Dyspraksi(?)

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har lenge lurt på om jeg sliter med noe som kalles dyspraksi. Har alltid vært klønete, en slik som snubler i mine egne ben, mister ting i bakken, og stadig går på noe. Kan fortsatt ikke skjære opp mat på en pen måte, og skal jeg sminke meg, må jeg ta meg god tid så jeg rekker å tørke bort ujevne forsøk. Skriver eller tegner jeg for hånd, ser det ut som uryddig kluss.

Fungerer ellers greit - er ganske kreativ, og lykkes godt i teorifag. Det har alltid vært en stor kontrast mellom mine mentale og fysiske evner. Kunne lese og regne(pluss og minus) lenge før jeg begynte på skolen, men lærte stort sett ikke å knytte skoene, sykle og lignende før etter at de fleste andre hadde kunnet det i alle fall ett år. Hadde visst dårlig balanse, kunne knapt ta i mot eller kaste en ball...

Spørsmålet er: Er det vits i å utrede dette når jeg har gått så lenge med det? Det finnes jo ingen kur. Føler at jeg tar ressurser som heller skulle vært brukt på noen som er yngre eller har mer alvorlige problemer. I tillegg føler jeg at nok en utredning vil tære på mine egne krefter...

Samtidig bekymrer jeg meg for at andre tror at jeg er lat når jeg har så dårlig motorikk, eller enda verre - at det gjenspeiler mine mentale egenskaper...

Er det noen andre her som har dyspraksi eller mistenker at de har det? (Eller har barn som har det?) Noen tips til å takle hverdagen?

Anonym poster: d980aa96cf746353e9843e5b885e5c64