Hvorfor er Nordmenn så innestengte, kalde og dårlige på det sosiale?

[AnonymBruker]

Ovenfor fremmede?

Ok, dette er ikke eksklusivt for Nordmenn, litt generelt for Nord, men har merket at spesielt vi Nordmenn er ille på det.

Har vært i Asia, Amerika(sør og nord), og store deler av Europa. Og det jeg merker er at Nordmenn på gjennomsnitt er grusomt "kalde" her hjemme. Fremmede snakker så si aldri med hverandre, man kan sitte på bussen, trikken, venteplass, osv. i en time uten at en eneste person sier noe. Small talk? Nei takk.

Når det kommer til sosialisering, så kan det virke som de fleste trives med de vennegjengene og bekjente de har hatt i alle år. Om det er noe sosialisering, så kan det ofte virke tvunget (folk fra jobb, og felles bekjente)

Hadde en del utvekslingstudenter i klassen, som alle mente at vi kan virke veldig avisende. Med unntak av når vi er fulle, da er alle "kompiser" med alle.

Hva er grunnen til dette?

Anonym poster: 7344d90e83ca37d59fc558a245d395e1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme inntrykk, men er fra Nord-Norge hvis det har noe å si.

Anonym poster: 75ef22c5bf72955b06c320e1f6a819ad

[AnonymBruker]

Jeg har ikke samme inntrykk, men er fra Nord-Norge hvis det har noe å si.

Anonym poster: 75ef22c5bf72955b06c320e1f6a819ad

Det har ABSOLUTT noe å si! Kystnære områder er mer åpne for kontakt med andre, det er min erfaring.

Anonym poster: 6dfad2e16e0d5c4d91c4cacf3272cf31

[AnonymBruker]

Fordi vi er verdenmestere i alt, må skjønne. Der kommer arrogansen in.

Anonym poster: 2e115c729d2f8bb2e70601a8f6ac8981

[cppdude]

En liten ting som jeg har merket på bussene; Når fremmede sitter inntil hverandre på bussen, og det blir ledig plass, så flytter den ene seg til den ledige plassen. Ingen ord utvekslet, selvfølgelig.

[Gjest Melk]

Har samme inntrykk. Skylder på mamma og pappa og besteforeldre osv. Det er de som har satt normene for hvordan vi skal oppføre oss. Jeg tror egentlig at hver enkelt av vår generasjon er seg bevisste på dette og tar litt initiativ. Det skal faktisk ikke så mye til for å hente frem et smil hos fremmede. Og Gud hvor godt det føles, for begge parter.

[Alina X]

Jeg kan si etter å ha bodd og reist til land langt unna at det kan være ganske deilig med folk som er litt avvisende. I enkelte land er det en slags usynlig regel om at døra ALLTID står åpen, og man får ofte ventet og uventet besøk i tide og utide. Det er ikke som i Norge hvis feks en venn av din vennine bare skal hente en koffert hos deg for så å dra 5min etter litt småsnakk, Nei, der blir vennen gjerne i ca 1 time og må få servert både mat og drikke..

Og jeg ser ikke helt BEHOVET med å snakke med folk på buss,trikk eller whatever.

MEN(det er alltid et men), så synes jeg det er utrolig kjipt med tanke på at vi er så lite sosialiserte om vi ikke er kanon dritings. Det er veldig vanskelig å bli kjent med andre nordmenn hvis det ikke er kl 02 om natta en lørdagskveld. Hadde vært litt kult om man kunne tørre å ta kontakt i dagligdagse settinger som feks når man handler på nærbutikken(jeg mener, du har sikkert sett de samme personene i år etter år uten å snakke med dem)slå av en prat med naboen, prate med noen som sitter i parken osv.

Det er med andre ord både negative og positive deler med å være så "kalde".Når man bare har reist og opplevd åpenhet i 2 uker så kan det virke som et paradis, men tro meg på mitt ord, når du har bodd i Afrika og opplever å ha besøk av folk som eter deg ut av huset og veldig lite privatliv pga konstant besøk, så er det IKKE like festlig.

[Gjest Lol]

"kalde" blir vel litt feil.

[AnonymBruker]

Sollys og kultur.

Anonym poster: ec436fe676b2d873055d5f5ac8b5096b

[AnonymBruker]

Litt lei av at den rolige og ordentlige sosialkulturen vår skal rakkes ned på. Faktisk ganske kjekt at folk først tenker om de er til bry.

Anonym poster: 2469a159013b2f849ee53653c397adfd

[Gjest Valiumsjunkie]

Fordi hvis noen er litt åpne av seg, eller smiler litt mye, så reagerer en hel haug nordmenn veldig negativt. "Hvorfor smiler du til meg??? Jeg kjenner deg jo ikke!" Hvem gidder da å smile bredt og hjertelig til en lukket, kjip nordmann? Man føler seg nærmest som en psykiatrisk pasient til tider. Nordmenn blir rett og slett skeptiske til at folk er hyggelige uten at det er baktanker med i spillet. (ja, jeg generaliserer)

[Gjest nobilian]

Ovenfor fremmede?

Ok, dette er ikke eksklusivt for Nordmenn, litt generelt for Nord, men har merket at spesielt vi Nordmenn er ille på det.

Har vært i Asia, Amerika(sør og nord), og store deler av Europa. Og det jeg merker er at Nordmenn på gjennomsnitt er grusomt "kalde" her hjemme. Fremmede snakker så si aldri med hverandre, man kan sitte på bussen, trikken, venteplass, osv. i en time uten at en eneste person sier noe. Small talk? Nei takk.

Når det kommer til sosialisering, så kan det virke som de fleste trives med de vennegjengene og bekjente de har hatt i alle år. Om det er noe sosialisering, så kan det ofte virke tvunget (folk fra jobb, og felles bekjente)

Hadde en del utvekslingstudenter i klassen, som alle mente at vi kan virke veldig avisende. Med unntak av når vi er fulle, da er alle "kompiser" med alle.

Hva er grunnen til dette?

Anonym poster: 7344d90e83ca37d59fc558a245d395e1

Kan bare snakke for meg selv; jævlig åpne, elskelige, kontaktsøkende og hyggelige mennesker er slitsomme i større doser, så idealet ditt er mardrømmen min.

Takk GUD at ikke alle idiotene på bussen skal prate. Hadde endt med nedsmelting for min del.

Endret 6. februar 2013 av nobilian

[Gjest Valiumsjunkie]

Litt lei av at den rolige og ordentlige sosialkulturen vår skal rakkes ned på. Faktisk ganske kjekt at folk først tenker om de er til bry.

Anonym poster: 2469a159013b2f849ee53653c397adfd

Ja, det er fordeler, mange ganger setter jeg pris på det også.

[Surriball]

Hvor har alle sammen disse forestillingene om at nordmenn er så kalde og utilgjengelige fra? Jeg er nordmann, og jeg har ingen vanskeligheter med å bli kjent med folk.

Men det er noen situasjoner hvor det ikke er naturlig å bli kjent eller prate med folk, ja. Som på bussen, med mindre noen allerede har kommet med en ice breaker som "hva er klokka" eller "har femmern gått?". Jeg har ingenting imot å slå av en prat hvis noen er ivrige, men selv tar jeg ikke initiativ til det.

Men i heisen der jeg studerer og ser de samme folka hele tida, selvfølgelig småprater jeg. Starter med et hei, og så bygger det på seg. Eller kolleger som henter kaffe ved samme traktern. Eller når folk introduserer meg for nye mennesker.

Poenget er, det er situasjoner det ikke er naturlig for oss å prate med fremmede. Jeg har opplevd at utvekslingsstudenter (det er mange av dem her jeg bor) prater til meg, ber meg om mail, nummer og inviterer meg på middag idet jeg går forbi dem på vei hjem fra butikken med fulle poser osv. Jeg synes det er ubehagelig, spesielt når det er menn som kommer med mange komplimenter (jeg tror det er vanlig høflighet i en del kulturer).

Hva med å oppsøke møtested? Det finnes haugevis av aktivitetshus og fritidsaktiviteter hvor man kan bli kjent med nye folk, og det er ikke vanskelig. Det er typiske situasjoner hvor man prater med folk. I slike situasjoner kan man invitere folk til å treffes andre steder.

Det handler om hvor det er kultur for å treffes og sosiale normer, og vi nordmenn liker ikke å plutselig måtte bli kjent med folk når vi holder på med noe annet eller er slitne og vil hjem.

[Alice123]

Jeg opplever det ikke slik.

Om normenn først har en felles plattform (hundeparken, skiløypa, forsinket tog, etc) så står jo ikke skravla stille.

Det er godt mulig jeg tiltrekker meg alskens folk, men jeg snakker med fremmede mennesker hver eneste dag. I dag har jeg snakket med en mann på T-banen og en dame jeg møtte på gata. Jeg starter skjeldent samtalen, men jeg smiler når jeg tilfeldigvis får blikkontakt med noen.

Jeg vil si vi er sjenerte, ikke kalde. Et vennskap med en normann er ikke noe overfladisk vennskap.

[AnonymBruker]

Kommer vel an på en selv. Norsk fra østlandet. Åpen og prater med de fleste. Kommer ofte opp i hyggelige samtaler med folk på buss, butikk, kontorer, heiser etc. Ett smil og en morsom kommentar sender norske meg ofte inn i hyggelige samtaler med andre nordmenn på de rareste steder. Noenganger beholdes kontakten og. Åpne deg selv så kommer folk til deg.

Anonym poster: b9973fffcc578f281663de0c62c396ec

[Gjest BettyBoop]

Jeg opplever det ikke slik.

Om normenn først har en felles plattform (hundeparken, skiløypa, forsinket tog, etc) så står jo ikke skravla stille.

Det er godt mulig jeg tiltrekker meg alskens folk, men jeg snakker med fremmede mennesker hver eneste dag. I dag har jeg snakket med en mann på T-banen og en dame jeg møtte på gata. Jeg starter skjeldent samtalen, men jeg smiler når jeg tilfeldigvis får blikkontakt med noen.

Jeg vil si vi er sjenerte, ikke kalde. Et vennskap med en normann er ikke noe overfladisk vennskap.

ja enig, men det er noe med at vi blir mer sosiale jo lenger vekk fra sivilisasjonen vi kommer, sånn når vi går tur i skauen eller går på ski da blir vi plutselig mer pratsomme med fremmede. merkelig det der

[Kjempeliten]

Utvekslingstudentene her gidder aldri å være med oss nordmenn. Når de har arrangementer, så inviterer de ikke de norske studentene.. kun noen få om de har blitt godt kjent med de.

Vi norske studentene inviterer jo både utvekslingstudenter og lokale på våre arrangement

Det er sikkert forskjellig fra sted til sted.

[Gjest Offensive Pie]

Jeg har hatt venner fra flere ulike land og ulike kulturer, og er enig i at det er mye lettere å bli venner med amerikanere enn med nordmenn, for eksempel. Det er imidlertid også tilsvarende enkelt å miste kontakt med en amerikansk venn - om de ikke ser deg ofte nok, finnes du ikke. Det samme kan ikke sies om en norsk venn. Har du først blitt venn med den jevne nordmann, skal det gjerne litt til før vennskapet opphører.

[Gjest Janus]

Jeg opplever ikke nordmenn som kalde, men heller sjenerte, usikre og innesluttet. Av en eller annen grunn er ikke det normalt med smalltalk og det er manuset nordmenn flest følger. Det skal sies at det er lokale variasjoner i Norge også.

Selv er jeg en ekstrovert introvert og tar gjerne kontakt med folk i hverdagen når jeg ser noen som er åpen for det og jeg selv er i humør. På mitt lokale treningssenter har jeg fått flere treningsvenner og venninner den siste tiden rett og slett bare ved å vise interesse for den personen. Ser du personen igjen kan det fort bli både en flørt og et vennskap ut av det.

Men å begynne å snakke med noen på bussen ut av det blå hører vel til sjeldenhetene, så sant det ikke oppstår en situasjon hvor vi har noe å snakke om.

Erfaringen min er at de aller fleste synes det er hyggelig når noen "ser de" og viser interesse for de. Legg også merke til hvordan nordmenn forandrer seg i andre sosiale settinger som for eksempel på fjelltur. Da er det plutselig nesten obligatorisk å stoppe for en liten prat. "Var det fint på toppen?"

Men hvorfor nordmenn er sjenerte og innesluttet er et godt spørsmål som jeg egentlig ikke har svar på.