Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

....som (etter min mening) er både kontollerende, manipulerende...og rett og slett vanskelig!!

Vi bor i hver vår by, og vi reiste dit for å møte Mannen i hennes liv

Vi skulle ut på helgeshopping, og startet dagen sammen på badet, hun og jeg, men der var det ingenting som tydet på at hun i det hele tatt bodde der (annet enn tannbørsten da)....for sminken og parfymen var kastet da han ikke likte at hun sminket seg!!

Shoppingturen gikk greit, vi hadde det svært så koselig. Trivelig fyr i grunn, tenkte jeg...helt til sambo kunne fortelle at Mr.vanskelig reagerte på de klærne jeg kikket på. Det hadde nemlig aldri han godtatt at hun så på!!

Da jeg spurte henne forsiktig om hennes totalforandring i klesstil og sminke, fortalte hun at han var så konservativ at han klarte ikke å godta slike "sprø" klær som hun gikk i før i verden. (og hun har aldri eid noe som engang kan sammenlignes med vulgert, utfordrende..osv)

Hvor langt er det "sunt" å la en mann styre hvordan man skal se ut?

Og hvor mye kan jeg som venninne bry meg med dette? (kan jeg i det hele tatt bry meg?)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han høres veldig kontrollerende ut, ja. Ikke sunn i det hele tatt! Han likte henne når han traff henne, går jeg ut fra. Men skal forandre henne. Jeg har hørt om slike fyrer før. Jeg syns han høres veldig skummel ut. Kanskje til og med psykopatisk? (Hvor lenge har de vært sammen, forresten?)

Som venninne kan du ikke gjøre så mye. Men si fra om hva du mener, kan du! Og jeg ville sagt veldig klart i fra.

Skrevet

Det er en vanskelig problemstilling du bringer opp her.

Jeg personlig ville ikke akseptere at en mann (eller kvinne, for den saks skld) skulle bestemme hva jeg skulle ha på meg, om jeg skulle sminke meg eller hva jeg skulle se på.

Jeg ville også blitt rasende hvis en venninne fortalte med at "mannen i mitt liv" (ihvertfall akkurat da) ikke var god for meg.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å "passe" litt på - vær der for henne UTEN at du prøver å styre henne i en bestemt retning.

Det er jo det at vennskap må bygges på gjensidig respekt, og selv om det kan være vanskelig å IKKE styre andre, så tror jeg ingen venneskap overlever hvis de ikke er bygget på gjensidighet.

Skrevet

Det å si fra til henne tviler jeg på hjelper for det høres ut som hun er den typen som lar seg styre. Kjærlighet gjør enkelte blind desverre men jeg håper hun våkner og ser hvor veien går før det er for sent.

Det virker som han er veldig kontrollerende og manipulerende.så det hadde vært best å skygga banen der for henne ja.

Skrevet

Jeg syns du skal uttrykke sin bekymring jeg - men ikke press eller stress henne på det. Da trekker hun seg bare unna deg og det er ikke bra.

Si hva du mener, si du er bekymret og si at du er her og at hun kan snakke med deg når som helst om hun trenger det... Før eller senere vil hun se selv at ting ikke stemmer, men det er en lang prosess derfor trenger hun at du er der.

Jeg har vært psykisk "mishandlet" i et forhold og trakk meg unna alt av venninner fordi de stresset sånn om hvor fæl fyren min var - da gikk jeg bare i forsvar. Forsvarte både ham og meg selv, fordi jeg ved å innrømme at jeg hadde valgt en jævel innrømmet at jeg var dum selv.. :(

Men da jeg skjønte tegninga sjøl var det godt å ha dem der... og da trengte jeg all den hjelpen jeg kunne få!

Skrevet

Enig med noen av de andre...: Klart det er lov å uttrykke bekymring!

Når en person forandrer seg så totalt,synes jeg det er fare på ferde.

Ta vare på venninnen din,selv om hun nødvendigvis ikke er enig i at hun er annerledes.

Minn henne gjerne på gamle tide,og hvordan hun var da.

Ta det så tidlig som mulig..jo lengre tid det går,desto vanskeligere blir det.

Lykke til,med en vanskelig sak!

Gjest Embla s
Skrevet

Sålenge hun er nyforelsket vil hun ikke godta/se disse tingene. Som andre sier - hun vil komme i forsvar på sine og hans vegne. Du angriper jo ikke bare ham (som er kontrollerende), men du angriper også hennes gangsyn og valg av kjæreste. Det er ikke allitd lett å takle.. Du får regne med at hun har det så bra med ham at det er verdt det hun må ofre, også får du stå parat og støtte henne hvis hun etterhvert selv begynner å tvile. (og hvis han virkelig ikke er bra for henne, vil hun vel sansynligvis selv begynne å tenke dette når forelskelsen etterhvert dabber litt av). Så mitt råd: Si så lite som mulig så lenge det ikke er hun som bringer temaet på bane. Tror rett og slett ikke det kommer noe godt ut av det og det kan gjøre det vanskelig for henne å ty til deg når/hvis hun kommer på andre tanker senere.

Skrevet

Siden de nå har holdt sammen i mer enn et år, regner jeg med at den "blinde forelskelsen" har lagt seg....uten at dette har fått henne til å reager på at han styrer alt i livet deres

Og jeg får aldri snakket med henne alene siden han deltar i ALLE, og da mener jeg ALLE, samtalene våre. De har høytaler på tlf. og det gjør han til å blitt en ivrig og "naturlig" deltaker!! (og mobilen hennes har han med seg på jobb...desverre. Så jeg får ikke ringt når hun er alene)

Men siden jeg ikke ville ha godtatt de tingene som hun gjør, er jeg redd jeg har stirret meg blind...og kanskje dømmer han for hardt!?

Og jeg vet ikke hvor alvorlig jeg skal ta de tegnene jeg ser, for jeg misliker han så sterkt.

Og siden hun forsvarer all kritikk som faller på han...da vet jeg ikke om det vil være like greit (for alle) at jeg bare lukker øynene...og godtar han for den hun sier han er!? For jeg kan jo ta feil!!!

Skrevet
Siden de nå har holdt sammen i mer enn et år, regner jeg med at den "blinde forelskelsen" har lagt seg....uten at dette har fått henne til å reager på at han styrer alt i livet deres

Og jeg får aldri snakket med henne alene siden han deltar i ALLE, og da mener jeg ALLE, samtalene våre. De har høytaler på tlf. og det gjør han til å blitt en ivrig og "naturlig" deltaker!! (og mobilen hennes har han med seg på jobb...desverre. Så jeg får ikke ringt når hun er alene)

Men siden jeg ikke ville ha godtatt de tingene som hun gjør, er jeg redd jeg har stirret meg blind...og kanskje dømmer han for hardt!?

Og jeg vet ikke hvor alvorlig jeg skal ta de tegnene jeg ser, for jeg misliker han så sterkt.

Og siden hun forsvarer all kritikk som faller på han...da vet jeg ikke om det vil være like greit (for alle) at jeg bare lukker øynene...og godtar han for den hun sier han er!? For jeg kan jo ta feil!!!

Si meg: Hvorfor har de høytaler på telefonen? Er det for at hun ikke skal kunne snakke om noe med noen uten at han hører hva det blir snakket om? Hvorfor har han telefonen hennes med på jobben? Dette høres jo bare verre og verre ut! Jeg syns du skal ta det opp med henne. Si at du vil ha litt tid med henne alene. Og for all del. Ta det opp på en pen måte, uten at hun føler seg angrepet.

Gjest Myumi
Skrevet

Det høres temmelig sykt ut at hun må ha på høytaleren når du ringer henne, at han har hennes telefon med på jobb, at hun ikke får sminke seg eller gå med de klærne hun selv vil.

Neste gang du ringer så be henne skru av høytaleren, det er overhodet ikke normalt at hun ikke får snakke i fred med sin venninne (deg) uten at han skal høre på/delta i samtalen.

Skrevet

Det virker som denne mannen til venninna di er en voldsomt kontrollerende fyr :o . Helt unaturlig å styre livet hennes slik han gjør- og hun lar seg styre. Hun må jo være helt under pisken. Stakkars jente. :trøste: . Hadde det vært min venninne ville jeg nok prøvd å få henne på to-mannshånd, og fortalt henne mine bekymringer. Hvordan var hun før hun traff denne fyren? Må si meg enig med en annen som skrev her, at han må da ha psykopatiske trekk?

Skrevet

Blir utrolig lettet når jeg ser at det ikke bare er jeg som reagerer, for det er lett å dømme for hurtig når man misliker en person så mye som det jeg gjør nå!!

Men dersom jeg skal fortelle noe av dette til henne, vil det faktisk si at jeg må si det når han hører på. Og da vil hun selvsagt forsvare han...og da er jeg i grunn like langt.

Og tro meg...jeg har forsøkt å få henne for meg selv, og det er helt umulig!!

Hvis høytaleren skrus av kommenterer han ting i bakgrunnen alikevel.

(jeg har forstått det slik at de ikke har noen hemmeligheter for hverandre, og det vil da også si at det vi har å snakke om ikke skal være nødvendig å skjule for han)

....nå vet jeg igrunn ikke hva jeg skal spørre om, jeg er bare helt rådvill!! Og fryktelig lei meg, for dette kommer til å koste meg et veldig godt vennskap..er jeg redd!!

Gjest Myumi
Skrevet

Er det virkelig 120% kul umulig og få snakke med henne uten at han er i nærheten og kan høre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...