Bryllupsmareritt!

[verene]

Så hendte det meg også da - disse marerittene som jeg har hørt er ganske vanlig når bryllupet nærmer seg.

Nå husker jeg ikke lenger detaljene (irriterende, hadde vært moro å skrevet det ned mens jeg ennå husket alt), men husker den fæle følelsen av at bryllupsdrømmen min raknet, sakte men sikkert. Essensen var ihvertfall at jeg rett og slett glemte hele greia :o , inntil en venninne spør meg "-du, skal ikke du gifte deg snart?". Av en eller annen grunn sitter vi på det tidspunkt et sted som ser ut som et møterom, og spiser gazpacho! :-?

Plutselig går det opp for meg at det jo er IDAG jeg skal gifte meg, og ingenting er klart! Kjolen er fortsatt i salongen (som jo er stengt), ikke har jeg tatt sol, ikke rekker jeg å ordne verken hår eller sminke siden vielsen starter om en halvtime. Grøss.. Det var kjemperealistisk også, jeg var superstressa og superskuffet om hverandre. Men febrilsk prøvde jeg å gjøre det beste ut av det.

Dro på meg en gammel, sort(!), fotsid kjole med spaghettistropper, den fikk duge. Håret ble snurret opp i en slags topp, jeg slang på meg litt sminke og løp av gårde til kirken. Hvor brudgommen var aner jeg ikke, han var visst underordnet her. Men nå er jo ikke drømmer kjent for å være logiske da..

Jeg våknet med et rykk, og det tok lit tid før jeg skjønte det bare var en drøm, og jeg kunne puste lettet ut. Puh!

Har noen av dere andre hatt lignende bryllupsmareritt ennå? Hvis ikke, beware - de er uhyggelige! :o

[*Lene*]

JAAAA

Her om natten drømte jeg at jeg kom til kirken, i kjolen min, men med en blå college genser trukket over...dessuten var håret mitt helt slett, og FETT :hår: Ikke stelt idet hele tatt. Jeg var smokka forskjøla, øynene røde og rennende! Da jeg kom på kirketrappa, fikk jeg bare beskjed om å sette meg ned sammen med de andre..der på en pinnestol i kirken sammen med "gjestene" De hevet ikke ett øyelokk da jeg kom inn engang..Ingen sa noenting...jeg var liksom "nobody" Så bråvåkna jeg bare...og kjente meg bare trist... :veldigsur:

Uff....jaja..godt det bare var en drøm da...fett hår og college genser over brudekjolen..

[Gjest Anonymous]

He-he...

Jeg har hatt et par sånne allerede jeg også.

En natt drømte jeg at vi giftet oss i en sal inne på den barneskolen jeg har gått på. Seremonien varte og rakk i det uendelige. Og lenge før vi skulle fram og knele ved alteret var det et stort mannskor som dukket opp og stilte seg i veien slik at foreldrene våre og ingen av de andre som var til stede kunne se oss.

For å gjøre det enda bedre begynte mannskoret å synge DDEs "Vinsjan på kaia" :o :o :o

Jeg ble ganske sint i drømmen og ropte til sangerne noe sånt som at: -Hei, vi prøver å gifte oss her.

Vi får håpe ingen av oss er sanndrømte...

[-ida-]

Jeg har nok noe å glede meg til skjønner jeg.

[Isiselin]

Hadde også en av disse fæle drømmene denne uka. Det begynte med at jeg kom på frisørsalongen på bryllupsdagen. Jeg fikk ikke sett meg i speilet før hun var ferdig og da jeg fikk se i speilet hadde hun satt håret mitt opp på Marge Simpsonvis med en diiiiger rosa sløyfe i! Jeg fikk panikk og ba henne om å fjerne gærnskapen, men da var det så kort tid til bryllupet at jeg ikke fikk tid til å få noe nytt så jeg måtte ha den fæle frisyren.

Da vi kom til bryllupslokalet var det rosa overalt! ALT var rosa og mye verre enn Trista og Ryans rosa bryllup. Plutselig ble jeg ropt opp på scenen og drømmen tok en dramatisk vending mot Idol!! :o

Jeg ble stilt opp på rekke sammen med mange andre nydelige brudepyntede damer. De hadde ikke diger rosa sløyfe i håret. Jeg ble fortalt at jeg nå skulle holde tale til BB'en min og det skulle de andre også og så skulle han stemme ut de dårligste og ta den beste til kone. Problemet var bare at jeg ikke hadde forberedt noen tale!!

Jeg mumlet og hakket og stammet og strevde og var sikker på at han ikke kom til å velge meg!

Og heldigvis våknet jeg akkurat da! Fy søren for en drøm!! Skikkelig panikkartet var det å stå på den scenen!

Håper det ikke blir så veldig mange slike drømmer til!

[verene]

Er det mulig?!

Og verre skal det vel bli, etterhvert som det nærmer seg.. :o

[skogeki]

Å ja da, bryllupsmareritt har jeg hatt flere av. I forrige uke drømte jeg at jeg falt inn i en "tornerosesøvn" nå tre måneder før, og sov frem til dagen før DAGEN. Ingen hadde kommet på å vekke meg (ikke min kjære engang), før jeg fikk en telefon fra en bekjent som spurte: "Du, når var det du skul du gifte deg igjen?" Da det gikk opp for meg at det var dagen etter fikk jeg fullstendig panikk, og greide ikke gjøre noe konstruktivt. Var trøtt som en strømpe, etter så mange måneders soving . Ikke fikk jeg hjelp av noen heller. Kjolen var fortsatt hos sydamen, ikke hadde jeg fått bestilt frisørtime, ikke hadde jeg avklart endelig med cateringen, ikke hadde jeg fått bestilt bryllupskake eller spurt noen kakebakere. Jeg stresset som et uvær, og alle rundt meg var helt likegyldige og sa at jeg ble nok gift til slutt, etterfulgt av en liten, spotsk latter. Så var det noen som hvisket meg i øret at jeg kunne ta det helt med ro, for det var ikke 18. juni (dagen før dagen), men 18. mai, så jeg hadde fortsatt en måned igjen. Ble lettet akkurat idet jeg våknet... Puh!!!

[Scorpina]

Usj.....vel, jeg hadde en drøm ang min kjære da. Drømte at han fikk maaange sms'er på mobilen sin og etter en stund spurte jeg om hvem de var fra. "Jo, de er fra XXX" svarte han SÅ eplekjekk og ekkel liksom. "Hva??????", svarte jeg helt råfortvila, hva skjer med bryllupet da?? Må vi avbestille eller?" - Vel, det driter nå JEG i svarte han ENDA mer sleipt og eplekjekk, mens tårene mine rant og rant.

Jeg husker jeg tenkte i drømmen "hva vil skje med brudekjolen som mamma skal sy. Klærne til min mann og hans forlover som også snart er ferdig. Kaken som er bestilt".....ja, ALT!!!

Har hatt flere drømmer der min kjære har funnet seg en ny dame - jeg er råfortvila - griner i bøtter og spann og der han er RÅsleip og RÅekkel. Jeg fortalte en gang èn av de drømmene til han og det endte jo med at HAN ble råfortvilet over at jeg hadde slike drømmer.....

...ufff.....hvorfor SKJER dette? Hvorfor drømmer man bare sånn elendighet???? :cry:

[*marte*]

Hadde en slik drøm i natt, stress og elendighet! Har allerede skrevet om det i boka mi, så gidder ikke å gjenta meg selv her. Ville bare si at det er deilig å se at jeg ikke er den eneste som er litt stressa i søvne

[Gjest Tex]

Jeg drømte her en natt at kvelden før bryllupet ringte alle gjestene etter tur og sa at de ble forhindret fra å komme i bryllupet......

[*Lene*]

Usj.....vel, jeg hadde en drøm ang min kjære da. Drømte at han fikk maaange sms'er på mobilen sin og etter en stund spurte jeg om hvem de var fra. "Jo, de er fra XXX" svarte han SÅ eplekjekk og ekkel liksom. "Hva??????", svarte jeg helt råfortvila, hva skjer med bryllupet da?? Må vi avbestille eller?" - Vel, det driter nå JEG i svarte han ENDA mer sleipt og eplekjekk, mens tårene mine rant og rant.

Jeg husker jeg tenkte i drømmen "hva vil skje med brudekjolen som mamma skal sy. Klærne til min mann og hans forlover som også snart er ferdig. Kaken som er bestilt".....ja, ALT!!!

Har hatt flere drømmer der min kjære har funnet seg en ny dame - jeg er råfortvila - griner i bøtter og spann og der han er RÅsleip og RÅekkel. Jeg fortalte en gang èn av de drømmene til han og det endte jo med at HAN ble råfortvilet over at jeg hadde slike drømmer.....

...ufff.....hvorfor SKJER dette? Hvorfor drømmer man bare sånn elendighet???? :cry:

Merkelig..Slike drømmer har jeg og harr..2 stk faktisk!

[¤Tiili¤]

Jeg og er begynt med marerittene...Husker ikke alt, men det var noe med at kjolen min var blirr for stor, slik at bhèn viste, så jeg tok på meg en svart pologenser under brudekjolen! Frisøren hadde glemt at hun skulle pynte meg, så jeg vart ikke pyntet, når jeg kom til kirken, var det et annet bryllup som pågikk, for presten hadde glemt at vi skulle gifte oss....grøsse.... :hår: :hår:

[Chiquita]

Vel, den drømmen jeg hadde i natt var bryllupsrelatert, men ikke så ille at den kan betegnes som "mareritt", men ille var den alikevell...

Jeg drømte jo "selvsøgt" at det var bryllupsdagen da, og alt gikk helt fint -kjolen passet, blomstene var fine, ringene var perfekte, fotograferingen gikk fint, og vi kom oss i god tid til kriken.

Men... PÅ vei opp til alteret, så "løp" vi opp midtgangen... Hadde ikke tid til å gå "pent og rolig" eller noe...

Vielsen gikk like fint, og på vei ned sa jeg til meg selv at jeg måtte prøve å holde oss litt igjen, så vi ikke løp ned.

Hva tror dere skjedde?

Selvfølgelig LØP vi ned også...

Så stoppet vi på kirketrappa for å hilse (og ta imot gratulasjoner) av de som var tilstede i kirken, men det var ingen som ville gratulere oss der vi stod på kirketrappa.

Så da bestemte vi oss for å gå innenfor døra, men det var ingen som hilste på oss da heller - ikke engang foreldrene våre :o

Vi gikk ut på kirkebakken for å "mingle" litt med gjestene, men det var akkurat som om vi var som luft for dem :-?

Så hadde jeg tydeligvis fått nok, for da våknet jeg

*klem*