Kjærlighetssorg, er så vondt

[AnonymBruker]

En uke siden det ble slutt. Masse følelser fra begges side. Men det gikk ikke.

Det er så vondt. Skjønner ikke hvordan jeg skal holde det ut.

Erfaringer på hva som hjelper den første tida?

Har bare lyst til å ringe han, sende melding. Være med han.

Det er så vondt

Anonym poster: c97c672e547109df87b3d203d5ad7704

[Nettinettet]

Jeg har alltid lagt meg ned i senga dratt puta over hue og grini og hylt til øya var så hovne at jeg ikke kunne se. Men det ble liksom ikke bedre av det. For meg har det hjulpet mer å akseptere det som har skjedd og forstå at det savnet jeg har for han ikke er for han men det jeg trudde han var og det jeg trudde vi skulle få.

Jeg vet det gjør vondt, absolutt, men ofte er det avvisningen som gjør mest vondt og så maifisterer vi det som savn etter han. Det er greit å være lei seg og det er greit å gråte, men ikke bruk for mye tid på å analysere og tenke over det som du har mistet. Let heller etter det du enda ikke har funnet

[AnonymBruker]

For min del var det How i met your mother som ''reddet'' meg fra den verste sorgen. Fikk meg til å innse at livet går videre.

Ellers kan jeg anbefale fysisk aktivitet. Jeg gikk til fjells og hylte fra meg absolutt alt av luft jeg hadde i lungene. Jeg er ikke av den typen som liker å gå turer eller trene, men jeg fikk luftet tankene. Og fikk ut det jeg følte inni meg.

Gråt! Masse! Få det ut!

Jeg kan love deg at det blir bedre etterhvert Se fremover, planlegg hva DU vil oppnå. Utfordre deg selv, og mestre Sender deg en god klem

Anonym poster: 9008fc5672a2ae8a68fff47c4d5b8d2b

[AnonymBruker]

* Glemte å legge til at hvis det ikke ble slutt mellom meg og eksen, hadde jeg aldri møtt denne mannen jeg er med nå og har et barn :)Vi er forlovet den dag idag. Hadde jeg ikke gått igjennom den sorgen, hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Det jeg mener er at ting skjer for en grunn, og at det er noe større som venter på deg

Hilsen AB ovenfor her

Anonym poster: 9008fc5672a2ae8a68fff47c4d5b8d2b

[PanLi]

Uff. Det er så vondt ...og så hvileløst! For min del fokuserte jeg på praktiske "gjøre" ting, samtidig som jeg maste hull i hodet på meg selv og alle som ville høre (og ikke, antagelig...) med å fortelle historien om-og-om igjen til jeg gikk lei, og ikke orket å høre det mer. Det hjalp for meg, for da fikk jeg bearbeidet det ordentlig, og fikk masse støtte og omsorg fra andre - som jeg virkelig trengte! Mest var det det å komme meg ut, være i aktivitet og ikke stoppe opp, som hjalp meg videre. Jeg gikk på jobb, ordnet ting til min nye leilighet, gikk tur, gikk på trening, var med fantastiske venner og familie, tok kontakt med og gikk ut med single venner jeg ikke hadde vært med på årevis, utvidet nettverk og skaffet meg nye, nå svært så gode, venner. Se på tv, film, lese osv. var nærmest umulig for meg - jeg var for urolig og hadde ingen konsentrasjon... Jeg kjente at jeg begynte å komme over sorgen når jeg klarte å lese noe som var lenger enn en bildetekst i et ukeblad uten at tankene og konsentrasjonen begynte å vandre.

En god klem og masse varme tanker fra meg. Det er vondt, men det blir bedre, selv om det ikke kjennes sånn ut nå!

[Gjest HeiSveis]

Prøve å se denne

Han har masse fantastiske videoer som har hjulpet meg gjennom den vonde tiden;)

[Nettinettet]

Naaaw..Matthew Hussey! Helten over alle helter for denne jenta! Anbefales! <3

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. TS her.

Kveldene er verst. Ikke at jeg savner han så mye, men får helt panikk. Blir kvalt av ensomhetsfølelsen.

Nesten alle venninnene mine er i forhold, så det er begrenset på hvor ofte jeg kan dra de med på ting.

Men er mye sosial, ca 4 ganger i uka.

Ellers kjenner jeg at jeg trenger å møte nye folk, ny hobby, et eller annet.

Det verste er panikken som kommer over at han er borte, at jeg er alene. Den kveler meg. Er livredd for å ikke ha nok planer i helga. Helgene kommer til å være verst. Tanken på hva han gjør...at han møter noen, er på byen osv. Selv om han er fri til å gjøre hva som helst. Vet egentlig at han ikke gjør noe, han er ikke typen. Ikke nå. han har kjærlighetssorg han og...

Men han har en fin evne til å fortrenge. Så lenge han ikke ser meg, så klarer han å ha det litt ok. Men når vi møtes, så faller han helt tilbake og følelsene er som de alltid har vært.

Mens jeg blir kanskje motsatt, når jeg ikke ser han, så får jeg panikk. Møter jeg han, klarer jeg på en måte ¨å være litt rolig.

Hvor møter jeg nye folk nå? Er ikke hypp på en date, men bli kjent med folk: Bor i Oslo!

Ble litt langt dette.

Men uansett, takk for svar alle! Skal titte på videoen

Anonym poster: c97c672e547109df87b3d203d5ad7704

[Nettinettet]

Trener du på et treningssenter? Hvis ikke så kan jeg anbefale det både for å bli kjent med nye folk og ha noe nytt å gjøre.

At du får panikk for å ikke ha noe å gjøre og pga du er alene, forteller meg at du kanskje kan ha godt av denne tiden for å lære deg å nyte ditt eget selskap. Jeg tror at et hvert forhold blir bedre når man har det bra alene først. Da blir man ikke sammen med noen for å få dekket ett behov, men fordi man virkelig trives sammen med personen og det føles rett.

[Pene sko...]

En uke siden det ble slutt. Masse følelser fra begges side. Men det gikk ikke.

Det er så vondt. Skjønner ikke hvordan jeg skal holde det ut.

Erfaringer på hva som hjelper den første tida?

Har bare lyst til å ringe han, sende melding. Være med han.

Det er så vondt

Anonym poster: c97c672e547109df87b3d203d5ad7704

Jeg begynte å skrive noveller.

Ellers hjelper det å gjøre alt mulig aktivt for å få hode til å fokusere på andre ting og glemme det som nå foregår av følelsesmessig kaos.

Brudd er alltid fryktelig vondt. Man må dessverre bare pine seg igjennom dette. Prøve å bygge seg selv opp igjen når ingen andre vil det, og starte på nytt igjen alene.

Endret 8. februar 2013 av Pene sko...

[Ian]

Hva skjedde med de gode gamle bli-kald-og-ikke-vis-følelser rådene? Det funker! Bottle it up!

[Gjest Svampebob1]

For meg har det hjulpet mer å akseptere det som har skjedd og forstå at det savnet jeg har for han ikke er for han men det jeg trudde han var og det jeg trudde vi skulle få.

Det er nettopp dette som pleier å være resultatet ved at man griner fra seg.

Man innser at man må gi slipp og gå videre i livet for å få det bra og man ser de tingene man ikke så tidligere som man ikke har hatt godt av. Man utvikler seg som menneske og lærer av feilene sine.

Så ikke gi opp gråtingen. Det er en naturlig reaksjon på smerten som setter fart på bearbeidelsesprosessen :-)

[Nettinettet]

Det er nettopp dette som pleier å være resultatet ved at man griner fra seg.

Man innser at man må gi slipp og gå videre i livet for å få det bra og man ser de tingene man ikke så tidligere som man ikke har hatt godt av. Man utvikler seg som menneske og lærer av feilene sine.

Noen må gråte, andre klarer å ta det steget uten all grininga. Hverken det ene eller det andre er best eller rett. Det viktigste er ikke grininga men det å gi slipp å komme seg videre.

[AnonymBruker]

TS her. Fine svar. Takk

Anonym poster: c97c672e547109df87b3d203d5ad7704

[Gjest Svampebob1]

Noen må gråte, andre klarer å ta det steget uten all grininga. Hverken det ene eller det andre er best eller rett. Det viktigste er ikke grininga men det å gi slipp å komme seg videre.

Klart det.. Men det er uansett sunt å gråte når man føler behov for det.

Hvis alternativet er å bli innesluttet og bitter, så griner jeg heller en skvett ihvertfall.

[Nettinettet]

Klart det.. Men det er uansett sunt å gråte når man føler behov for det.

Hvis alternativet er å bli innesluttet og bitter, så griner jeg heller en skvett ihvertfall.

Jeg har aldri sagt noe annet heller. Men man blir ikke bitter og innersluttet selv om man ikke griner hver gang man er lei seg. Folk er forskjellige.

[Gjest Bud]

Jeg har aldri sagt noe annet heller. Men man blir ikke bitter og innersluttet selv om man ikke griner hver gang man er lei seg. Folk er forskjellige.

Er det du som het Blomsten før?

[Gjest Svampebob1]

Jeg har aldri sagt noe annet heller. Men man blir ikke bitter og innersluttet selv om man ikke griner hver gang man er lei seg. Folk er forskjellige.

Hva diskuterer vi egentlig?

Jeg sa bare min mening om en ting.

At folk er forskjellige er vi sikkert ganske så enige om :-p

[Nettinettet]

Er det du som het Blomsten før?

Nei Blomsten tror jeg er her fortsatt?

[Nettinettet]

Hva diskuterer vi egentlig?

Jeg sa bare min mening om en ting.

At folk er forskjellige er vi sikkert ganske så enige om :-p

Vi diskuterer tydeligvis om man MÅ grine for å kunne få en avslutning. Jeg mener nei, du mener ja. Flott å gråte, og absolutt noe jeg anbefaler, men det er ikke en nødvendighet for å kunne bli ferdig med følelser og få en avslutning. Det er mange som har sagt at hvis man ikke gråter og får alt ut så blir det liggende der og ulme og man blir ikke ferdig, men jeg vet om flere som ikke gråter, men som får det ut og avsluttet fordet. De er ikke så følelsesladet som meg selv, men det er ikke noe galt med dem fordet.