satt han seg ved siden av meg og begynte å prate. Etter litt tvangsprat (jeg er veldig sjenert) begynte han å ville ha meg med ut. Rettesagt ut på sykkeltur.

I den andre sofaen satt en kompis og gav han høylydte tips om hvordan han burde sjekke meg opp.

Jeg syntes dette her var ganske så pinlig og ville bare hjem. Så til sutt sa jeg bare ja til å bli med ut å sykle slik at jeg skulle få fred og kunne gå hjem.

Tenkte at han har nok glemt det til imorgen uansett.

Neiiiida, han fikk nummeret mitt av hun jeg såvidt kjente og sende sms dagen etter... da satt jeg jo fint i det.

Ikke hadde jeg sykkel, men det var jo ikke noe problem, for han hadde TO.

Ikke ville jeg ha kjæreste heller.

På søndagen, dagen etter han sendte sms, gikk vi ut. Heldigvis regnet det så det ble middag og ikke sykkeltur.

Siden den dagen har vi vært sammen.

Jeg var skeptisk lenge, men det var allikevel noe med han som jeg ikke helt kunne gi slipp på.

Så, her er vi enda, samboere og greier. =)

[Frihetsgudinnen]

Jeg ble lurt.

Føler jeg. Siden jeg ikke lette etter en kjæreste:D

Men, det gjør ikke noe siden han er verdens herligste!

[AnonymBruker]

Nei, hvordan skjedde det egentlig? ikke godt å si. Det er jo bare sånt som skjer. Av seg selv. Han stod der rett foran meg og bare så utrolig smashing ut. Høy, brunt hår, blå øyne, mannlige trekk, og en fin stil. Følte meg skikkelig liten, og uskyldig, hehe...

Anonym poster: fe0bb2a03162783c0c30ba7b8cb3d923

[AnonymBruker]

Jeg gikk i tiendeklasse på ungdomsskolen, og en dag jeg "hang" hjemme hos en ny venn med noen andre venninner så dukket storebroren hans opp! Han var da tre år eldre, såå kul, og jeg tror jeg ble forelsket på sekundet egentlig! Hadde sommerfugler i magen resten av dagen..

Etter dette så kan man vel si jeg nesten stalket den nye vennen min bare for å være der hjemme. Og ikke minst så funket det, for et halvt år etter så ble jeg sammen med storebroren gitt. Og i dag, snart syv år senere, er vi fortsatt sammen med både leilighet og hund

Anonym poster: c99e28618cb7d29f01af84c76fbfb0d1

[AnonymBruker]

Vi hadde hverandre på facebook via en felles bekjent og begynte en sommer å snakke sammen daglig på internett.. Jeg synes vi hadde mye å snakke om og begynte å se på ham som en venn. Siden vi bodde i forskjellige land og jeg tilfeldigvis skulle til den byen han bodde i tullet jeg med at vi kunne møtes. Jeg hadde ingen baktanker og trodde dette kunne bli et godt vennskap.. Men første dagen vi møttes visste jeg at dette var noe spesielt. Har aldri følt en sånn connection med en "fremmed" før. Vi glemte all tid når vi snakket sammen og jeg dro fortumlet hjem til den plassen jeg bodde på.. Vi avtalte allerede da å møtes dagen etter og i grunn da var det gjort... Hele ferien tilbrakte jeg med han og jeg måtte reise til Norge uten å skjønne hva som var veien videre for kjærester var vi jo ikke... 3 uker etter jeg reiste kom han hit og igjen og igjen, mens jeg reise ofte også... Til slutt kom han hit permanent og vi bor nå sammen. Jeg hadde i grunn gitt opp menn den sommeren jeg møtte HAN. Kjærligheten kommer visst når man minst forventer det...

Anonym poster: 1bbef9469d7afc2b1ebd1c094fc2434a

[Gjest Bud]

Her kan man svare utifra nåværende forhold eller tidligere forhold;

Hvordan møtte du kjæretsen din? Hvordan foregikk forelskelsen? Hvordan var "bli kjent fasen"? Hvor fort ble dere sammen?

Fortell gjerne litt rundt det:)

Vi møttes edru på gata, tok en pizza, tilbragte et døgn i hverandres favn, snakket i telefonen ei uke, ble kjærester etter 8 dager, samboere etter en måned og er nå i et trygt og stabilt samliv.

[Bella21]

Jeg skulle ønske jeg fikk opplevd den forelskelsen på samme måte som de fleste her. At man ses oftere og oftere, mens følelsene vokser mer og mer...

Avstandsforelskelse suger når det blir til at følelsene vokser hver gang han er online på face, eller en sms fra han tikker inn...

Endret 8. februar 2013 av Bella21

[AnonymBruker]

Vi møttes på byen, gjennom ei jeg går i klasse med. Kjæresten min (vi ble jo sammen etterhvert, hihi) jobber med kjæresten hennes, så det ble jo en "dobbeldate".. Vi kysset, koste oss og hadde en bra kveld på byen. Vi var på nach sammen og jeg tenkte jo at han var out of my leauge. Jeg hadde jo ikke sjans i havet.. Snakket med venninnen min dagen etter og da sa hun at jeg burde legge han til på Facebook. Jeg sendte han en melding, han svarte og addet meg! :danse:Vi sendte masse meldinger og ble kjent. Det har egentlig gått veldig fort men det føles så rett. Vi er veldig like samtidig som vi er ulike og utfordrer hverandre. Vi ble vel sammen etter en måned. Noen vil kanskje si at det er alt for tidlig, men det føles rett, jeg er kun ung en gang og jeg er lykkelig

Anonym poster: 9fb833209f63ed0b049af00f69a5101c