Er så lei

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 16 år. Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg mange venner, som jeg nå savner veldig. Men så begynnte det å komme mange falske rykter om meg, jeg ble usikker og skyvet bort mange av vennene mine. Nå har jeg 2 venner. Jeg var en jente som hadde plenti å velge mellom, å nå har jeg 2. I år begynte jeg på vidregående og tenkte å få en ny start. Men sånn ble det ikke. Jeg har en venn i klassen, som ofte er hjemme fra skolen. Jeg vet at mange i klassen har snakket dritt om meg. Siden jeg og den vennen jeg har i klassen har litt sær humor. De sier vi er irriterende, men jeg skjønner ikke hvorfor for vi er jo ikke slik blandt de?

Jeg var så glad for å få en ny start etter 10. klasse, men det ble langt fra slik som jeg ville. Jeg har det akkuratt på samme måte, bare det er nye personer som missliker meg. Etter alt som skjedde på ungdomsskolen har jeg følt at ingen liker meg. Jeg har blitt skjenert som jeg absålutt ikke var før, og jeg har det utrolig vansklig for å få venner og folk til å like meg.

De to vennene jeg har er heller ikke det beste man kan finne. De fryser meg ofte ut, og finner på mye uten meg og lurer meg til å ikke være med de. Vi skulle på en konsert sammen, og hun ene skulle bestille biletter. Hun ringte og sa fra at hun hadde bestilt og jeg gledet meg veldig. Men 2 måneder senere, da alle bilettene var utsolgt, hadde de viss ikke bestilt til meg likevel. Dette er det dårligeste de har gjort, men det er mange små episoder også.

Jeg er lei av å bli behandlet som dritt. Når de krangler kommer de løpende til meg for å få trøst, men jeg får aldri noe tilbake. De driter vel i hva jeg har å si. Men jeg kan heller ikke miste dem for da har jeg ingen.

På ungdomsskolen var de veldig sjalu på meg. Jeg var den jenta som hadde alt. En perfet familie, mange venner, gutter som likte meg og jeg var pen. De begynte å slenge dritt til meg slik jeg skulle føle meg mindre verdt og jeg startet å tro på det de sa, senere begynte jeg også automatisk og snakke ned om meg selv slik de skulle føle seg bedre. Jeg sluttet også å vise følelser, jeg kommer aldri til å få meg en kjærste, for jeg tror ikke på hva de sier, alt positivt jeg får ser jeg på som tull og klarer ikke å ta det til meg. Ingen av de vet hvordan jeg har det og hva jeg tenker, for jeg er ekspert på å skjule hvordan jeg føler meg. Jeg smiler og ler hver dag, men egentig har jeg bare lyst å legge meg ned å gråte. Livet mitt var så perfekt før!!

Vil bare at jeg skal være den gamle meg som fikk nye venner hver dag og tørte og være meg selv.

Anonym poster: e35caad9f945b305a16cc8f9e80a0c81

[AnonymBruker]

Åh hjelpes, du er bare 16 år! Livet har såvidt begynt. For mange av oss er skoleårene en lidelse vi må komme oss gjennom, så løsner det etterhvert som folkene man omgås begynner å bli voksne.

Om du mister all motivasjon, ta for all del kontakt med helsesøster. H'n er der for å hjelpe i slike situasjoner også.

Anonym poster: b5a32652cb6aad4a1490f8fb7e3ba65a

[Gjest Gjest]

Lettere sagt enn gjort.... Men du må bare forsette å være deg selv, jenter i den alderen må trykke andre som de er sjalu på ned for å føle seg bitte litt bedre med seg selv siden de mest sansynlig sliter med selvtilliten. Du et forsatt ung, og har livet foran deg, videregående er ikke det viktigste i livet, tro meg, jeg vet hvordan du har det. Ikke vær lei deg for at du ikke har de vennene lenger som viste seg å være falske. Spar på de få du har som liket deg for den du er.

Søte deg, kjæreste får du, du er 16. Jeg fikk ikke mitt første kyss før jeg var 17 og mista jomfudommen da jeg var 20, og jeg er evig glad for det. Idag har jeg kjæreste gjennom 6år og en baby. Slapp av, ikke la slike folk ødelegge den positive spludrende personen du er.

[aquiz]

Begynn å gi litt faen i det som blir sagt... Er alltid det som har reddet meg.

Hele barndommen prøver man til sitt beste å passe inn i en flokk, men når du blir eldre så gjør du alt for å skille deg ut på et vis.

Det er ikke lett å være unik og ung, men du har sikkert noe mange andre vil være innerst inne! Motet til å være DEG og ikke en genser fra H&M.

[Kjempeliten]

Ungdommer kan være drittsekker!

Ta deg en prat med helsesøster/ungdomshelsetjenesten om hvordan du har det, og kanskje for å få litt tips og råd?

Ellers kan du hjelpe deg selv ved å kanskje prøve å være sosial andre steder. Bli med på frivillig arbeid, leir, organisasjoner som har møter osv.. Det er godt å komme seg litt vekk og møte nye mennesker. Og mennesker som er med på leirer/frivillig arbeid osv er der egentlig mest fordi de vil bli kjent med nye mennesker, og er derfor litt mer tolerante og åpne. Det har hvertfall jeg opplevd

Og ja, du er bare 16 år. Du trenger ikke tenke så nøye på kjæreste enda. Når du blir eldre, får møtt litt nye mennesker og sånn, så vil du nok finne deg en gutt som liker deg, og likeså venner.

En av mine beste venninner møtte jeg faktisk ikke før jeg var 21