gjøre det slutt eller fortsette?

[Gjest 123]

Hei,

Jeg er i en situasjon jeg ikke tror jeg er aleine i, men vet ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg er i et forhold med en som har et barn, vært det i over to år.. Kjæresten min er helt fantastisk på så mange måter, men det er så mye jeg ikke takler i forhold til eksen og at han har barn.. Jeg blir sjalu på at eksen fikk ha flere år med bare han, uten barn. Jeg er sjalu på at han fikk barn med noen andre enn meg.. tanker som plager meg ofte.. det verste er jo å vite at det er dumme tanker fordi man får ikke gjort noe med det selvfølgelig.

Det har vært MYE styr med eksen, som ikke har taklet at jeg kom inn i bilde. Jeg har slitt veldig med å få de til å ha mer rutine og forutsigbarhet på samvær så det ble minst mulig unødvendig bytting og daglig ringing. Endelig virket det som det hadde funket og det var litt fred å få. Til eksen kom opp med en ny grunn til å kunne mase for et par måneder siden, da var det seff at hun ville ha mer samvær. Etter om og men, så fikk hun det. Så holdt hun seg til avtalen uten noe særlig mas. Men sakte har det blitt noe bytting her og der ( fra hennes side) No vil hun ha seg en 14 dagers ferie aleine i slutten av måneden fordi hun er så sliten.. Barnet er hos faren torsdag, og annen hver helg.. så no skal faren ha barnet 14 dager.. Vi har mye problemer med måten hun oppdrar barnet, og barnet sliter med å oppføre seg.. Jeg ser på det som om hun går i sin egen felle, med å ikke høre på oss om oppdragelsen, eller samvær.. men så plutselig skal hun bare slenge barnet vekk i 14 dager..

det ble litt avsporing ang en annen frustrasjonen, poenget er at jeg takler ikke alt sånn styr med eksen og barn.. det er tredje valentines day snart og vi har aldri kunne feiret den 2 første pga hans jobb, og denne gang faller det på en dag han skal ha barnet. jeg vet det ikke skal være verdens undergang osv, at det går an å ''feire'' det hjemme på kvelden etter leggetid. men jeg blir så frustrert og lei meg fordi ting blir så låst, masete, tungt å ha eksens han som aldri forsvinner, tungt å være sjalu med dumme tanker. Det er bare så mye.. Jeg føler om jeg gjør det slutt så mister jeg min store kjærlighet, fortsetter jeg så blir livet mitt en kamp, en situasjonen jeg ikke ønsker å være i.. Jeg føler meg så knyttet til kjæresten min at det å gå virker så umulig, og fortsette virker ikke sunt, da føler jeg at jeg ikke kan bli fullt lykkelig.. men jeg føler at uten han kommer jeg aldri til å være lykkelig..

Beklager rotete innlegg, håper noen har råd.. Hvordan måle hvor mye som er positivt og hvor mye som er negativt? hva veier mest.. Jeg føler meg fanget i en situasjon jeg skulle ønske jeg aldri gikk inn i, men jeg takler ikke tanken på et liv uten kjæresten min.. er det noen som forstår hva jeg mener, og hvordan det føles?

[Mascuri]

Det første jeg må si er at jeg synes veldig synd på barnet,du liker han ikke særlig mye slik du brskriver han her.Det er ikke ungen sin skyld at du er med faren hans han kom først og du etter han er barnet du er voksen så skjerp deg.for det andre,det er en gyllden regel som man må ha i bakhodet når man inngår et forhold med noen som har barn det er at barna er og alltid vil være prioritert foran et hvert forhold.

Men jeg forstår deg at det er rotete ordninger fra forelrenes side.kan forstå moren er litt rar og masete,og slik jeg forstår det kan ikke du gjøre store forsndringer du kan prøve slik du har gjort i de siste årene men du kan ikke forandre andre,kun deg selv.Du virker ganske ung både i alder og til sinns.For å bli i dette forholdet krever dtort modenhet og forstålse for situasjonen og menneskene du snakler kun om følrlser.De kan forstås men de vil ikke hjelpe deg i denne situasjonen.

Du kan gå videre glemme denne mannen med et barn du på din side slipper å irriterr deg dag ut og dag inn mens han derimot kan få sjansen til å finne en mer moden person til seg selv og sin sønnsstabilitet

[Mascuri]

Beklager skrive feil pga mobilen.lykke til uansett

[aquiz]

"Kjipt" å ha barn, det kommer aldri til å bli lettere.

Forholdet går istykker hvis du ikke tar deg sammen og oppfører deg voksent.

Sett deg inn i hans sko og tenk hvor sårt det hadde vært om du hadde hatt et barn, og han hatet barnet ditt. Tenk deg frekke kællen som ble skuffet over å ha barnet i hele 14 dager i strekk...!? Du ser barnet ditt sjeldent og så kommer den frekke kællen og er skuffet over å ikke kunne få en valentinsdag?

[Gjest LonelyAngel]

Jeg skjønner deg. Jeg hadde heller ikke syntes det hadde vært så stas å gått inn i et forhold med en mann som har barn fra før og en ustabil ekskjæreste.

Kun du vet om han er verdt det.

[Gjest anonym]

Heisann.

Vært der er nå, og ikke noe kjekt. Var sammen med min x i 12 år, som hadde en sønn.

Orker ikke skrive om alt, men x hans har heldig slitsom. Kom og gikk som hun følte det passet henne. Ungen var super bortskjemt og frekk, såpass at han ikke var ønsket hos min venninners barn.

Vi hadde aldri ferie sammen, ikke en eneste en

Så jeg noe om sønnen ble jeg lynsjet, selv om jeg skulle ta del i sønnens oppdragelse..det var egentlig kun det positive jeg fikk si, aldri noe negativt.

Ble slutt takk gud for det:)

Lovet meg selv å aldri bli sammen med en som har barn,, og en slitsom x som man aldri blir kvitt.

Enden på visa er at jeg har møtt drømmemannen, som ikke har barn. Det snakker vi om å få nå..wii

Så tenk deg godt om før du forts dette forholdet ditt med han. Klart du er glad i han, men sannheten er at det blir ikke lettere. Blir verre den dagen du evt for barn med han.

[Gjest anonym]

Skrev fra en mob som oversetter litt for flittig..håper det uansett er forståelig å lese:)