Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.. Ja så er slutten nær..tror jeg.Det er så vanskelig det jeg går igjennom.har vært i et samboerforhold i ett og et halvt år.Hele tiden har vært turbulent,fra begynnelse til nå.Jeg har vært så forelska og blindet,at først nå begynner jeg å forstå at dette er rett og slett usunt.Jeg blei så sjalu.Han fortalte han ville være med meg,for han likte meg som person,men han er ikke forelska..Dette har lagt seg som et vondt sår på hjertet mitt..Jeg blei så ufattelig sjalu..bare det Er en jente i nærheten.Og jeg er så lei av meg selv,den personen jeg er blitt sammen med han.Jeg får ikke fred fra tankene mine(godt jeg fant KVINNEGUIDEN..)Hjertet mitt er i brann,fornuften sier avslutte det!!! åååååååååhhhh.. Jeg trenger sårt og høre om det er noen her som har opplevd lignende..Finnes det noen lett måte?(noe som vel egentlig er for dumt et spørsmål) Hjelp??

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Kjære deg, det er vondt å være sjalu. Og i ditt tilfelle er det jo ikke så rart hvis du aldri har fått noen bekreftelse på at han liker deg som kjæreste. Alle har vi behov for å høre at vi er noe spesiellt for den vi er forelsket i/elsker. Og visst du går rundt og er usikker på om han føler for deg som en venn eller kjæreste skjønner jeg at det er vanskelig.

Kan du ikke prøve å finne mer ut av dette da?

Det kan jo hende at han ikke skjønner hvordan du har det, eller at han ikke er så opptatt av hvilke ord han velger for å beskrive følelsene overfor deg.

Men visst det er slik at han egentlig ikke er forelsket i deg ville jeg nok gått ut av forholdet, for hva er det da å samle på....egentlig..?

Skrevet

Etter min mening,skal man aldri nøye seg med "nest best". Det gjelder både deg og han.

Er tydelig at ingen av dere har funnet den rette.... Og det er kanskje greit å være så ærlig med seg selv,selv om det er kjempe vondt. :cry:

Noen ganger fungerer man kanskje best som venner.

Synes du skal PRØVE å se lyst på det...dette åpner nye dører. La dette såret gro,og hiv deg utpå markedet igjen.

Er helt sikker på at det finnes noen som synes du er det flotteste i hele verden,og som elsker deg tilbake,som kjæreste.

Lykke til!

Skrevet

Hei.

Høres ikke ut som du har det lett nei...

Jeg ville gått fra han og prøvd å finne en som virkelig vil HA deg. En som er forelska i deg OG som liker deg som menneske. Enig med Bitte - nøy deg ikke med å være nest best..

Tror det er viktig når man er i forhold å ikke gå på akkord med seg selv. Har man det ikke godt over lengre tid; ta tak i det og se hva som kan gjøres med det.. Kan det ikke fikses på andre måter er det bedre å gå enn å bli..

Skrevet

MÅ man være forelsket for å gå inn i et forhold da? Og er det vanlig å fremdeles være det etter 1 1/2 år? Jeg har gått inn i flere forhold uten å være forelsket, uten at det har gjort noe. Enten er det jeg som har vanskelig for å forelske meg, eller så er det jeg som har en streng deffinisjon på forelskelse.

Dersom begge to har lyst til å være sammen, er glade i hverandre, og har det godt sammen, så syns jeg manglende forelskelse er en litt "rar" grunn til å gå sin vei. Den er uansett ikke evig.

Skrevet

Jeg er litt enig med det "kvinnen i hans liv" sier jeg.

Selv lever jeg i et svært godt ekteskap, uten at jeg noengang har vært forelsket i ham.

Vi har gått fra å være veldig gode venner, til å føle en dyp kjærlighet for hverandre.

Forelskelse er jo noe som likevel går over etter en periode, de følelsene som stikker enda dypere, er jo de som betyr noe.

Gjest Jo, jo..
Skrevet

Jo, jo..men dere forstår vel hva innsender mener?

Jeg kunne selv ha skrevet det innlegget og kjenner meg godt igjen. Det er ikke snakk om at man tror at det skal være topp forelskelse hele tiden.

LIkevel, når man går inn i et forhold, hvertfall jeg, har det jo gjerne kriblet litt i magen når jeg så den utvalgte! Jeg ville aldri ha inngått et forhold uten magekribling.

Min eks-samboer dumpet meg fordi han "følte ikke den samme forelskelsen mer". Klart det var tøft å høre..jeg har kommet helt over ham nå, 7 måneder etter. Han så på andre damer også...jeg ble sjalu og følte meg ikke som "kvinnen i hans liv". Jeg konfronterte ham med akkurat dette, og da så han seg nødt til å gjøre det slutt. Fordi jeg var mer seriøs enn ham...

Jeg tror det klokeste er å gå inn i sorgen og kaste seg ut på markedet igjen med tiden, slik en over her foreslo. Stakkars deg, det er veldig tøft i begynnelsen. Men du klarer det nok. Det verste er nok hvis man blir i et slikt forhold på tross av at det egentlig ikke er bra for en.

Du fortjener en mann som setter DEG som førstepri...ikke andre jenter!

Jeg håper at jeg selv møter en slik også. Min store skrekk nå er at jeg skal gå i samme "felle" en gang til.

Lykke til! :P

Skrevet

Det er ikke det at man skal være forelsket hele forholdet.. Men det å føle seg attraktiv overfor den du elsker.. Det har bare så mye og si for velværen.. Jeg får ta en dag av gangen.. Er bare så redd for at jeg kaster bort livet mitt i et forhold som er forventa og gå skeis..Takk for innspill.. Det er godt og få høre andres synspunkt på noe som for meg er et problem..Thanks :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...