Meningen med livet, er å få tiden til å gå.

[Gjest Kv84]

Blir så stressa for det handler så mye om tid, hele tiden se på klokka, kjeder meg og så må jeg fylle inn ting å gjøre for å få tiden til å gå fortere. Og så er på'n igjen neste dag...hvordan klare å å bare nyte tiden akkurat nå, uansett hva klokka er.

[Gjest Methusalem]

En hindu fortalt meg at meningen med livet var og frigjøre seg selv fra kroppen og bli et med Gud.

Personlig tror jeg ikke det er en mening med livet. Men alle har sin egen personlige mening med livet

[omarel]

Meningen med livet ifølge koranen er at menneske skal tilbe Gud alene og ikke sette noen ved Hans side.

Med tilbedelse så menes alt godt av ord og handlinger som får en nærmere Herrens behag i dette og neste livs, samt avstå fra det han forbyr av alle ord og hanglinger.

De beste eksemlper man har i frommhet og tilbedelse er de Gud forteller om i skriftene. De beste menneskene Gud har valgt som sendebud. De hadde den høyeste moral, beste verdier, beste i godhet. De var best i karakter.

Endret 8. februar 2013 av omarel

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror det finnes like mange meninger med livet som det finnes mennesker. Dessverre? Så du må nesten finne ut hva som er meninga med livet ditt. Er det slik at du kjeder deg, hva kan du i så fall gjøre med det? Finn på noe som gir mening for deg! Vær sosial, les en bok, gå en tur, finn en hobby osv.

[crystalcharm]

Greia er å utfylle "tida" di med ting du elsker å gjøre, som bringer velvære i din sjel, det vil sette deg tilbake til nuet

[Gjest bråkar]

vi lever i et samfunn som kun legger til rette for at du skal prestere, konkurere eller forbruke - og at du skal være lykkelig og tenke positivt. Det skaper, bl.a, mer isolerte, ulykkelige og uvennlige mennesker som er fremmedgjort fra det å bare være til. Det funker nesten aldri å tenke positivt (se her f.eks

), og en kan ikke bare "nyte" på kommando. En må øve seg på å la seg selv få det rommet og tiden en trenger for å være i ro - med seg selv. En kan meditere (mindfulness er en måte å øve på dette på), en kan gå i terapi - een kan begynne med å være litt vennligere mot seg selv (vennlighet er det folk flest opplever gir de mest glede).

Blir så stressa for det handler så mye om tid, hele tiden se på klokka, kjeder meg og så må jeg fylle inn ting å gjøre for å få tiden til å gå fortere. Og så er på'n igjen neste dag...hvordan klare å å bare nyte tiden akkurat nå, uansett hva klokka er.

[AnonymBruker]

Det er ingen mening med livet. Vi er blitt til av tilfeldigheter i jordens ursuppe, men vi er også blitt velsignet med intelligensen til å oppfatte denne meningsløsheten.

Sorry.

Anonym poster: 1dddd1922a837c17399dc053f8be8364

[Gjest Bolsjevidkun]

Det er ingen mening med livet. Vi er blitt til av tilfeldigheter i jordens ursuppe, men vi er også blitt velsignet med intelligensen til å oppfatte denne meningsløsheten.

Sorry.

Klart det er en mening med livet. Hvorfor tror du det som en gang bare var stjernestøv nå har utviklet seg til det universet vi ser i dag? Hvorfor tror du liv i det hele tatt oppstår? Hvorfor beveger universets utvikling seg mot opprettelsen og bevaringen av liv? Hvorfor blir livet mer og mer sofistikert? Hvorfor er det som en gang var en amøbe, i dag et tenkende "individ" med bevissthet både om "seg selv" og sine omgivelser? Hvorfor utslettes livet på jorden gang etter gang, men likefullt ender det opp mer sofistikert, mer avansert enn det det rakk å utvikle seg til før forrige apokalypse? Hvorfor er jorden i dag så innmari nær ved å utvikle en art som kan hoppe fra planet til planet etter så mye prøving og feiling?

Jo, fordi alt liv på jorden er avhengig av at det dukker opp en art som kan bli interplanetarisk og etterhvert også intergalaktisk, fordi bevaring av konseptet "liv" er universets utvikling. Utvikling, bevaring og sofistikering av konseptet "liv" (ikke individuelle arter) er hele poenget. Vi er her for at universet skal kunne observere seg selv. Alt har en mening. Ingenting er bortkastet, ikke en gang tanken om at livet er meningsløst er meningsløs. Det er fortsatt universet som observerer seg selv. Mulig vi bare er her som et steg på veien, mulig vi (og det som følger etter oss) bare kommer til å eksistere i et lite øyeblikk i evigheten. Mulig vi er en blindvei, men vi er her likefullt av en grunn.

"How strange it is to be anything at all."

- Neutral Milk Hotel -

Endret 10. februar 2013 av Bolsjevidkun

[AnonymBruker]

The universe doesn't care

Klart det er en mening med livet. Hvorfor tror du det som en gang bare var stjernestøv nå har utviklet seg til det universet vi ser i dag? Hvorfor tror du liv i det hele tatt oppstår? Hvorfor beveger universets utvikling seg mot opprettelsen og bevaringen av liv? Hvorfor blir livet mer og mer sofistikert? Hvorfor er det som en gang var en amøbe, i dag et tenkende "individ" med bevissthet både om "seg selv" og sine omgivelser? Hvorfor utslettes livet på jorden gang etter gang, men likefullt ender det opp mer sofistikert, mer avansert enn det det rakk å utvikle seg til før forrige apokalypse? Hvorfor er jorden i dag så innmari nær ved å utvikle en art som kan hoppe fra planet til planet etter så mye prøving og feiling?

Jo, fordi alt liv på jorden er avhengig av at det dukker opp en art som kan bli interplanetarisk og etterhvert også intergalaktisk, fordi bevaring av konseptet "liv" er universets utvikling. Utvikling, bevaring og sofistikering av konseptet "liv" (ikke individuelle arter) er hele poenget. Vi er her for at universet skal kunne observere seg selv. Alt har en mening. Ingenting er bortkastet, ikke en gang tanken om at livet er meningsløst er meningsløs. Det er fortsatt universet som observerer seg selv. Mulig vi bare er her som et steg på veien, mulig vi (og det som følger etter oss) bare kommer til å eksistere i et lite øyeblikk i evigheten. Mulig vi er en blindvei, men vi er her likefullt av en grunn.

"How strange it is to be anything at all."

- Neutral Milk Hotel -

1.Fordi vi sannsynligvis lever i et univers der betingelsene (naturlovene) for utvikling av liv er gunstig. (I universer der utviklingen av liv er ugunstig, vil det aldri oppstå noen former for liv, og spesielt ikke vesener som kan sitte og blære seg med kommentarer som "Klart det er en mening med livet!")

2.Noen få mutasjonener gir organismen de sitter i, en fordel i det aktuelle miljøet. De organismene vil med tid og stunder dominere/utkonkurrere organismer med mindre heldige mutasjoner i sine gener.

Intelligens er en av de mutasjonene som utvilsomt gir organismen en fordel i det aktuelle miljøet, og ikke bare der. Som du selv påpeker, vi står jo på randen til romkolonisering. Samtidig har denne intelligensen en bakdel, fordi vi blir klar over at vi en dag skal dø, og at livet er veldig kort mot universets levealder. Livet er meningsløst, og det er ingen annen grunn til at vi er her, enn at tilfeldigheter en gang i tiden satte igang visse prosesser, men heldigvis (for oss) i et univers, og på en klode som er gunstig for denslags.

Beklager men: The universe doesn't care!

(Dette betyr ikke at vi ikke kan fylle livene våre med mening, det er det man ofte kaller å "bli voksen")

Anonym poster: 1dddd1922a837c17399dc053f8be8364

[Djungelvrål]

Blir så stressa for det handler så mye om tid, hele tiden se på klokka, kjeder meg og så må jeg fylle inn ting å gjøre for å få tiden til å gå fortere. Og så er på'n igjen neste dag...hvordan klare å å bare nyte tiden akkurat nå, uansett hva klokka er.

Få deg en jobb?

[eagle7]

x

Endret 31. juli 2014 av eagle7