Flytte på landet- fordeler og ulemper?

[AnonymBruker]

Har funnet en tomt jeg ser for meg kan bli utgangspunkt for drømmehjemmet. Nesten 10 mål til gi-bort pris.. selvsagt på bondelandet.

Selv om avstand til arbeidsplassen nesten firedobles vil reisetiden bli omtrent den samme! pga mindre trafikk. Det samme gjelder forsåvidt venner og familie- de vil bli lenger unna i avstand men ikke tid.

Er det andre som har flyttet "langt hjemmefra" som vil dele erfaring? Foruten lenger reisevei vil det svare seg økonomisk med alt av boutgifter da "alt" er langt rimeligere der oppe.

Det jeg ser jeg kan komme til å savne er nærheten til kjøpesentre og alt som finnes rett rundt hjørnet i dag, men med jobb i sandvika vil jeg jo ha anledning til å oppsøke hva det skulle være etter jobb.

Har alltid drømt om stor hage, kanskje ha noen høner og sånt.. er det naivt med sånne bonderomatiske drømmer? Hjelp til å se fordeler og ulemper taes imot med takk!

Anonym poster: 6f9b7bab54f46a479f9cdd98ea511ceb

[AnonymBruker]

Ikke naivt...Men det som er så trist med bondelandet er at hvis man kommer fra "byn" er innbyggerne gjerne kritiske til deg. Det er ikke kun ett eksempel jeg har på dette, men flere. Vanskeligheter med å få bekjente, sladrekjærringer. Rykter og misunnelse fordi noen skaper noe, og andre ikke.

Jeg er fra bygda, 2000 innbyggere, og jeg vil ikke tilbake.

Anonym poster: 24936adc27b8cbd153d4add4f91f9204

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke naivt med bonderomantiske drømmer

Positivt:

- God plass til livsutfoldelse (fri natur, stor eiendom)

- Sannsynligvis gode turmuligheter (greit for å lufte sinnet, hunden, barna)

- Billigere

- Tryggere

- Lette å utvikle kreativiteten

- Gode muligheter til å male og styre på med huset og eiendommen

- Trenger ikke å ta hensyn til naboer i like stor grad som i en byleilighet

- Mindre støy

- Jeg tror det er svært positivt for barn å vokse opp i et fritt og friskt område

Negativt:

- Kan være vanskelig å komme i kontakt med folk i nærmiljøet (ikke alltid tilfellle, og det er jo ikkje krise ettersom du ikke bor lenger vekke fra vennene dine tidsmessig)

- Mindre sentralt

Anonym poster: ee2fb5fe5087367a4f45ff4ce72d0844

[2shy]

Jeg er byjente og har bodd på bondelandet/bygda som innflytter. Det er flere ulemper og fordeler slik jeg ser det:

Fordeler.

- Rolig

- Friskere luft og natur

- Rimeligere

- Frihet til å ha dyr og gjøre mer som en vil uten å måtte ta hensyn

Ulemper:

- Bygdesladder, folk legger nesa si i alt. Du blir veldig "synlig". Jeg som er fra byen og har levd størsteparten av livet mitt i Oslo har litt problemer med å miste anonymiteten.

- Det å bo på bygda betyr ikke tryggere kår for barn. Tvert i mot kan det være mye mobbing og lite å ta seg til. Dette kan selvsagt skje overalt, men kriminalitet og "tull" skjer ofte på bygda.

- Usentralt og dårlig med servicetilbud.

Det kommer selvsagt helt an på hvor langt uttpå landet det er snakk om, men jeg har bodd på landet og brukt 1 time på å kjøre til byen. Dette var også i innlandet så det var svært kaldt om vinteren og ikke minst latterlige mengder med snø. Dårlig med offentlig brøyting. Men så kan man bo landlig til å bare ha 15-20 minutter kjøring til byen hvor man har alt man trenger. Dette er jo også ting å ta i betraktning

[AnonymBruker]

Sladder bryr meg fint lite. Det blir kanskje mer merkbart på mindre plasser, sånn sett er blokka jeg bor i i dag et lite samfunn i seg selv der baksnakking og mistenkelige blikk flyter over en lav sko.

Dessuten er jeg ikke så avhengig av å sosialisere, det er godt utbygd bredbånd i området så jeg blir ikke fullstendig isolert dersom naboene er pyton..

Barna har forlatt redet, så oppvekstmiljøet er ikke så viktig.

Når disse to punktene er eliminert sitter jeg igjen med en god følelse. Takk for innspill, kryper tilbake til tenkeboksen!

TS

Anonym poster: 6f9b7bab54f46a479f9cdd98ea511ceb

[AnonymBruker]

Om du har planer om barn er det negative kjøring kjøring kjøring og atter kjøring for å møte venner og for å gjøre noe som helst. Da jeg vokste opp i nabolag, gikk jeg ut døra og hadde 20 venner i 1 minutts gå avstand.

Det er derfor vi er på flyttefot fra landet, til et nabolag.

Anonym poster: 23f080316d8addae62e4facd99dd7fb0

[2shy]

Om du har planer om barn er det negative kjøring kjøring kjøring og atter kjøring for å møte venner og for å gjøre noe som helst. Da jeg vokste opp i nabolag, gikk jeg ut døra og hadde 20 venner i 1 minutts gå avstand.

Det er derfor vi er på flyttefot fra landet, til et nabolag.

Anonym poster: 23f080316d8addae62e4facd99dd7fb0

TS sine barn er voksne.

[AnonymBruker]

Vedlikehold og snømåking til dere spyr!

Anonym poster: 1681155ca6cdae5346e9b900c0746f82

[Alice123]

Jeg syntes det er FANTASTISK å bo på landet! Der kan jeg vase rundt naken i hagen så mye eg vil, spille så høy musikk så lenge jeg vil, jeg har ubegrenset med plass å boltre meg på, nærhet til naturen, frisk og god luft, klar stjernehimmel og jeg føler skuldrene senke seg ti hakk bare av tanken.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er FANTASTISK å bo på landet! Der kan jeg vase rundt naken i hagen så mye eg vil, spille så høy musikk så lenge jeg vil, jeg har ubegrenset med plass å boltre meg på, nærhet til naturen, frisk og god luft, klar stjernehimmel og jeg føler skuldrene senke seg ti hakk bare av tanken.

Nemlig! Jeg er drit lei av å måtte liste meg rundt etter klokken 23. Få regler om farger og utforming på alt fra dører, vinduskarmer, postkasser trykket nedover ørene. Fellesutgifter, fellesoppgaver og -gjøremål. For ikke å snakke om å sitte i kø halvannen time til og fra jobb hver j*** dag på en strekning på snaue tre mil. Og alt bråket! Sirener og trikkemas døgnet rundt. Helgene med nabobråk. Jeg vil ha litt fred og ro og kunne bestemme selv..

Og avstanden er som sagt overkommelig mtp venner, familie osv, men med mulighet for å kunne trekke seg tilbake er etterlengtet. At sandstrand og skog er rett utenfor døra lokker voldsomt. Er faktisk overrasket over å ha funnet en slik perle "rett utenfor" byen.

Blir nok en meglerprat i morgen!

Anonym poster: 6f9b7bab54f46a479f9cdd98ea511ceb

[Miss Lucky]

Har dere eller planlegger dere barn?

Jeg bodde på landet som barn og ungdom, og hatet det.

-Var lenge mellom hver buss.. så var ikke så lett å besøke venner.. med mindre jeg ville gå/sykkle 5-6km.

-Var generelt lite å finne på, og lite fritidstilbud. Eneste tilbudet var fotball, de som ikke drev med det satt bak den lokale butikken å røykte.

Nå som voksen og med tilgang på bil kunne jeg godt bod på bondelandet.. men velger å droppe det fordi jeg vil at sønnen min skal ha et bredere tilbud enn hva jeg hadde.

Etter at jeg har skrevet dette ser jeg at dere har voksne barn.. men det kan kanskje være til hjelp for andre som også lurer på å flytte på landet.

[Alice123]

Nemlig! Jeg er drit lei av å måtte liste meg rundt etter klokken 23. Få regler om farger og utforming på alt fra dører, vinduskarmer, postkasser trykket nedover ørene. Fellesutgifter, fellesoppgaver og -gjøremål. For ikke å snakke om å sitte i kø halvannen time til og fra jobb hver j*** dag på en strekning på snaue tre mil. Og alt bråket! Sirener og trikkemas døgnet rundt. Helgene med nabobråk. Jeg vil ha litt fred og ro og kunne bestemme selv..

Og avstanden er som sagt overkommelig mtp venner, familie osv, men med mulighet for å kunne trekke seg tilbake er etterlengtet. At sandstrand og skog er rett utenfor døra lokker voldsomt. Er faktisk overrasket over å ha funnet en slik perle "rett utenfor" byen.

Blir nok en meglerprat i morgen!

Anonym poster: 6f9b7bab54f46a479f9cdd98ea511ceb

Ønsker deg lykke til! :D

Jeg har bodd helt på landet før, men på grunn av fysiske utfordringer hos livspartner er vi avhengige av et brukbart kollektivtilbud. Jeg bor i et boligfelt så langt ut på landet som overhodet mulig, men jeg savner absolutt friheten med å bo pokkerivold og gjøre akkurat som jeg vil.

[AnonymBruker]

Da jeg bodde usentralt, savnet jeg veldig det å kunne gå på kino impulsivt en kveld, eller det store kulturtilbudet generelt i byen. Både å være publikum, og å delta selv på kurs etc på kveldstid.

Jeg bodde langt borti gokk et år, og av og til måtte jeg ha byhelger. Da leide jeg meg inn på hotell en helg, mdt i byen, og shoppet, gikk på konsert, var på pub med helt ukjente mennesker uten å bli pustet i nakken av bygdedyret. Fungerte, det også. Men ikke for lenger enn et år for min del. Jeg synes det ble litt problematisk å finne meg til rette blant folk. Savnet den åpenheten og den vidsyntheten man ofte finner hos storbyfolk.

Tror jeg kunne hatt det fint med en liten hytte på landet, og en liten leilighet i byen. Det beste av to verdener

Anonym poster: aad779db52d9a3ea854b3e6378c41697

[Sirah]

Jeg har flyttet fra byen og til landet (ca 1,5t) og jeg flyttet etter noen år nermere byen igjen Nå har jeg ca 40min å kjøre og det går helt fint. Kunne aldri tenkt meg å flyttet midt inn i byen igjen, men heller ikke mere usentralt enn jeg gjør nå.

Snakk med megleren du TS

[Bjørkeris]

Flyttet fra Oslo til gokk for 10 år siden, har bodd halve livet i by og halve på landet. Som voksen er landet å foretrekke. Jeg bor skikkelig i gokketigokkgokk. 4 timer kjøring til nærmeste by, men det er bare en time til nærmeste flyplass som tar meg dit jeg vil. Tar meg ca. 4 timer fra jeg forlater hjemmet til jeg er i Oslo.

Det er lett å komme i kontakt med folk her, mye lettere enn i byen der alle er opptatte av sitt og kjemper om å være mest fancy. Masse fritidsaktiviteter, det er bare å velge og vrake. Det virker som om det er foreninger for hver en minste hobby. Selv er jeg med i to og har mer enn nok med det.

Nærheten til naturen og det den tilbyr er for meg det viktigste. Det å våkne opp til fuglekvitter er noe av det beste jeg vet, det toppes bare av å sovne inn til fuglekvitter i armene til den jeg elsker.

Ren luft uten eksos er også utrolig deilig. Lukten av klær som har hengt ute til tørk og lukter av frisk natur er ubeskrivelig.

En vinter med stillhet som overgår alt annet. Mørket, stjerner, nordlys og morild skaper et tingelingland som bare finnes i eventyr. Likevel er det her, rett utenfor døra.

Nå kommer sola tilbake også, jeg kan se den skinne på fjelltoppene, og snart når den huset mitt. Da kommer sommeren med midnattssol.

Jeg tror ikke jeg kan få det bedre.

[Alice123]

Min mor som har bodd mesteparten av livet på landet, snakker mye om sladder og bygdedyr. Jeg har også bodd mesteparten av livet på landet, og bor nå som voksen i samme bygd som henne.

Jeg aner ikke hva sladder og bygdedyr er for noe. Jeg snakker aldri stygt om noen til noen, og om noen én gang i skuddåret snakker stygt om andre til meg, så vinkler jeg den omtalte situasjonen/personen om til noe positivt.

Kanskje jeg lever med skylapper, men jeg har aldri opplevd sladder og bygdedyr som noe problem.

[Bjørkeris]

Min mor som har bodd mesteparten av livet på landet, snakker mye om sladder og bygdedyr. Jeg har også bodd mesteparten av livet på landet, og bor nå som voksen i samme bygd som henne.

Jeg aner ikke hva sladder og bygdedyr er for noe. Jeg snakker aldri stygt om noen til noen, og om noen én gang i skuddåret snakker stygt om andre til meg, så vinkler jeg den omtalte situasjonen/personen om til noe positivt.

Kanskje jeg lever med skylapper, men jeg har aldri opplevd sladder og bygdedyr som noe problem.

Min erfaring er egentlig at man bestemmer selv om sladder og bygdedyr er et problem. Ikke noe anderledes enn i vennekretsen i byen eller på jobb.

[AnonymBruker]

Min erfaring er egentlig at man bestemmer selv om sladder og bygdedyr er et problem. Ikke noe anderledes enn i vennekretsen i byen eller på jobb.

Spørs litt på flere ting - for eksempel hva slags jobb man har, eller hvilke fritidsaktiviteter. Jeg, for eksempel, sa ja til å dirigere bygdas barnekor. Dette landet meg i en ganske komplisert sosial situasjon. Det var to sosiale leire i bygda - barn som var arvinger av bygdas hjørnesteinsbedrift sang i koret, og da var det andre som sluttet i protest, for eksempel. Og skulte på meg på butikken... Som dirigent ble jeg jo på hils med foreldrene til alle barna der, og da var det umulig å plassere meg i en av de sosiale leirene, og derfor vanskelig for folk å åpne seg for meg når de ikke visste hvor jeg sto sosialt...

Jeg syntes det var så godt å bli "usynlig" igjen da jeg flyttet inn til storbyen

Anonym poster: aad779db52d9a3ea854b3e6378c41697

[2shy]

Jeg tror det er veldig individuellt hvordan man takler å bo - uansett hvor det måtte være. Er man en person som trives godt i eget selskap, som er trygg på seg selv og ikke bryr seg om hva andre sier eller syns, så kan man bo hvor som helst. Er man en konfliktmaker som ikke takler at folk vet hvem man er og har meninger om hva du handlet på butikken - ikke flytt på bygda.

Og ja, du bør like å måke snø

[Ingeborg!]

Jeg flyttet fra Bergen til ei bygdekommune med ca 4800 innbyggere på andre siden av fjellet for 8 år siden. Har ikke angret ett sekund! Men det krever mye av en selv med tanke på integreringen. At det er vanskeligere å bli kjent med folk på bygda enn i byen har ikke jeg merket noe til iallefall. Har man barn anbefaler jeg at man blir med på det som er i fht skole og fritidsaktiviteter (bli med i FAU, engasjere seg i fotball, håndball, riding, kulturskolen, speideren eller hva nå enn barnet vil/kan være med på). Ellers er ofte organisasjons - og kulturlivet blomstrende, og det kan være en fin mulighet til å bli kjent med folk der. En kan jobbe som frivillig eller være med i politikken, gå på kurs som arrangeres eller på andre aktiviteter som er tilgjengelig - grensene lager du selv! I dag har de fleste kommuner gode nettsider, og der kan man finne masse informasjon om hva som forgår. Usentralt? Neppe! For dèt kommer jo helt an på hva man tenker på i forhold til hva. Her har vi mellom 2 og 3 timer til storbyene, og det er helt greit. Vi har butikker, skoler og barnehager, helsetjensester, pol, osv. Alt vi trenger med andre ord. I helgen skjer det ofe noe på hotellet, ellers er det konserter og/eller dans i nærheten med jevne mellomrom. Bygdedyret, finnes det? Isåfall merket jeg dèt i byen også. Nå lever vi tettere inn på lokalsamfunnet, på tradisjoner og kultur, naturen og årstidene, høytidene og hverdagen. Savner ikke byen i det hele tatt. Det som kan være negativt er ikke at alle vet alt om deg hele tiden - for det er ikke tilfelle. Men det at man er mer synlig i et mindre samfunn enn i storbyen, kan være en utfordring.

Endret 9. februar 2013 av Ingeborg!