Når partneren ikke har behov for nærhet

[Gjest ldldl]

Partneren min har ikke nevneverdig behov for nærhet..

Dette være i form av kjærtegn, kose på sofaen, sex .. snakket om det, men det er bare sånn vedkommede er.

Sex max en gang i mnd, alltid initiativ fra min side.

Så trist det er.. burde man ikke være intime med hverandre nå og da som kjærester også? Ikke bare familien as

[Obiola]

Kjærester bør være intime ja, helst hver dag. I form av klemmer, stryke litt på hverandre, holde rundt, kose litt mens man sitter sammen i sofaen osv. Tror det er veldig viktig med små kjærtegn for å vise at man bryr seg om hverandre, mye viktigere enn å utrykke seg verbalt.

Jeg kunne aldri vært sammen med en person som ikke hadde behov for denne typen nærhet, hadde nesten følt at vi var mer venner enn kjærester.

Har h*n oppgitt noen grunn til hvorfor det er sånn? Et forhold hvor det er store ulikheter i behovet for nærhet vil nok ikke fungere bra i lengden, man er nødt til å tilpasse seg hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke holdt ut i et sånt forhold. Dette er vel noe man bør finne ut under datingfasen. Er man veldig forskjellig hva behov for nærhet angår, tror jeg det vil skape mye frustrasjon for den parten som har behov for nærhet i lengden.

Anonym poster: b4911e40dd7aef326271618299d2dd8c

[Steinar40]

Problemet er nok at mange holder på som kaniner så lenge de er forelska.

Og så viser det seg at behovet for nærhet egentlig ikke er der.

[Obiola]

Problemet er nok at mange holder på som kaniner så lenge de er forelska.

Og så viser det seg at behovet for nærhet egentlig ikke er der.

Om det ikke finnes et behov for nærhet er det jo mer vennskap enn et kjærlighetsforhold. Greit at man kanskje tar litt av i den første tiden, men hvis nærheten forsvinner helt, hva er igjen da...

[Steinar40]

Om det ikke finnes et behov for nærhet er det jo mer vennskap enn et kjærlighetsforhold. Greit at man kanskje tar litt av i den første tiden, men hvis nærheten forsvinner helt, hva er igjen da...

Svært lite er igjen da, men poenget mitt er at mange ikke finner ut av det før forelskelsesrusen har lagt seg.

Og da er det litt sent.

[Gjest Lille-pus]

Jeg, med fysisk berøring og nærhet som primærspråk for aksept, anerkjennelse og kjærlighet, min emosjonelle 'livline', hadde klikket med en slik samboer.

Jeg hadde med overveldende sannsynlighet blitt syk, og etter en stund alvorlig syk....

[Havbris]

Jeg kan fint leve med at mannen min er ulik meg på veldig mange områder, det skaper igrunnen bare postiv dynamikk i forholdet og det blir ikke kjedelig. Men om det - etter at rusen fra den kjemiske coctailen som heter forelskelse, hadde lagt seg - hadde vist seg at han ikke hadde behov for kjærtegn, nærhet, fysisk kontakt og daglig kjærlig omsorg, så hadde vi nok skilt lag for mange år siden. Jeg hadde blitt en trist kvinne.

TS, du må kjenne etter om du kan leve med en mann som er så ulik deg på dette området. Det er ikke noe galt med mannen din, men han matcher deg ikke på et område som er viktig for deg.

Endret 7. februar 2013 av Havbris

[Ludovica-]

Min erfaring er at om jeg ikke føler behov for nærhet fra en annen person, så er jeg ikke forelsket nok heller. Er følelsene sterke nok for den andre personen så vil man ha et behov for intimitet og nærhet, selv om graden av behov kan variere fra person til person.