Det var tungt å skrive det..

[AnonymBruker]

Jeg velger å poste meg som anonym, da jeg vil holde bloggen min anonym en liten periode. Ihvertfall til jeg blir mer sikker på den.

Til de som vil er det jo lov å lese dette innlegget: http://yummiyummi.blogg.no/

Er det første innlegget som kommer opp/det øverste. Er bare to der nå.

Det var tungt å skrive og det tok mye mot, men det hjalp veldig.

Anonym poster: 08bf91aa93bedff63c4ca85a67f3cf7a

[Brunhilde]

Jeg prøvde å gå inn og lese, men for meg forsvant skriften i bakgrunnen. Gir deg tilbakemelding fordi andre kan ha samme problem.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å gå inn og lese, men for meg forsvant skriften i bakgrunnen. Gir deg tilbakemelding fordi andre kan ha samme problem.

Ordnet nå! Men takk for tilbakemeldingen

Anonym poster: ee3273318b5c515a40f533b775f30d53

[humalla]

Det var tungt å lese også! Kondolerer

[K.B.E]

Så trist Vet hvor tungt det er å ikke kunne se en person som virkelig har betydd og betyr mye for en.

[AnonymBruker]

Fikk vondt inni meg. Når jeg leste, tenkte jeg på min niese. Hun mistet sin bestemor (min mor) for snart ett år siden. Det du har skrevet, tror jeg like gjerne hun kunne skrevet. Jeg ser smerten og sorgen i øynene hennes hver gang jeg ser henne. Hun smiler ikke med øynene lenger. Jeg tror hun har det veldig vondt, men hun vil ikke åpne seg. Kanskje fordi det er for vondt å snakke om.

Å miste noen man står så nær er grusomt. Det er som et åpent sår, som aldri gror helt... Og det er ikke uvanlig at man får sterke reaksjoner lang tid etter de har gått bort, fordi det å fortrenge den hele og fulle sannheten er ganske vanlig. Overlevelsesinstinkt kanskje...

Føler med deg i tapet, TS. Fortsett å skrive. Det fungerer bra som terapi å få tankene ned på "papiret".

Anonym poster: 6c4902e2e3d701bd530dff3759730de6

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare skrive det du har skrevet her? Fisking etter lesere i bloggen er det ikke alle som liker

Anonym poster: 75dd74979d43754316ce02d2eea7754d

[AnonymBruker]

Vil takke for fine svar.. Det er sant som du sier over, når noe blir revet ifra deg på den måten.. Det blir et stort tomrom, et man føler at ingen kan fylle. Smerten er ikke til å forklare, og det mye av livsgleden blir bare borte. Ingenting blir det samme som det en gang var, alt er helt anderledes.

Det hjelper veldig å skrive ting, og snakke med henne hver gang jeg besøker hun på graven. Fortelle om alt som skjer rundt meg og hvordan jeg har det for tiden. Det og all støtte, fra bekjente, venner, fremmede og familie - selv om vi ikke snakker så mye om det hjemme

Anonym poster: ee3273318b5c515a40f533b775f30d53

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare skrive det du har skrevet her? Fisking etter lesere i bloggen er det ikke alle som liker

Anonym poster: 75dd74979d43754316ce02d2eea7754d

Jeg var på mobilen. Fikk ikke kopiert inn der. Beklager om det gjorde deg vondt.

Anonym poster: ee3273318b5c515a40f533b775f30d53